1. januar trådte pensjonsreformen i Norge i kraft, og verst har det gått utover de studerende. StudentTorget tok en titt på hva reformen egentlig betyr for dagens studenter.

- Pensjon er viktig! sier Anne Karine Nymoen, leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), og fortsetter: Pensjonen er de pengene man skal leve av etter endt yrkeskarriere, og det er ingen lukrativ tilværelse å være minstepensjonist!

Ligner du imidlertid på de fleste andre studenter, har du ikke tenkt på at du en gang skal bli pensjonist. 80 prosent i aldersgruppen 18 til 34 år har ingen kunnskap om sin framtidige pensjon, ifølge en undersøkelse son Synovate har gjort for DnB Nor. I undersøkelsen kommer det også frem at kun 23 prosent under 30 år oppgir at de har egen pensjonssparing.

Etter at den nye pensjonsavtalen som trådte i kraft i 2011, har vilkårene blitt enda dårligere for de som ønsker å ta en lang utdannelse. En rapport fra NIFU-Step viser at gjennomsnittlig alder for studenter med høyere utdanning er over 31 år. Samtidig er man etter de nye reglene nødt til å være yrkesaktiv i 40 år for å få full pensjonsopptjening. Med en pensjonsalder på 67 år blir dette vanskelig.


 

Nye regler

Dersom du er født i 1963 eller senere, vil din opptjening av alderspensjon kun følge nye regler. Da er det disse reglene som gjelder:

  • All pensjonsgivende inntekt som mottas mellom 13 – 75 år teller for opptjening av pensjon.
  • Mens du tjener opp pensjon, vil opptjeningsbeløpet justeres årlig i takt med lønnsveksten.
  • Utbetalt pensjonsbeløp justeres også årlig i takt med lønnsveksten – 0,75 prosent.

Men også antall år i arbeid, hvor mye du har tjent, samt botid i Norge har betydning for hvordan du tjener opp pensjonen. Førstegangstjeneste, omsorgsarbeid og dagpenger kan også bidra til pensjonen din. Overtid regnes ikke som pensjonsgivende. Det betyr at hvis du jobber overtid eller hvis du jobber som tilkallingsvakt og tar etterfølgende vakter, vil ikke pengene du tjener på dette regnes med i pensjonen din.

Pensjon kan tas ut fra man er 62 år hvis opptjeningen har vært god nok. Det er ikke lenger et ideal å være gjeldsfri når man blir pensjonist, men du bør likevel tenke gjennom dine prioriteringer. Hvis du vil ha det romslig når du blir pensjonist, må du nødvendigvis kvitte deg med så mye gjeld som mulig. Tror du at du heller kan leve mer nøkternt som pensjonist, kan du bruke mer penger mens du er yngre.

Pensjonen justeres imidlertid etter forventet levealder i befolkningen. I dagens Norge øker forventet levealder, og derfor må framtidige pensjonister jobbe lenger for å oppnå samme pensjon som de som går av med pensjon i dag.


 

Studentene er taperne

- Studentene eller de som tar eller har tatt høyere utdanning er blant taperne i den nye pensjonsreformen, sier Nymoen.

Mens dagpenger, førstegangstjeneste og ulønnet omsorg gir opptjening, gis det ikke pensjonsopptjening for høyere utdanning.

- Dette gir det mindre attraktivt å studere lenge med tanke på pensjon, påpeker hun, og utdyper følgene for studenter ved å påpeke at alle yrkesaktive år nå skal telle, mot de 20 beste som var tilfelle tidligere:

- Dette fører til at personer som tar høyere utdanning taper fordi de mister verdifulle opptjeningsår, understreker hun.

Noen vil kanskje si at yrker som krever høy utdanning også gir høy lønn. Siden lønn er avgjørende for hva man tjene opp, vil høy lønn utjevne  de opptjeningsårene man har tapt. Dette tilbakeviser Nymoen:

- Dette er  ikke noe legitimt argument i Norge, fordi Norge er et av de landene hvor det lønner seg minst økonomisk sett å ta høyere utdanning. Vi har en ganske flat lønnsstruktur, og lønnsgapet mellom de med høyere utdanning og de som går rett ut i arbeid er lite, sier hun.

LES OGSÅ: Unge og høyt utdannede er flinkest foran PC-en

 

Sikre din egen pensjon

Dette kan du gjøre for å sikre egen pensjon:

- Sørg for å få en god pensjonsavtale gjennom jobben. Når du en gang avslutter studiene og får jobbtilbud, bør du se samlet på hva som tilbys av lønn og pensjon. Nymoen påpeker at det er viktig å undersøke hvilke pensjonsordninger jobben din tilbyr.


- Skaff deg helseforsikring og uføreforsikring. Dette er gode investeringer som kan sikre deg mot å bli minstepensjonist dersom du skulle bli skadet eller ufør. Hvis du blir ufør mens du er 20 – 26 år, får du omtrent 129 000 kr i året i uførepensjon fra Folketrygden. Dersom du er yngre enn 20 år eller eldre enn 26 år, får du ca. 97 000 kr i året. Med uføreforsikring kan dette beløpet økes betraktelig.

- Spar penger! Selv om du ikke kan spare så mye i starten, så er det viktig å legge seg opp en økonomisk buffersone. Boligsparing for ungdom (BSU) er en særlig gunstig spareordning. Pengene som settes på BSU-konto kan bare brukes til bolig, men denne spareordningen er særlig viktig etter de nye lånereglene som ble innført i fjor. Du må nemlig nå ha 10 % egenkapital ved kjøp av bolig. På BSU-konto får du god rente og skattereduksjon tilsvarende 20 % av det du har spart i løpet av året.

- Kjøp bolig! Å eie er som regel billigere enn å leie. Når du betaler ned på boliggjeld, sparer du også penger. Er store deler av boligen nedbetalt, kan du hente ut penger i rammelån, pensjonistlån eller ved salg av boligen.


- Nymoen sier at det for noen kan være et alternativ å spare til pensjon allerede fra de er ganske unge. Hun forteller at privat pensjonssparing kan gjøres gjennom egne sparekontoer for pensjon, gjennom fond eller lignende. Det beste er å snakke med banken sin, for å finne en ordning som passer for den enkelte.

Kilder: Dagens Næringsliv, VG, NAV