Sverre Vigeland Lerum (26), som nå studerer master i Sosiologi ved Universitetet i Oslo, var vinteren 05/06 på utveksling i Berlin. Vigeland Lerum trivdes veldig godt, og opplevde også oppholdet som svært økonomisk gunstig.
- I Berlin var jo både husleien og levekostnadene mye billigere enn i Norge, samtidig som jeg mottok 2000 kroner mer i måneden enn hjemme. Jeg var også så heldig at jeg fant et både billig og bra språkkurs, noe som gjorde at jeg sparte mange penger der. Faktisk hadde jeg i løpet av utvekslingssemesteret spart meg opp en pen liten sum, sier Vigeland Lerum.
Det definitivt største utvekslingsprogrammet i verden er Erasmus. Dette programmet ble startet i 1987, og fungerer som et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i Europa. Erasmus er først og fremst tilpasset delstudier i utlandet, både for bachelor- og masterstudenter, hvor avtalene blir inngått mellom ulike fagmiljøer. Oppholdet kan altså variere fra 3-12 måneder, og skal inngå i en hjemlig grad.
Alle studenter som velger å studere på et Erasmus-program mottar, i tillegg til den ordinære støtten fra Lånekassen, kr. 1900 pr. måned (dette beløpet varierer alt etter hvor mange som studerer på programmet). Det lønner seg derfor å sjekke med din studieveileder hvilke avtaler som finnes på ditt fag.
Sett deg godt inn i reglene
Før man reiser på utveksling, er det lurt å sette seg godt inn i lånekassens regler. Spesielt ved avleggelse av en hel grad er det viktig å forsikre seg om at den ønskede utdanningsinstitusjonen faktisk er vurdert som støtteberettiget av Lånekassen. Foruten dette må utdanningen være av tilsvarende kvalitet og lengde som på et norsk universitet.
Noe av det beste med Lånekassen er at uansett hvor i verden man ønsker å studere, så sant utdanningen er godkjent, så er basisstøtten den samme (for 2009: 87 600 i lån og stipend). Dette vil si at dersom man reiser til et såkalt lavkostnadsland, vil denne summen utgjøre mye mer enn i Norge.
Lånekassen gir også stipend på kr. 16 130 til forberedende språkkurs dersom studiene avlegges i et ikke-engelskspråklig land (gjelder ikke Sverige og Danmark). Språkkurset må da vare i minst fire uker, med minimum 15 timer undervisning i uken. Dette språkstipendet gjelder imidlertid bare for dem som skal ta delstudier(et semester) i utlandet. Språkstipendet er heller ikke knyttet til en spesiell institusjon, og det kan derfor lønne seg å undersøke hvilke språkskoler som er best både når det gjelder pris og kvalitet. NB: Det du ikke bruker på språkskolen, får du beholde selv!
Desverre, vil mange si, er ikke alle land som Norge. Enkelte land, og da spesielt England og USA, har ikke det samme finansieringssystemet av høyere utdanning som Norge, noe som betyr at flere prestisjetunge skoler opererer med skolepenger.
Lånekassen kan imidlertid dele ut kr. 109 950 pr. år i skolepengestøtte(lån og stipend varierer etter master/bachelor), samt et tilleggsstipend på maksimalt kr. 59 440. Skulle imidlertid skolepengene overstige kr. 169 390 må dette beløpet dekkes av egen lomme.
Les mer om Lånekassens regler for utdanning i utlandet her: http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Utland/
LES OGSÅ: Line tar en master i ledelse i motehovedstaden Milano
Mye penger, mange søkere
Internasjonale stipend (IS) i Norges Forskningsråd administrerer i hovedsak stipend til PhD studenter, men har også stipendordninger for utenlandsopphold som er tilrettelagt for masterstudenter. Dette gjelder spesielt E.ON Ruhrgas programmet, som gir stipend til studenter innenfor rettsvitenskap, statsvitenskap og økonomiske fag, samt RWE Deas Musikkprogram.
Kristing Eikeland Johansen, rådgiver hos Forskningsrådet, sier stipendordningene deres er meget populære blant studentene. IS bevilger stipend til om lag 50 masterstudenter i året, som hver får kr 35.000 for ett semester. I tillegg kommer selvfølgelig Lånekassens ordinære støtteordninger, sier Eikeland Johansen.
- Han ønsker også å legge til at studentene får et unikt innblikk i tysk språk og kultur, samtidig som professorene ved de tyske universitetene er særdeles fornøyd med innsatsen til de norske studentene.
For mer informasjon, les:
