Veien mot å bli Norges mest populære regissør i 2011 startet med en tabloid dokumentar om fredsprosessen på Sri Lanka. Nå setter den norske filmbransjen sin tillit til at Anne Sewitsky kan hanke inn en norsk Oscar.
Vi har nesten kommet dit at man kan beskylde deg for å ha bodd i en hule i det siste hvis du ikke har hørt om Anne Sewitsky. Få norske filmregissører har fått så mye oppmerksomhet som henne på så kort tid. Siden januar har Sewitsky vunnet juryens Grand Prix på den amerikanske prestisjefestivalen Sundance for debutfilmen Sykt lykkelig, og høstet stor jubel på Berlinalen (filmfestival i Berlin, red.anm.) for kinoaktuelle Jørgen + Anne = sant. 2011 har så langt bestått av filmfestivaler, reising, redigering og presse for den 33 år gamle regissøren fra Stavern.
– Det har vært enormt intenst. Jeg har vært inne i en jobb-boble, og alt som har skjedd, har gått litt over hodet på meg. Det begynner å roe seg nå. Når jeg tenker over det, er det jo veldig gøy, sier Sewitsky.
Twin Peaks som tiåring
25. februar hadde regissørens andre spillefilm, Jørgen + Anne = sant, kinopremiere. Noe av det Sewitsky har fått mest ros for, er evnen til å lede barna som spiller i filmen.
– Jeg var ganske redd ettersom jeg aldri hadde laget en barnefilm før. Det var dritmange barn. Jeg ble en blanding av mor, instruktør og streng lærer og fant ut at jeg måtte behandle dem som små voksne, forteller hun.
Et viktig poeng under prosessen med Jørgen + Anne = sant var at hun ville lage noe hun syntes var gøy å se selv. Regissøren hentet inspirasjon fra den fransk-kanadiske filmen ”It wasn’t me, I swear”, som vant barnefilmklassen i Berlin for to år siden. Den fikk 18-årsgrense i Canada.
– Jeg tror barn liker å strekke seg. Selv så jeg nok mye som barn som jeg ikke skulle ha sett. For eksempel Twin Peaks da jeg var ti år. Jeg var vanvittig nysgjerrig på stemningen i serien, selv om jeg ikke skjønte helt hva det dreide seg om, sier hun.
LES OGSÅ: Fra student til statsminister - Erna Solberg om studietiden, karrieren og tips til studenter, og hvem hun ansetter
Fred på Sri Lanka
Tanken om at det kunne være gøy å lage film selv, dukket derimot opp mange år senere, på Sri Lanka. Sewitsky hadde kommet til landet for å være forlover i et bryllup og fant ut at hun ville bli der lenger. Hun trengte penger og begynte å skrive artikler. Etter hvert ble hun interessert i fredsprosessen der flere nordmenn var involvert. Sammen med en tidligere kollega som drev et lite produksjonsselskap for dokumentarfilmer, fikk hun innvilget pengestøtte til å lage film.
– Det var veldig spennende, og det ble en læreprosess i hvordan fokusere og finne ut hvilken historie man skal fortelle. Jeg er ikke så veldig stolt av filmen i dag, for vi fikk ikke gjort den ferdig. NRK tok over og laget en Brennpunkt-dokumentar av den som ble veldig tabloid, forteller hun.
Under arbeidet med filmen fikk hun tips om å søke filmskolen i Lillehammer. Det gjorde hun og kom rett inn.
– I begynnelsen ville jeg bare reise derfra. Jeg hadde ingen erfaring og måtte slite for å komme opp på samme nivå som de andre. Det var som en tre år lang folkehøyskole: veldig intenst og veldig bra, sier hun.
LES OGSÅ: Peter Bubresko - fra studietiden i Wales til jobben som programleder for God Morgen Norge | Studentopplysningen
Framtidig Oscar-kandidat?
Etter uteksamineringen i 2006 har hun i tillegg til ovennevnte filmer også flere episoder av TV-seriene Himmelblå og Koselig med peis på merittlista.
– Hver gang jeg lager film, tenker jeg at ”Shit, det her kan jeg ikke”. Man må bare stole på magefølelsen og være åpen for nye ideer underveis. Det blir lettere å leke og følge intuisjonen sin jo mer erfaren man blir, sier hun.
– Jeg kan bare håpe at min måte å se verden på er en måte andre vil kjenne seg igjen i. Det er en ambisjon, legger hun til.
Nå har regissøren blitt kalt en av redningskvinnene til norsk film, og når Norsk filminstitutt håper på en Oscar om tre til fem år, trekker de fram 33-åringen som en lovende kandidat.
– Jøss, det var da hyggelig. Redningskvinnen til norsk film? Ja. Det kan jeg godt være, ler Sewitsky.
| Anne Sewitsky liker |
|
“127 hours” “Damages” “The Social Network” |
Denne artikkelen er også publisert i Studentmagasinet Campus.
