Jeg gjorde det dårlig på videregående skole og fikk dårlige karakterer, så jeg droppet ut det andre året, forteller Finn Griggs, tidligere privatist ved Sonans.

Frafallet i videregående har økt de siste årene. Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at ca. 6.500 elever sluttet i videregående skole bare forrige skoleår.

Selv om Finn var blant de som droppet ut, ønsket han likevel å gå tilbake på skolebenken og fullføre videregående skole. 

  

Mistet motivasjonen

For Finn, var overgangen fra ungdomsskolen til videregående utfordrende. På ungdomsskolen, var han vant til å få gode karakterer uten å jobbe hardt for det, men dette hjalp ikke lenger på videregående.

Jeg gjorde det på samme vis og det gikk ikke bra. Jeg forsøkte bare å lese før prøver, men det nyttet ikke, fordi jeg fikk dårlig karakter og mistet etter hvert motivasjonen, sier han.

Da han gikk på videregående tok han opp et fag som privatist, og fikk toppkarakter i faget. Dermed bestemte han seg for å ta hele vitnemålet som privatist, og da ble Sonans Utdanning det rette valget for han.

– Etter at jeg fikk sekser i det ene faget som privatist, ble jeg mer motivert og fikk følelsen av at jeg kunne gjøre det bra på skolen likevel. Da fikk jeg et annet forhold til skole, og tok med dette da jeg startet på Sonans.

Jeg så ikke på meg selv som en dårlig elev lenger, jeg gjorde det mye bedre i fagene på Sonans, forteller han.

Finn forteller at han hadde en dyktig lærer som lærte han ulike studieteknikker, som han tok i bruk før eksamenene.

– Jeg gjorde som jeg fikk beskjed av læreren. Jeg lagde små oppsummeringer av det som ble gjennomgått i forelesningene, repeterte dette og lærte å sette egne ord på det.

– Forelesningene var konkret rettet mot eksamen, så det var enklere å motivere seg selv.


   

Endret studieønske

I dag, går Finn siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole i Bergen, men dette var ikke planen fra starten.

Jeg ville studere juss egentlig, men etter hvert, fant jeg ut at det ikke var det rette valget, forteller Finn.

Jeg trivdes heller med matematiske fag og ville jobbe med mennesker, så da ble det siviløkonomstudiet, sier han.

Han presiserer at alle lærer på ulike måter, men den beste studieteknikken som funket for han var å finne sammenhenger mellom ulike fag, lage seg tankekart og skrive korte oppsummeringer fra forelesninger.

LES OGSÅ: Roz (24) drømmer om å bli klipper

 

Ingen «one size fits all» studieteknikk

Morten Carlson, karriereveileder ved NTNUs karrieretjeneste, forteller at det ikke nødvendigvis finnes en studieteknikk som passer for absolutt alle studenter.

Det er vanskelig å si med 100% sikkerhet hvilke studieteknikker studenter bør bruke, for å oppnå gode resultater. Siden det vil avhenge noe av hvilket studie du går, og hva som passer deg som person best, forteller han.

Han forteller at studenter, spesielt førsteårs studenter, bør kvitte seg med studievaner som ikke er hensiktsmessige, og bruke litt tid og energi på å finne det som fungerer godt for seg selv.

Alle vil ha utbytte av vaner og teknikker, som øker eller gir høyere konsentrasjon, om det man forsøker å tilegne seg når man studere, mener Carlson.

– Studer i et område der det er lite som distraherer deg, og fjern så mange oppmerksomhetstyver som du klarer.

– Sett mobilen i lydløs eller flymodus, og legg den i sekken. Skru av varsler på PCen, logg ut av sosiale medier. Ta hyppige, men korte pauser fra lesing.

Karriereveilederen forteller at det er lurt å tenke på studiet som en jobb, og studiehverdagen som en arbeidsdag.

En vanlig arbeidsdag er for mange på 7,5 time, eller 37 timer i uka, og det er ca. den tiden man bør bruke på studiene for å gjøre det godt, forteller han.