Jupiter
Diameter: 142700 km
Masse: 1,900e27 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 11x
Omløp: 778 mill. km (5,20 AU)
fra Solen
Temperatur: -120 C på overflaten
Måner: 16
Årets lengde: 11,9 Jord-år
Dagens lengde: 9 timer 50 minutter
Jupiter er den femte planeten i solsystemet og den absolutt største. Den har større masse enn alle de andre planetene til sammen. Massen utgjør omtrent en tusendel av massen til Sola. Jupiter er også et gunstig observasjonobjekt fra Jorda. Den ser bestandig større ut enn Mars, og ofte ser den også større ut enn Venus. Jupiter har fått navnet sitt fra de romerske gudenes konge. I gresk mytologi var det Zevs som var kongen.
Jupiter roterer raskt rundt sin egen akse, og er som et resultat av dette tydelig flattrykt ved polene. Jupiter roterer nesten loddrett. Den har en helling på bare 3,1 grader. Avstanden fra Sola til Jupiter er i gjennomsnitt 778 millioner kilometer. Jupiter bruker 11,86 år på en runde rundt Sola og den har en rotasjonstid på bare 9 timer og 55 minutter.
Det vi ser av Jupiter, er toppen av et skylag som er toppen av den tykke atmosfæren på Jupiter. Skyene ligger ordnet i bånd parallelt med ekvator i lyse soner og mørke belter. Disse sonene og beltene rotere med litt forskjellig hastighet, og i grenseområdene dannes virvler.
Jupiter er en kjempegassballong uten overflate. Man kan si at stort sett hele planeten er atmosfære. Jupiter har bare en liten steinkjern (10-15 ganger så stor som Jorda!), resten av planeten er bare gasser. Det er hovedsaklig hydrogen. Utenfor kjernen finnes det et bredt belte av metallisk hydrogen, utenfor der fines flytende hydrogen og atmosfæren helt ytterst består hovedsaklig av hydrogen, men også helium og spor av metan og amoniakk.
LES OGSÅ: Slagord på russekortet
Jupiter har en stor rød flekk på den sydlige halvkule (bildet). Denne flekken er et atmosfærisk fenomen. Den er vanligvis 2-3 ganger så stor som Jorda og er en enorm virvel hvor gass stiger opp i sentrum og brer seg utover.
Jupiter stråler ut 2,5 ganger mer varme enn den mottar fra Sola. Forklaringen er at Jupiter fremdeles trekker seg sammen og da går potensiell energi over i varme. Sammentrekningen er ikke stor, den er beregnet til millimetere i året.
Temperaturen i midten på Jupiter er beregnet til 11 111 grader (20 000 K). På "overflaten" er det derimot 120 minusgrader.
Det hurtigroterende laget av metallisk hydrogen på Jupiter virker som en dynamo og skaper et kraftig magnetfelt. Kraftlinjene danner en kjempemessig boble rundt planeten - magnetosfæren - som er 1200 ganger så stort som det som omgir Jorda. Magnetosfæren fanger opp hurtigbevegende elektriske partikler fra solvinden og danner et strålebelte som er en fare for romfartøyer. Solvinden blåser magnetosfæren bakover i en lang "hale", som strekker seg forbi Saturn.
LES OGSÅ: Kristin Lavransdatter - Kransen
Jupiter har tre fine tynne ringer som beveger seg i planetens ekvatorplan.Ringene består av fine småpartikler som ikke er større enn dem man finner i røyk.
Jupiter har 16 kjente måner. De fire galileiske månene, som ble oppdaget av Galileo Galilei, er de største og de mest kjente. De heter Ganymedes, Callisto, Io og Europa (i rekkefølge på bildet). Disse månene er kjemper i forhold til andre måner, og de er alle større enn planeten Pluto. Ganymedes er til og med større en Merkur.
Det første fartøyet som besøkte Jupiter var Pioneer 10 i 1973. Den ble senere fulgt av Pioneer 11, Voyager 1, Voyager 2 og Ulysses. Romsonden Galileo går for tiden i bane rundt Jupiter og vil fortsette å sende tilbake data enda en stund.
