En strikker anno 2010 vitner om en oppriktig og kjærlighetsfull lek med tradisjonen.

– Det er jo ikke sånn at det lønner seg økonomisk, men det er så kult!, sier bookingagent og strikkeentusiast Anita Halmøy Wisløff (26).

– Det beste er å begynne med et par pulsvarmere eller en lue på rundpinne. Da blir man gira på å utvikle seg.

Strikking har spilt varierende roller på forskjellige lass av historisk gods, og ser aldri riktig ut til å forsvinne. Det var en naturlig del av 1980-åras mønsterdille, og går vi lenger bakover i tid, var det et like naturlig ledd i selvbergingen under andre verdenskrig. Ytterst nødvendig og dessuten oppbyggelig for god pikekarakter på det sene 1800-tallet, og faktisk en seriøs herreprofesjon i middelalderen.

Kvinnelig familieomsorg på 1950-tallet, en motkulturell bølge blant politisk bevisst ungdom på 1960-tallet – og  hva er vel strikketøyet anno 2010? Bloggmateriale, kafésyssel, verktøy for samtidskommentarer og et selvbevisst tilbehør. Traust møter hipt, og interessen er atter økende.


 Første trinn: Pulsvarmere i grovt garn


Lær deg opplegg, rettstrikking og felling, kjøp et nøste eskimogarn. Legg opp 25 masker på pinne nummer 9. Strikk rettstrikking til du har ca. 17 centimeter. Ta mål rundt håndleddet. Fell løst av, og strikk en til. Sy langsidene sammen fra rettsiden, og fest garnendene.

LES OGSÅ: Skjermavhengighet og konsekvenser av for mye skjermbruk - med psykolog John Petter Fagerhaug | Studentopplysningen


Hvorfor strikke?

Men hvorfor strikker vi i 2010? Avkobling, skapertrang eller flørt med tradisjonen?

– Det blir vel en kombinasjon, og selve sysselsettingen har jo en verdi. Selv begynte jeg å strikke da jeg skulle slutte å røyke for sju år siden, forteller Anita. –Jeg strikka frenetisk både hjemme og på byen, for dette var før røykeloven kom. Mange strikker for å koble av også.

– Så det er nettopp fraværet av det umiddelbare resultatet som er tiltalende?

– Nei, for min del ble selve resultatet den tiltalende biten. Da jeg ble røykfri, slutta jeg for eksempel å strikke på pub. Man kunne se hvordan et strikketøy fra en god kveld på byen ble styggere og styggere, og jeg så ikke helt verdien av å lese tiltagende berusning av strikkeplagget lenger, ler Anita.


– Hvorfor ble resultatet viktigere?

– Jeg fikk rett og slett lyst til å bli god og lage kule ting! Det gikk opp for meg at man kan strikke fine plagg akkurat slik man vil ha dem, sier Anita, og demonstrerer innsikten ved å vise fram et praktverk: En solid, tettmasket genser i svart og hvitt, med Sonic Youths Goo-cover over hele fronten.

– Da jeg skjønte at jeg kunne tegne mønstre selv og strikke min egen band-merchandise, ble det virkelig gøy. 

 Andre trinn: Vakkert skjerf


Lær deg perlestrikking. Kjøp to nøster eskimogarn i den fineste fargen du finner. Legg opp 10-15 masker, avhengig av hvor bredt skjerf du vil ha, på pinne nummer 9. Strikk perlestrikking til du får et veldig langt, fint skjerf. Fell løst av.

Hvis du bretter skjerfet på midten og syr sammen øverste delen av den ene langsiden, kan du dessuten lage deg en liten hette.

LES OGSÅ: Slik bedrer du konsentrasjonsevnen og takler stress


Kunst, politikk og døllhet

Alle vakre plagg til tross: 00-tallets strikkebølge har kanskje vist seg mest distinkt i samtidskommentarer og kunst. Kjersti Andvig fikk i 2008 mye oppmerksomhet for et samfunnskritisk kunstprosjekt som involverte en strikket etterligning av en dødscelle i Texas. Designeren Disa Kohlström vakte forferdelse og debatt da hun fornøyd postet bilde av en hjemmestrikket garnfitte på et håndarbeidsnettsted, og såkalte strikkeaktivister dekorerer lyktestolper og gateskilt for både miljøets, håndarbeidets og det varmere samfunnets skyld. Hva er det som gjør nettopp strikking til en så yndet uttrykksform?


