Knut Nærum liker ikke å bli kalt kjendis. Han foretrekker å være «berømt».

Det blir sikkert morsomt. Han er jo Knut Nærum, sier Halvor Sjue. Han er en av de spente fremmøtte i køen utenfor Studentersamfundet i Trondheim.

Det er lørdag kveld, og Nærum besøker Samfundet for å dele sine tanker om kjendishysteri. I elleve år, har han vært panelmedlem i kjempesuksessen «Nytt på Nytt».

Nærum har bygd mye av karrieren på å vitse om kjendiser. Gradvis, ble han motvillig en av dem.

Hadde det gøy: Halvor Sjue på jakt etter Knut Nærum.

Jobbet etter skippertakmetoden

Før Nærum griper talerstolen, møter han oss i Samfundets bibliotek for en rolig prat. Han tar alle i hånden og presenterer seg høflig.

I det Nærum setter seg ned, tar han av en tjukk ullgenser. Morsomme t-skjorter har han sluttet med.

Vi spør om komikerens studietid.

Jeg jobbet etter skippertakmetoden. Jeg vil si at den fungerte bedre enn jeg fortjente, forteller han alvorlig.

Nærum studerte ved Agder Distriktshøgskole i det han betegner som en fjern fortid, «80-tallet nærmere bestemt».

Fritiden fylte han med alt fra å danse ballett til å spille i band, «og drikke mye dårlig, søt hvitvin».

Skulle jeg studert noe i dag, ville det vært miljø eller informatikk. Noe man vet kommer til å bli spennende, fortsetter Nærum.

Utsagnet passer bra til forsamlingen han snart skal møte. På Samfundet i Trondheim, er det samlet hundrevis av kloke hoder for å høre ham snakke om noe helt annet enn skole.

Sisten med spedalske

Da Norsk Kjendisleksikon kom ut for et par år siden, så Nærum til sin skrekk at han var oppført som B-kjendis. Begrunnelsen var at han ikke byr nok på seg selv til å komme i A-kategorien.

Nærum presiserer at han personlig ikke har noe behov for å bli nevnt i en slik setting.

Likevel, ser moromannen litt fornærmet ut når han forteller om den lite flatterende plasseringen.

Storsalen i Samfundet er så full at folk er klemt sammen på gulvet og rundt dørene. Ikke alle ser TV-legenden på talerstolen, men hele forsamlingen hører vitsene og observasjonene han slenger ut.

Nærum synes det er flaut å være kjendis, men mener det er verre å være i kategori med folk «uten suksess, evner og karisma».

Det kan minne om å leke sisten med spedalske. Selv om du vinner, er du plettet for livet, forteller han. Publikum ler høyt av den kryptiske metaforen.

Etter foredraget, får salen stille spørsmål.

Hvorfor ler du aldri av dine egne vitser?

Jeg har hørt dem før. Inni hodet mitt, svarer Nærum rolig og alvorlig.

Alle i salen ler, og Nærum kniper igjen et smil.

A- eller B-kjendis, Nærum er en jordnær berømthet. Han har sjelden sluppet det offentlige inn i sin private sfære, og har alltid vært mer opptatt av å vitse om gamle overskrifter, enn å skape egne. Han presenterer seg høflig som «Knut» når han møter folk, som om ingen vet hvem han er.

Beskjedenheten ser imidlertid ikke ut til å fungere. Da Nærum går ned fra talerstolen, blir han møtt med en kø av ivrige studenter som vil bli avbildet sammen med ham - han er jo tross alt «berømt».