Rød Ungdom - Mimir Kristjanson |
Du er her: StudentTorget / Studentpolitikk & Samfunn |

ST intervjuer lederne for ungdomspartiene før kommunevalget '07 |
StudentTorget har møtt lederne for de 8 største ungdomspartiene i Norge for å høre deres synspunkt på ulike aspekter av norsk studentpolitikk. |
Skrevet av: Kristian Meisingset |
Publisert: 20.08 2007 |


Rød utdanningsfrihet
- Vi må skape en sosialisme som ikke er hentet fra Kina. En sosialisme som setter demokratiet i høysetet. Mimir Kristjanson er leder i Rød Ungdom (RU), det eneste revolusjonære ungdomspartiet i Norge. Han synes det er ”jævlig kjekt” (med Stavanger-dialekt), fordi det ”e masse bra, koselige og ressurssterke folk”. - De har gått på møter siden de var 15 år, og foreldrene deres gjorde det samme. Også mine foreldre var kommunister hele livet. Men Kristjanson mener ikke at det er et lett valg å bli med. - Mange rundt en, for eksempel lærere, sier at det er galskap. Så har man bestemt seg for å bli med, er det et tegn på at en er engasjert.
Folkelig motmaktRUs mål er å kombinere et parlamentarisk flertall, som skal gjennomføre store endringer, med et utenomparlamentarisk arbeid. - Det er viktig å bygge opp en folkelig motmakt. Folk må styre selv. Det holder ikke at du har lært på en studiesirkel at folk har objektive interesser som du forsvarer. Folket må faktisk støtte det. Arbeiderpartiet hadde en gang dette i arbeiderbevegelsen, men den demobiliserte de – og gikk dermed fra å være reformator til å bli forvalter. Han tror dette er mulig å oppnå, men sidestiller egen bevegelse med høyrekreftene. - Jeg misunner ikke Torbjørn Røe Isaksen. De virkelige høyrekreftene, markedsfundamentalistene, motstanderne av velferdsstaten, er like marginale som RV ute blant folk. Selv om de får langt større gjennomslag for sin politikk, såklart. Han mener at til tross for at veien frem til det sosialistiske folkestyret er lang, finnes det mange viktige delmål på veien. Et av dem handler om høyere utdanning. LES OGSÅ: Slagord på russekortet
Alle skal ha like muligheterRød Ungdoms viktigste mål med høyere utdanning er at alle som vil skal kunne ta det. - Slik er det på papiret i dag. Men statistisk viser det seg at de norske klasseskillene reproduserer seg. Hvilken sosiologisk klassebakgrunn du kommer fra bestemmer hvilken utdannelse du tar. Å ta høyere utdanning må bli et reelt valg. Kristjanson snakker bestemt. Jeg møter aldri noen med større rettferdighetssans enn ekte sosialister. Samfunnet er ikke rettferdig før alle kan gjøre alt. Og alle strukturer diskriminerer og forskjellsbehandler. Men han er pragmatisk når det kommer til målet med høyere utdanning. - Det har tre formål. Vi må forske, samfunnet trenger den utdannede arbeidskraften og folk har behov for å realisere seg selv gjennom høyere utdanning. LES OGSÅ: Kristin Lavransdatter - Kransen
Masse cash til studenteneOm Kristjanson er historisk materialist glemte jeg å spørre om. Men det første han nevner når det kommer til virkemidler er materialistisk. - Den første biten er den materielle. Heltidsstudenten må realiseres. Djupedal men er at studentene studerer for lite. Vi mener at studentene jobber for mye ved siden av. - Hvor mye skal studentene få? - Vet ikke. Sikkert masse penger. Vi har ikke så edruelige forslag i vårt parti. Han ler. - Men det viktige er at man skal kunne leve av studielån. Det er umulig i dag. Kristjanson kobler dette til en elendig studentboligpolitikk. - Det koster fort 3-4000 kroner å bo. Uten strøm. Én uheldig fyllekule koster en tusenlapp, og dermed blir resten av måneden lutfattig. Ikke bare gir det dårlig velferd, det gir dårlige utdanningsresultater. Regjeringen har vært en vits.
Å lære seg selv å kjenneMen den andre biten Kristjanson trekker frem – som han mener er desto mer interessant enn den første – er ikke materialistisk. Den handler om hvordan studiet legges opp, og den handler om hvordan studentenes frihet har blitt innskrenket. - Jeg gikk på samfunnsøkonomi i to år. Det var obligatoriske emner, innleveringer, pensum og oppmøte. Det er veldig dårlig. Man har fjernet skillet mellom student og elev. Han mener at å være student handler om mer enn å lese, nemlig å lære å ta ansvar for eget liv. Derfor vil han tilbake til større studieenheter enn 10-20 studiepoeng og færre prøver. - Det burde være selvsagt at man skal lære å bli selvstendig på universitetet. Men da må man få disponere egen tid, og man må selv få velge faglig fokus. Han peker på at fag gjerne har en politisk dreining. - Samfunnsøkonomi har et pensum som er direkte nyliberalt. Man lærer gitte konklusjoner, ikke å finne dem selv. Et annet eksempel er et ulandsøkonomiemne jeg tok. Det var umulig å komme dit, ønske betingelser for lån til fattige land, og få god karakter.
Studentene skal frigjøresJeg begynner å se sammenhengen. Revolusjon er nødvendig for å frigjøre folket. Endringer i høyere utdanning er nødvendig for å frigjøre studentene. De neste regimene som skal senkes er prøvingsform- og karakterregimet. - Valgfriheten må stå i sentrum. Folk kjenner seg selv, og vet selv hvordan de lærer best. Da må de også få velge prøvingsform selv. På samme måte som arbeidsplasser må utdanningssystemet bli fleksible i forhold til rapportering. Det neste er karakterene. - Karakterer evaluerer folk dårlig. Det sier ingenting om dem. - Hvilke andre evalueringsformer vil du ha? - Det er det ingen på venstresiden som har fasitsvaret på. Det må prøves ut. Kanskje attester eller mappeevaluering. Jeg kan få bare A-er, men være udugelig i Statistisk Sentralbyrå. For dem vil et sammendrag av masteroppgaven og et par sensorvurderinger være mer verdifullt. Dette er ikke bare en pragmatisk, men også en ideologisk kritikk. - Ideologien spiller inn. Ei jeg kjenner hadde politiske meninger som tilsvarte stryk for en sensor. Selv har jeg hatt et styremedlem i Civita som sensor. Klart han var uenig med meg om fagforeningers rolle!
Fakta Mimir Kristjanson-Vært leder i Rød Ungdom siden i fjor.
|