– Vi assosierer nok strikking med ting som er gammeldagse, dølle og kjedelige. Da blir det vel ekstra tydelig når det settes inn i bevisste og nyskapende sammenhenger, resonnerer Anita.

– Jeg synes det er kult med street art-strikking, for eksempel, men selv strikker jeg rett og slett for det unike plaggets skyld. Entusiasmen min ligger sikkert på samme linja: Jeg kan ta en traust tradisjon i mine egne kule hender, og sette det inn i nye sammenhenger.

– Strikking og håndarbeid blir interessant i kraft av det dølle meningsinnholdet?

– Jeg strikker for å lage fine ting. Men når så mange vil erobre sammenhengen, kan det jo tyde på et ønske om å oppdatere strikkinga litt.

LES OGSÅ: Kaizen: Metoden som gjør deg til en bedre student

 

Fristrikk, Marius og merch

Selv om husflidsbutikker har rapportert om hyggelige tendenser som garnkjøpende, luestrikkende skategutter, mener Anita at strikking langt fra er en vanlig syssel blant unge folk.

– Og det er synd! Mange jeg kjenne, prøver, men slutter før de kommer halvveis. Man må nok være utholdende i starten, det handler om å komme over ei kneik. Men jeg skulle så ønske flere kunne komme over den kneika, for når man er over den, er strikking kjempegøy for all framtid.


– OK, men hvordan kommer man over kneika?

– Jeg tror fristrikk er tingen: Prøv og feil heller enn å tyde innfløkte strikkeoppskrifter. Lær det grunnleggende, finn ut hvor mange masker du trenger å legge opp for å få ei lue, og strikk i vei.
Anita, som selv en gang slutta å strikke på byen, drømmer om det perfekte vannhullet i Oslo: En pub med navnet «Strikk og drikk», billig øl og massevis av kvalitetsgarn, der folk kan komme for å strikke og henge. Og kanskje produsere de nyhippe mariusgenserne sine selv.

– Mariusgenseren er blitt hipp, og det er bra, men jeg klarer ikke å være udelt positiv til at man kan kjøpe det ferdigtrykt på en t-skjorte, helt uten aura. Det hadde vært vakkert å se strikkende, glad ungdommer gjøre det selv, sier Anita, som på oppfordring skilter med nok et favorittverk i den forbindelse: En hjemmestrikket, knelang kjole med et sirlig, klassisk mariusmønster over kjolebrystet.

– Men jeg er ikke så konservativ, altså! Det er lov å kødde med mariusmønsteret og bedrive uortodoks strikking. Anita betrakter kjolemønsteret. –Det blir samme greia: å ta det tradisjonelle i egne hender og gjøre det kult. Det handler jo bare om å gi strikkingen den statusen den fortjener.


– Så det er ingen spor av ironi når strikking møter kunst og kule plagg? Man vil bare gi strikking statusen den fortjener?

– Jeg har i alle fall aldri vært ironisk når jeg har erklært at strikking er kult. Strikking er kult – det er kreativt, man lager noe unikt, man bygger noe opp på egen hånd. Det er kjærlighet i hver maske jeg strikker.

Tredje trinn: Kul lue i egne hender


Gå inn på garnstudio.com og søk opp en lueoppskrift. Fjern finessene du synes virker unødvendige, og prøv å endre oppskriften slik at lua blir mer etter ditt hjerte. Prøv å fristrikke med oppskriften i bakhodet. Blås i den gåtefulle «strikkefastheten», og lær heller av egne feil. Lær deg de forskjellige strikketeknikkene etter behov. Søk på nettet.

Denne artikkelen er også publisert i Studentmagasinet Campus