Jus-studenten Odd Harald Eidsmo (30) fra Oslo brukte høsten på å sette politikerne på plass i pelsdyrdebatten. Nå håper han at jus-studiene kan gi ham verktøy for å fremme nye angrep.

- Jeg begynte å engasjere meg for dyrevern da jeg leste et innlegg mot kosmetikk-testing på dyr i Dagbladet. Jeg ville vite mer, både for å kunne velge produkter som er dyrevennlige, og for å vite hvordan jeg kunne hjelpe til for å få dette forbudt. Dette ledet meg inn på nettsidene til PETA, en stor internasjonal dyrevernorganisasjon. Etter hvert oppdaget jeg NOAH, som er en norsk organisasjon for dyrs rettigheter, og begynte der som frivillig. Først etter mange år i NOAH søkte jeg på jobb i Dyrebeskyttelsen, og endte opp der.

Dyrebeskyttelsen Norge ble etablert i 1859 og er en av landets største og eldste dyrevernorganisasjoner. De jobber mot publikum, myndigheter og media for å styrke dyrs rettsvern og bedre kunnskapene om dyr og deres behov.  Odd Haralds første jobb i Dyrebeskyttelsen var som fundraiser, der han arbeidet med å samle inn penger fra privatpersoner og bedrifter som ønsket å støtte Dyrebeskyttelsens arbeid. Han har senere fungert som en altmuligmann, men med spesiell vekt på arbeid overfor mediene, blant annet som pressekontakt.


 

Red av mediestormen

I høst skapte bildene fra norske pelsdyrfarmer sterke reaksjoner og debatt i Norge, og i utlandet. Flere kjendiser engasjerte seg og skrev under på oppropet Kjendiser mot pels, også i nabolandene Sverige og Danmark har det vært demonstrasjoner mot den norske pelsnæringen.

På det heftigste deltok Odd Harald i mange tøffe debatter i media, mange av dem mot landbruksministeren.

- Pelssaken er egentlig veldig lett å forstå: Tusener av følende dyr holdes innesperret i små nettingbur for å produsere luksusvarer vi ikke trenger. Så enkelt og ille er det. Og svaret på enhver debatt bør også være enkel: Dette er ikke noe vi bør være bekjent av i Norge, sier Odd Harald Eidsmo engasjert

 

- Etter avsløringene deltok du aktivt i debattene i media?

- Ja, mange av debattene gikk mot landbruksminister Lars Peder Brekk, som i fjor uttalte at "pelsdyrnæringen hadde kniven på strupen" og at næringen kom til å miste hans politiske støtte hvis flere bilder av lidende dyr på pelsfarmer kom for dagen. Dette viste seg å være løgn. Til tross for at det igjen har blitt dokumentert hvordan  pelsdyrnæringen utsetter dyr for pinsler lar Brekk næringen fortsette som før. I tillegg debatterte jeg mot Gorm Sanson, pelsdyrnæringens representant.


Eidsmo mener at mediedebattene har gitt han verdifull innsikt og erfaring.

- Det er naturligvis mye spenning og engasjement knyttet til disse debattene. Man vet ikke alltid hvilke motargumenter motdebattanten har, og det gjelder å forberede seg godt for å kunne få frem sin sak. De gangene man for eksempel får TV-sendte debatter gjelder det å benytte anledningen til å vise befolkningen hvilken skjebne dyr lider i en pelsdyr-gård – og hvorfor dette må avvikles.

LES OGSÅ: – Jeg har fått utrolig mye fint ut av å studere i utlandet

 

Forbereder seg på jus-angrep

Nå har Odd Harald begynt på jus og jobber ikke med dyrevern så mye som han selv ønsker, likevel prøver han å være effektiv og få gjort så mye som mulig i den tiden han bruker på dyrevernarbeidet. Saker han har vært engasjert i er blant annet norsk hvalfangst og ID-merking av katter.

- Jeg har lenge hatt lyst å studere jus, men for meg var det avgjørende at dette også var et fagområde som ville komme godt med i dyrevernarbeidet. Studentlivet er friere enn arbeidslivet, men det betyr  ikke at det er mindre å gjøre. Etter å ha jobbet med dyrevern mesteparten av livet blir det vanskelig å ikke være involvert og forsøke å gjøre en forskjell. Samtidig er det også viktig å gjennomføre studiene på en god måte - som jurist vil man få en rekke nye verktøy for å kunne hjelpe dyr.


Den engasjerte studenten avslutter med å gi råd til de som er politisk engasjert og ønsker å fremme sin sak.

- Enten det er dyrevern, menneskevern eller miljøvern er det uendelig mye å engasjere seg for innenfor hver sak. Det gjelder å prioritere! Døgnet har bare 24 timer, og de timene man legger ned bør benyttes effektivt og målrettet. Da blir det også plass til å trekke seg tilbake, slappe av og samle krefter. Det er bedre å synes i én sak, enn å ikke synes i mange.