Medier og kommunikasjon er et kreativt og skapende studium. Her lærer man å kommunisere effektivt gjennom bruk av tekst, bilder, film og lyd.

Sylvio Alberto Pinto Carvalho er lektor i fagene Visuell kommunikasjon og Web Publishing and Information Architecture ved Oslo Met. Dette er fag på studiet Medier og kommunikasjon. 

I tillegg til å være universitetslektor, jobber han også som frilanser.

Som lektor underviser Carvalho i Adobe-pakken, HTML og CSS. Sistnevnte er et dataspråk som brukes til å definere utseende til filer skrevet i HTML.

Han forteller at studentene begynner å produsere innhold allerede det første året.

– Vi går gjennom Photoshop, Illustrator, Indesign, Premiere Pro og andre programmer i Adobe-pakken.

 

Hvordan lykkes med studiet Medier og kommunikasjon?

Navn: Sylvio Alberto Pinto Carvalho

Stilling: Universitetslektor i Medier og kommunikasjon og frilanser

Underviser ved: Oslo Metropolitan University (Oslo Met)

 

– Studiet er bygget opp slik at studentene har samme fag det første året, mens man velger en fagretning det andre året, forklarer Carvalho.

– Når det gjelder fagretning, kan man enten spesialisere seg innen visuell kommunikasjon eller innen film.

Studentene har i tillegg fag som omhandler journalistikk og sosiale medier.


 

Hvordan vil du beskrive en bachelor i Medier og kommunikasjon?

– Medier og kommunikasjon er et veldig praktisk rettet og kreativt studium med teoretisk bunn. Det er ganske annerledes enn for eksempel Medievitenskap, som er mest teoretisk, forteller han.

– Fra første semester sendes studentene ut for å produsere innhold til ulike medier.

– Dette er en del av fagene Multimedial produksjon 1 og 2. Det lages flere elementer til et overordnet prosjekt, så her får man erfaring mens man lærer, utdyper Carvalho.

 

 

Han forteller videre at det er flere muligheter for praksis i løpet av studiet.

Carvalho understreker også at de som har gått Medier og kommunikasjon på videregående har en del fortrinn.

– Det er ganske likt. Man vil kunne en del av tingene og forstå hvordan ting fungerer og henger sammen, som for eksempel prosjektutvikling, produksjon og kundekontakt, sier han.

De som har gått media på forhånd tar altså med seg nyttig kunnskap. Forhåndskunnskap er ikke et krav eller en forutsetning, men det kan naturligvis være en fordel.

Det samme gjelder også hvis man har tilegnet seg relevant kunnskap eller ferdigheter på andre måter, som for eksempel hvis man behersker noen av verktøyene og programmene man bruker på studiet.


– I begynnelsen vil det kanskje være litt kjedelig med gjennomgang av ting man kan fra før av.

 Man vil likevel også lære nye ting, og nivået er selvfølgelig høyere, sier Carvalho.


– De som allerede har tilegnet seg mediekunnskaper ender ofte opp med å hjelpe medstudenter, så man får forskjellige synsvinkler.


 

Hvordan bør man strukturere studiet, og hvor mye tid bør settes av for å lykkes?

– I en perfekt verden kan man se på studiet som en heltidsjobb, fordi man er en fulltidsstudent, forklarer han, og utdyper:

– 37,5 timer er optimalt, men jeg skjønner at studenter har jobber og andre forpliktelser også.


Han forteller videre at studentene velger selv hvor mye de vil jobbe, men jo mer de jobber, jo mer lærer de.

– Hvordan man bør strukturere studiet kommer an på faget, forklarer Carvalho, og fortsetter:

– Vi har for eksempel fag som omhandler sosiale medier, og da må man lese. Man må lære seg hvordan algoritmer fungerer og hva et ekkokammer er.

Han påpeker at det er lurt å gå på forelesninger, seminarer og annen undervisning, samt å lese til pensum for å få mest mulig ut av læringen.

– Så har man de mer praktiske fagene som Film og Visuell kommunikasjon, hvor den eneste måten å bli bedre på er å jobbe med det, sier han.

I faget Visuell kommunikasjon er det to undervisningsdager i uken med rundt fire timer hver gang, så totalt 8 – 10 timer i uken.

Ellers er det er en del tid til eget arbeid. Studentene har også
 tilgang til et datarom med alle Adobe-programmene der de kan jobbe.

– Vil man bli god, bruker man den tiden til å jobbe med fagene, forklarer han, og utdyper:

– Det er frihet under ansvar, men resultater varierer tydelig ut fra hvor mye hver enkelt velger å jobbe med fagene.

 

 

Hvor kan man finne hjelpemidler og inspirasjon?

– På Adobe-programmene, nettsider som ByHands, Pinterest og sosiale medier som Instagram, TikTok og YouTube finnes det mye bra, forteller Carvalho.

– Adobe-kanalen på YouTube er genial! Her kan du lære mye.

– Følg en podkast eller les en blogg. Her kan du få inspirasjon og lære mye. Det er viktig å finne en sjanger man liker og følge en gjeng som er i ens nisje, fortsetter han.

– Det ligger ting tilgjengelig der ute, man må bare dykke ned i det.

Han forteller at de også har en del bra bøker på universitetet.

Boken Graphic Design School av Thames og Hudson 7. utgivelse hentes frem som et eksempel.

