(StudentTorget.no):

En viss grad av eksamensnerver er sunt og vil som regel gjøre eksamensprestasjonen bedre, men for enkelte utvikler dette seg til alvorlig angst og depresjoner. Her er rådene som forebygger dette.

- Flere uker i forkant føles det som at jeg ikke er helt tilstede. Jeg får ikke med meg beskjeder og har vanskelig for å sove. Jeg ligger mye våken, og har en del mareritt relatert til eksamen, forteller Gry Østby som studerer til vernepleier på Høgskolen i Lillehammer.

Studenten opplever eksamensperioden som et mareritt og forteller om både fysiske og psykiske plager som sniker seg innpå etter hvert som den mest intense perioden nærmer seg.

- Jeg får stress-nakke og økt puls, dårlig mage og mister matlysten. Det blir umulig å fokusere på verden rundt meg og ting som ikke angår eksamen.

Veldig utbredt

Lisen Lie jobber som sosionom for Studentsamskipnadens psykososiale helsetjeneste i Trondheim. Hun forteller at stressfølelse og nervøsitet blant studenter til eksamen er veldig utbredt, men at et mindretall har så store vansker som Gry.

- Når det gjelder ren eksamensangst som enten fører til at studenten ikke tør å gå opp til eksamen eller til panikk i eksamensperioden, er det vanskelig å si hvor utbredt det er. Hos oss på psykososial helsetjeneste er det kun en liten andel av våre besøkende som presenterer dette som sitt hovedproblem.

Sosionomen forteller at antall henvendelser vedrørende eksamensstress har sunket jevnt fra 3,5% i 2003 til bare 1,4% i 2008, uten at man vet nøyaktig hvorfor. Sosionomen antar likevel at en større aksept for problemet har ført til at det er lettere for studenter å søke hjelp for angsten.

Handler om andre ting

Etter det Lie erfarer handler eksamensangst ofte om helt andre ting enn selve eksamenssituasjonen, og hun mener det er sammensatte årsaker til at denne panikken oppstår.

- For mange handler det om generell sterk prestasjonsangst og manglende tro på egne kunnskaper. Angsten gir oftest utslag på en muntlig eksamen der studenten vet at han eller hun blir vurdert underveis.

Gry Østby kjenner seg igjen og forteller at hun alltid har hatt store problemer med å snakke i store forsamlinger, spesielt hvis hun ikke føler seg trygg på egen kunnskap.

- Jeg øver meg på å snakke høyt på forelesninger, og hver gang føler jeg ubehag og hjertebank. Vi ble veldig sjelden bedt om å snakke høyt i klassen da jeg gikk på grunnskolen og videregående, så jeg er ikke vant til det.

LES OGSÅ: Fusk på eksamen – Dette telles som fusk

Søk hjelp

Ifølge sosionomen er det viktig å skille mellom eksamensnerver og tilstanden som oppstår når det utvikler seg til angst. Hun mener mange har behov for litt stress for å kunne skjerpe seg og prestere best mulig, mens for andre kan stressnivået bli så høyt at det fungerer negativt.

Dette er definitivt tilfelle hos vernepleiestudenten Gry Østby.

- Jeg tror angsten fører til at jeg presterer dårligere, fordi jeg ikke klarer å fokusere eller tenke klart og rasjonelt. Mange sier at det er bra å være nervøs for da skjerper man seg, men det er stikk motsatt for meg. Jeg føler meg alt annet enn skjerpet, det er bare et forferdelig kaos i hodet, og jeg har fysiske ubehag, forklarer Østby.

Hun klarer heller ikke å glede seg når eksamen er overstått slik andre studenter ofte gjør. Istedet bruker hun perioden i ettertid til å bekymre seg for at hun har ødelagt for seg selv.

Når man føler det på denne måten er det absolutt en idé å søke profesjonell hjelp, råder Lie. De fleste læresteder har egne hjelpeorganer der studenter kan søke hjelp for problemer som følge av studier.

Selv har Gry aldri oppsøkt hjelp fordi hun tidligere har trodd at nervøsiteten hennes har vært på lik linje med det alle studenter opplever rundt eksamensperioden.

- Etter siste erfaring føler jeg likevel at min opplevelse var noen hakk mer ukomfortabel enn de medstudentene jeg har pratet med.

Hun vurderer derfor nå for alvor å søke hjelp for sitt problem, men innrømmer at det er et vanskelig steg å ta.

- Jeg synes høgskolen kunne informert oss i større grad om eventuelle muligheter til å snakke med noen om nervøsitet, hvis det finnes et tilbud om hjelp. Det er ikke så lett å finne ut av dette selv når man ikke helt vet hvor alvorlig det er, eller ikke kjenner andre i lignende situasjon.