I 2008 utgjorde Lånekassens pengebidrag kun 41 prosent av studenters inntekt etter skatt. Siri Oline Glittum (22) er en av mange som ikke hadde overlevd uten deltidsjobb.

I 2003 kom kvalitetsreformen som skulle styrke både de høyere utdanningsinstitusjonene og den enkelte student. Ved blant annet å øke studiestøtten fra Lånekassen, skulle det nå bli mulig å være heltidsstudent. Målet er imidlertid langt fra nådd for mange. 

-  Økonomi var en av hovedårsakene til at jeg flyttet fra Oslo. Sparekontoen min ble bare slankere og slankere, til tross for at jeg hadde et lavt forbruk. Det er allmenn forståelse blant studenter at vi har lite penger og jeg tror nok de fleste jobber av økonomiske grunner, ikke på grunn av arbeidserfaringen, sier Siri Oline Glittum.

Hun studerer medier og kommunikasjon ved Høgskolen i Oslo og er snart ferdig med det andre året i bacheloren. Etter ett år i hovedstaden skjønte hun at det var penger å spare på å flytte og det siste året har hun pendlet i over to timer hver vei for å komme seg på skolen.

- Jeg regnet ut at husleien min utgjorde en sum på 170 kroner hver dag for de månedene jeg bodde der, i tillegg kom penger til mat, andre husholdningsartikler og transport.

- Ved å pendle betaler jeg bare 260 kroner per hver gang jeg er i Oslo, og siden vi kun har forelesninger tre ganger i uka, vil det si at jeg sparer omtrent 4000 kr i måneden på å bo i Porsgrunn, forklarer hun.

Høyere yrkesinntekt

Til tross for at Glittum anser bidraget fra Lånekassen som unnværlig, nekter hun ikke for at yrkesinntektene også er avgjørende for hvordan hun kan leve.

- Jeg hadde kanskje klart å bo i Oslo kun ved hjelp av studielånet dersom jeg lot være å spise, sier hun litt flåsete. En undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå (SSB) bekrefter dessuten at Oslo-studentene er blant de som jobber aller mest ved siden av studiene.

- I de store norske byene, sånn som Oslo, tror jeg studentene sliter ekstra mye. Boligmarkedet er trangt og man må gjerne opp i 6000 kroner for et godt sted å bo. Der studenter på mindre studiesteder kanskje betaler 2000 kroner i måneden på en stor kjellerleilighet, betaler en storby-student tre ganger så mye for en liten leilighet med mye dårligere forhold. Likevel får man utbetalt like mye penger i støtte, det er litt urettferdig, mener medier- og kommunikasjonsstudenten.

Hun tror imidlertid ikke at løsningen er å øke stipendet, men kanskje å øke lånebidraget til de som studerer i byer og ofte har litt høyere kostnader.

Trivsel gir motivasjon

Glittum mener det ikke er usannsynlig at studentene er litt for opptatt av materialistiske goder og er kresne på boligmarkedet, men presiserer likevel hvor viktig det er å ha et sted man trives. I tillegg føler hun at trivselen har økt nå som hun kan bo sammen med kjæresten sin.

- Hvis man har lite penger, så får man ikke vært med på noe av det sosiale ved å være student. Og har man det ikke sosialt, går motivasjonen betraktelig ned. - Hvem skal man da være med eller jobbe med på skolen? Dersom man ikke har truffet hverandre utenfor skolen, så blir man alene, konstaterer Glittum.

LES OGSÅ: Stadig dyrere å leie for studenter

Går ikke utover studiene

- Våre studenter har alltid hatt jobb ved siden av, det er nemlig et ”must” for å klare seg! Husleien sluker jo ofte det meste av støtten fra Lånekassen, sier Ohlmann og fortsetter.

- Faktisk så har jeg inntrykk av at i alle fall MoK-studentene bare blir mer og mer seriøse i studiearbeidet og bruker mye av tiden på å bygge den faglige kompetansen.

Glittum føler heller ikke at jobben hennes går utover studiene og kunne gjerne ha jobbet mer. Hun tror kanskje det ville vært annerledes om hun gikk et annet studie, men når hun kun har tre forelesninger hver uke, trives hun godt bak kassa hos Cubus.

- Sjefen min synes kanskje at jobben min går litt utover studiene, siden jeg ofte prioriterer den fremfor skole. Hun er alltid opptatt av å spørre om jeg faktisk har tid og det synes jeg ofte at jeg har. På lørdager kommer jeg uansett ikke til å arbeide med skole, så da kan jeg like godt jobbe. Ingen arbeider med skolen hver dag, så det burde være enkelt å legge inn to dager med vanlige åtte timers-vakter, argumenterer hun.

Nyttig erfaring

Ohlmann hevder at de fleste studentene som jobber er gode til å planlegge, slik at de enklere kan kombinere studier og jobb.

- Selvfølgelig blir det litt vanskeligere for oss å omrokkere på timeplaner og lignende, men i utgangspunktet er det positivt, spesielt med de studentene som finner en relevant jobb, å få erfaringer og merke virkeligheten.

Glittum sine erfaringer stemmer godt overens med Ohlmanns sine. Hun tror det er viktig å føle seg nyttig også utenfor skolen, samtidig som man også kan og har godt av å koble helt av fra skolen.

- I utgangspunktet tror jeg ikke min nåværende jobb har en direkte relevans for min karrierevei videre, men uavhengig av om man jobber med å selge klær eller burgere, treffer man mange ulike mennesker. Det er uansett en erfaring å vite hvordan man skal behandle og kommunisere med folk, det er noe man vil få bruk for i alle typer jobber, forsikrer hun.

Førsteamanuensis og fagkoordinator ved MoK er opptatt av at det er viktig at studentene ikke bruker opp alle krefter på ekstrajobben, men hevder likevel at man ikke nødvendigvis trenger å være «heltidsstudenten» for å lykkes.

- Det er kanskje som å banne i kirken, men jeg tror faktisk det er veldig bra å ha jobb ved siden av. Jeg hadde det selv under mitt studieløp, og selv om det betød at jeg brukte litt lenger tid på å komme igjennom studiene, betydde det også at jeg opplevde en modning underveis, avslutter Ohlmann.

Annonse:

 
Studer i Oslo, Bergen eller på nett. Les mer om våre bachelor-, master og årsstudier innen:

Annet fra Kristiania

• Usikker på hva du vil studere? Ta vår interessetest
• Bestill gratis studieveiledning
• Slik gir Kristiania studentene et forsprang i arbeidsmarkedet
• Tre gode grunner til å studere på nett
• Derfor er nettstudier den geniale løsningen
• - Ikke sitt på gjerdet om du drømmer om å bytte beite
• Nettstudent på egne premisser