Ved NTNU må alle profesjons- og masterstudenter gjennom samarbeidsemnet Eksperter i Team for å lære å løse prosjekter på tvers av de faglige grensene. – Arbeidslivet i dag krever nye måter å organisere seg på mener Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

Eksperter i Team


✔ NIFU STEP kartla i 2005 i hvor stor grad EiT-studentene mente å ha tilegnet seg kompteanse som kan være nyttig i arbeidslivet. Her fant de at gruppesamarbeidet hadde gitt studentene verdifulle erfaringer og ny innsikt, som studentene vurderte som nyttig i forhold til fremtidig jobb. Over halvparten av studentene anså utbyttet fra det tverrfaglige arbeidet som relevant for det senere arbeidslivet, og over 70% mente det ville være viktig å kunne samarbeide i grupper i arbeidslivet.

Hvert vårsemester går studenter fra hele spekteret av studieprogrammer ved NTNU sammen om å løse tverrfaglige problemstillinger.

– Det vil si studenter tilhørende alt fra utøvende musikk via språkvitenskap, sosiologi, biologi, medisin og arkitektur til sivilingeniørstudenter, forteller Bjørn Sortland leder for Eksperter i Team (EiT).

Tanken bak emnet er at studentene allerede i studietiden skal bli vant til å samarbeide med folk som er ulik en selv. Dermed kan man unngå mange av kampene mellom fagprofesjoner som man stadig hører om i arbeidslivet.


 

Etterspurt av næringslivet

Bakgrunnen for at NTNU i 2001 satte i gang det tverrfaglige emnet, var en sterk etterspørsel fra næringslivet etter samarbeidskompetanse.

– Eksterne samarbeidspartnere er interesserte i arbeidsmetodene NTNU har for å trene studentene i samspillskompetanse, sier Sortland.

Blant annet har Statoil, Det Norske Veritas, Siemens og Accenture vært involverte i EiT-prosjektet. Næringslivsaktører som disse tilbyr dessuten reelle prosjekter som studentene løser ved å ta i bruk den enkeltes spesialkompetanse. Gjennom teamarbeid skal studentene oppnå økt innsikt i egne allmenne kompetanser og få erfaring til å bidra med sin fagkompetanse i løsning av en felles oppgave.

Mens noen har positive forventninger til å samarbeide med studenter med en annen fagbakgrunn er andre skeptiske til å bli tvunget til tverrfaglig samarbeid. Studentenes evaluering viser imidlertid at erfaringen er bedre enn forventet.

– Vi får ofte tilbakemeldinger fra tidligere studenter som nå er ute i arbeidslivet, og som forteller at det de lærte i EiT er meget relevant i arbeidshverdagen, sier Sortland.


 

Det beste fra flere yrkesretninger

– Fordelen ved å være i stand til å samarbeide tverrfaglig er at man kan hente ut det beste fra flere verdener. På den måten kan man skape verdi og gode produkter, sier tidligere NTNU-student Ketil Velle.

Velle var student i EiT våren 2008, og jobber i dag som IT-konsulent for BEKK Consulting i Oslo. Å ha evnen til å jobbe tverrfaglig var den viktigste lærdommen han tok med seg fra emnet og inn i arbeidslivet.

– Som konsulent må jeg ofte samarbeide med kunder som ikke har samme tekniske bakgrunn som meg. Da er det viktig for begge parter å kunne ordlegge seg på en måte som begge kan forstå.

Dette var også en av de største utfordringene Velle møtte i EiT-samarbeidet. 

– Mange fagfelt har sine ord og uttrykk som kanskje kan virke naturlige for dem, men som personer innen andre fagfelt ikke har noe forhold til, sier han.

Gruppa Velle deltok i var satt sammen av studenter fra datateknikk, kommunikasjonsteknologi, psykologi og produktutvikling. Sammen jobbet de med et prosjekt rundt pasientjournaler kalt ”Min Journal”.


Før EiT-samarbeidet hadde den tidligere NTNU-studenten ingen erfaring med tverrfaglig samarbeid. Han tror at studenter generelt ikke er flinke nok til å se verdien i å kunne samarbeide tverrfaglig.

– En del kan sikkert ha et litt for snevert syn og helst like å ”jobbe med sitt”. Men ved å jobbe mer tverrfaglig kan spennende og nyskapende resultater oppstå og arbeidet blir ofte bedre enn hvis ikke denne tverrfagligheten var tilstede. 

LES OGSÅ: Å endre karrierevei - erfaringer og refleksjoner

 

Økende behov

Også hos Handelshøyskolen BI er tverrfaglig samarbeid sentralt i både forskning og undervisning. Førsteamanuensis Tom Rosendahl ved Institutt for ledelse og organisasjon, mener at behovet for denne samarbeidsformen øker stadig.

– Arbeidslivet i dag krever nye måter å organisere seg på og det er viktig å kunne jobbe på tvers av kulturer, fagområder og landegrenser, sier Rosendahl.

Han mener arbeidsmarkedet preges av nye generasjoner for organisering, produksjon og tilrettelegging.

– Problemstillinger i dag er så komplekse at de krever løsninger fra flere fagområder. Man sitter gjerne i team og skal samarbeide om samme problemstilling. Det kan være folk fra ulike fagområder i hele verden som skal jobbe sammen, sier han.


Denne endringen kan ses i flere industrier, og Rosendahl mener at NTNUs tilbud i den sammenheng er kreativt og nyskapende.
Hos BI har blant annet ledelses- og organisasjonsfagene fokus på å samarbeide i team, samtidig som denne formen for kompetanseutvikling integreres i flere andre fag.

– Med et fokus på å samarbeide på tvers av faglige grenser blir man mye mer effektiv, og det får opp kreativiteten i det en driver med. Ikke minst er det mer økonomisk, og et slikt samarbeid gir bedre resultater. Det er en rekke fordeler ved dette fokuset på å jobbe i tverrfaglige team, rett og slett, sier Rosendahl.