(StudentTorget.no):

Det er så få gutter som søker seg til lege-, psykolog-, og tannlegestudiet at Universitetet i Oslo nå vurderer kvotering. 

Ledelsen ved UiO har sendt ut et framlegg på høring hvor de vurderer å innføre tiltak som tilleggspoeng og andre rekrutteringstiltak for å få flere mannlige studenter ved de aktuelle utdanningene, skriver nettsiden Kjønnsbalanse i forskning.

Av de som søkte profesjonsutdanningen i psykologi ved UiO våren 2011 var kun 20 prosent menn. 70 prosent av dem som får tilbud om studieplass på tannlegeutdanningen er kvinner, mens det foreløpig ikke er like skjevt fordelt på legestudiet, med 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. I tillegg takker menn som får tilbud om studieplass på de tre utdanningene oftere nei til plassen enn kvinner. 

 

Tilleggspoeng

 TILLEGGSPOENG: 

 

Til enkelte studier gis det poeng til underrepresentert kjønn. 
Kjønnspoengene gis som en del av skolepoengene og regnes med i kvoten for førstegangsvitnemål.
 
Det gis 2 poeng til kvinnelige søkere til:
 
  • 2- og 3-årige ingeniørstudier (unntatt kjemi)
  • Maritime høgskolestudier
  • Landbruksstudier ved statlige høgskoler 
  • Siv.ing.-studiene (integrerte masterstudier) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, unntatt industriell design og industriell kjemi og bioteknologi 
Det gis 2 poeng til mannlige søkere til:
  • Veterinær- og dyrepleierstudiene ved Norges Veterinærhøgskole

 

Kilde: Samordna opptak.

Nå ønsker UiO altså å innføre tilleggspoeng for å favoritisere kjønn ved utdanningene. Slik forskriftene er i dag, kan utdanningsinstitusjonene gi inntil to kjønnspoeng. Arbeidsgruppen som jobber for å finne løsninger på hvordan man kan få flere menn inn på disse studiumene, mener at dette ikke er nok. De foreslår at Kunnskapsdepartementet åpner opp for å kunne gi flere studiepoeng. 

Norges Veterinærhøyskole er den eneste skolen i landet som har kjønnspoeng for gutter. De slet med å få mannlige studenter til skolen for noen år tilbake, og fikk innført kjønnspoeng, men ifølge rektor Yngvild Wasteson fikk de likevel ikke snudd trenden fullt og helt. 

- Vi fikk merkbart flere mannlige søkere de tre første årene. Men med tiden ble effekten mindre og mindre, og nå er vi nesten tilbake på det nivået før innføringen av kjønnspoengene. Det er vanskelig å si hva som er årsaken, sier Wasteson.

Hun forteller at skolen ikke har ressurser til å sette i gang store rekrutteringskampanjer for å få flere menn til å velge skolen, men at de har fokus på å vise fram de mannlige studentene på utdanningsmesser og de nye nettsidene sine. 

 

Jenteprosjektet

Et eksempel på at  kjønnspoengtildeling har blitt en suksess, er på NTNU. Sivilingeniørstudiet manglet jenter, og da ble Jenteprosjektet Ada satt i gang.

- Kjønnspoeng er effektivt på studium med høye inntakskrav og mange søkere. På for eksempel nanoteknologi, et studium med få plasser, var det bare om lag 27 prosent kvinner blant primærsøkerene. Men på grunn av jentepoengene fikk vi nesten 50 prosent jenter i første klasse, forteller leder for Jenteprosjektet Ada ved NTNU, Nina Kotte.

Selv om prosjektet er suksessfullt tror ikke Kotte at det ville fungert og gi tilleggspoeng på kvinnedominerte studium med lavere karakterkrav, som for eksempel sykepleierstudiet.

- Sivilingeniørstudiet er et høystatusfag, det er mange flinke søkere og marginene mellom dem er fryktelig små. Det er ofte snakk om tideler. På noen studium er det bare to poeng som skiller de 30 siste som kommer inn, sier hun.

På NTNU er derimot problemet motsatt sammenlignet med UiO, er er det flest kvinner som takker nei til tilbud om studieplass. Derfor har de startet opp Jenteprosjektet Ada. De arrangerer blant annet Jentedagen og IT-camp, hvor universitetet betaler oppholdet i 2-3 dager for noen hundre deltakere hver år. Viktige ingredisenser er nettverksbygging, markedsføring og få jentene som starter til å fullføre.