Denne boken er visuell med idémyldring, komposisjon, tankekart og skisser, som det jobbes mye med i grafisk design og visuell kommunikasjon.

– De som blir best er de som følger med på ulike mediekanaler, henter innputt og skaper ting.

– Det er disse som prøver nye ting ut fra inspirasjonen de har fått, tester det ut og prøver seg frem, utdyper Carvalho.

Studentene er også gode hjelpere for hverandre. Det som skiller de gode fra de beste, er de som finner seg grupper. I grupper kan man sammen prøve og feile.

Gruppelæring gir også rom for flere synsvinkler og metoder som kan testes ut.

– Man kan feile 10 ganger i løpet av en uke, så kan man lære av 10 feil. Hvis man er en gruppe på fem, er det feil tilsvarende 50 ganger, og man lærer 50 ting!

– En stor vekst skjer når man jobber med andre, fortsetter han.

 

 

Hvordan bør man jobbe med studiet inn mot eksamen?

Carvalho understreker at man ikke bør prokrastinere så mye at man gjør alt i siste liten.

– Ikke pugg alt på to uker, da lærer du ikke. Du glemmer det igjen om to måneder.

I faget Visuell kommunikasjon forteller han at eksamen består av en mappeinnlevering som de jobber med gjennom hele semesteret.

– Vi lærer prosesser i september som fortsetter i oktober, som blir til et produkt i november og et nytt produkt som til slutt blir eksamen. Der er vi heldige, sier han.

I de andre fagene er man avhengig av å jobbe jevnt og lese. Det forebygger stress og gir optimal læring.

– Bruk en time på å gå gjennom pensum før forelesningen, og en halv time til å gå gjennom etter forelesningen og skrive notater.

Det finnes mange metoder for hvordan hver enkelt lærer best. Han understreker likevel at det å faktisk gjøre noe istedenfor å gå hjem og sove eller game hele dagen, er viktig hvis man vil bli flink og gjøre det bra på eksamen.


 

Hva skal til for å lykkes med Medier og kommunikasjon?

– Refleksjonsnotat til arbeidet man leverer! Forteller Carvalho, og utdyper:

– Det er ikke nødvendigvis de som kommer med mest talent i begynnelsen som blir best, men de som har lært seg å reflektere rundt det de har produsert.

– Det gir mest læring slik at de vokser mer, og det hjelper sensor å forstå hva de har tenkt rundt prosjektet sitt, fortsetter han.

Han understreker at de som jobber, de lærer.

– Det å skaffe seg kunnskap, og å kunne anvende den kunnskapen, er nyttig.

Talent hjelper selvfølgelig mye, så lenge man fortsatt jobber.

– Det er typisk for noen at hvis man har talent, så vet man det selv og gidder ikke å jobbe, forklarer han.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med faget SVEXFAC?

 

Hvem lykkes ikke?

– De som får dårligst karakter er de som ikke er vant til å jobbe kreativt eller vant til å jobbe med design eller produksjon på måtene vi gjør her, forteller Carvalho.

– Dette gjelder også de som ikke jobber, selvfølgelig.


Han understreker at alt kan læres med interesse for faget og målrettet jobbing.

Det kan være en bratt læringskurve fra ett semester til et annet for noen studenter, og dette er fordi de ikke har koblet det de har lært i det ene faget i et tidligere semester til det neste.

 

 

Har du andre råd til studentene?

Carvalho sier at det kan være lurt å velge retninger man er interessert i og prioritere dem. Her kan en også finne ut helt konkret hva man liker og kunne tenke seg å holde på med senere.

– Synes man fagene er gøyale, og man lærer og vokser mer og mer på studiet, bør man ikke være så bekymret for om man får jobb eller ikke.

– Man
 vil lære alt om medieproduksjon, som podkasting, journalistikk, film, TV, bilde og lyd, fortsetter han.

– Det er det som er så kult med Oslo Met; man lærer ikke bare om det, man lager også en podkast!

– En skoleoppgave er i utgangspunktet helt lik en oppgave i en virkelig «setting», bare at man gjør det i en kontrollert setting og ikke på en arbeidsplass, forklarer Carvalho.

– Det tilbys et fag som gir noen uker med praksis. Og så, rett før bacheloroppgaven, tilbys 9 uker med praksis. Da rekker man å sette seg inn i jobben og gjøre ting.

Carvalho sier at en del av studentene får jobb senere der de har hatt praksis. Hvis ikke, så har man i hvert fall skaffet seg kontakter og erfaring med hvordan det er å være på en reell arbeidsplass.

– Det er viktig å forstå at man er fulltidsstudent, og å jobbe med fagene. Jo mer man gjør, jo bedre blir man.

– Det er greit å jobbe litt på siden, bare ikke sett jobben i første rekke. Det er dumt fordi det hindrer en selv i å lære, forklarer han.

– En arbeidsplass er veldig lik en skolesetting, bare at på en arbeidsplass avhenger det av at man utfører jobben. Behandle begge tingene på samme måte.

– Man investerer en del av livet sitt, sånn at man kan få en avkastning senere, forteller han.

– Tenk at her forbereder man seg selv til resten av livet sitt, så man kan like gjerne gjennomføre det ordentlig. Det vil lønne seg senere, når man kommer inn i arbeidslivet, avslutter Carvalho.