Slik avslører du en dårlig retoriker
Noensinne mistenkt at foreleseren din ikke er så smart som han gir seg ut for å være? Nå kan du sannsynligvis avsløre ham innen ett felt han bør kunne; praktisk retorikk!
Cicero, Aristoteles, Franklin D. Roosevelt, Dale Carnegie, Martin Luther King Jr. Og ikke minst; Abraham Lincoln. Selv den som ikke vet hva talen hans gikk ut på, vet hundre og femti år senere at talen på Gettysburg er kjent for sin genialitet og overbevisningskraft. Hva har disse mennene til felles foruten det faktum at de er gode eksempler på eminente talere opp igjennom historien? De er alle døde…
Disse mennene eide makten som ligger i den gode fortellerteknikk. De hadde evnen til å overtale, ja til og med overbevise sine tilskuere. De talte med engasjement, med tyngde, med glede. Og de overbeviste. Kort og godt; de kunne sin retorikk.
Retorisk forfall
|
|
Som den pliktopfyllende og ydmyke studenten du er, må du for all del ikke klandre deg selv dersom du ikke klarer å få med deg alle de viktige poengene i forelesningen. Sannsynligheten er nemlig stor for at du her hatt å gjøre med et slett eksempel av en taler. Med andre ord; du har kastet bort tiden din på nok en dårlig retoriker.
Slik går du fram for å avsløre din foreleser!
La oss begynne med det mest i øyenfallende; klesstilen.
Innenfor retorikken skiller man mellom tre viktige begreper; etos, patos og logos. Her skal vi først og fremst konsentrere oss om begrepet etos, nettopp fordi denne delen av retorikken sier mye interessant akkurat om fremtoning. Kort fortalt dreier etos seg om hvordan man skal framstille sin karakter slik at en vinner mest mulig sympati og tillit fra publikum. Poenget er å virke overbevisende gjennom sin framtoning.
For menn er det slik at som taler kan du aldri dumme deg ut dersom du tar på deg dress. En ulastelig antrukket foreleser i dress, vekker alltid tillit. En foreleser som møter opp med sliten skjorte og høyvannsbukser, får umiddelbart mindre tillit. Med andre ord: dårlige klær gir i de fleste tilfeller dårlig etos. Husk derfor neste gang du er i forelesning på å granske din forelesers klær nøye. Er han eller hun dårligere kledd enn deg på en vanlig dag, ja, da kan du konkludere med at han eller hun allerede har begått en retorisk tabbe.
Å kalle en spade for en spade
Et annet og minst like viktig poeng i retorikken, er det som omhandler terminologi. Har du noen gang sittet på forelesning og bokstavelig talt ikke forstått et ord av hva foreleseren egentlig prater om? I så fall er det ikke du som skal føle deg dum. Det er det foreleseren din som bør gjøre. Innen retorikken sies det nemlig at man skal kjenne sitt publikum. Og man skal tale til det deretter. Kort og godt; en god retoriker skal snakke til sitt publikum på en måte så det er forståelig for alle som hører på.
Dersom majoriteten av publikum ikke forstår meningen av diverse ord foreleseren din lirer av seg, bør det være hans problem, ikke salens. I denne sammenheng kan faktisk du som tilhører gjøre en enkel innsats for å avsløre din foreleser. Idet foreleseren din ytrer enda et langt og vanskelig ord, kan du selvtilfreds rekker opp hånda. ”Hva betyr det siste ordet du sa?” spør du. Dersom du ikke er komplett idiot, er det sannsynligvis mange andre i salen som lurer på akkurat det samme ordet, så ikke bekymre deg for at du driter deg ut. Det er helt sikkert noen som er glade for at du spør.
Uansett har foreleseren din tapt idet du stiller et slikt spørsmål. Enten klarer han å bruke enklere ord idet han forklarer begrepet han har brukt. I så fall beviser det bare at han faktisk ikke behøvde å bruke et så vanskelig ord i utgangspunktet. Eller så vet han ikke selv hva ordet betyr og blir, som det så fint heter, svar skyldig. Du har uansett vunnet, og foreleseren din har forhåpentligvis skjønt at det ikke lønner seg å prøve å virke smart ved hjelp av vanskelige ord. Og igjen kan du krysse av i boken din at foreleseren din ikke kan retorikk..
LES OGSÅ: Slik får du mer selvdisiplin i studiehverdagen
En siste feil
Til slutt en felle som mange forelesere går i: De anvender innledningen av en forelesning til å sammenfatte det de kommer til å si. I mange moderne håndbøker anbefales nettopp dette, men hvorfor skal man da overhodet lytte til resten av forelesningen når du allerede har sett hele greia på en dårlig overhead?
LES OGSÅ: Studentene: – Dette skulle vi visst før vi begynte å studere
Lære mer om retorikk?
I en liten artikkel som denne er det vanskelig og for ikke å si umulig, å gi en god nok innføring i alle retoriske grep og feller. Dersom du velger å holde deg hjemme fra forelesning fordi du nå har innsett at professoren du egentlig skulle lytte til ikke var så smart allikevel (i hvert fall ikke retorisk sett) – ja, da kan du kanskje bruke tiden til å lese deg opp litt mer i dette emnet? Herved anbefales følgende bøker:
- Finn Eivind Jor: Ordenes Herre – en innføring i praktisk retorikk
- Kurt Johannesson: Ta ordet – 10 øvelser i praktisk retorikk
- Göran Hägg: Praktisk retorikk
Foreleseren og forfatterens tips
Vi spurte foreleser og forfatter av nettopp boka ”Ordenes herre – en innføring i praktisk retorikk,” Finn Eivind Jor om noen tanker i forbindelse med retorikk.
Hvorfor begynte du å interessere deg for
retorikk?
- Svaret er ganske kjedelig dessverre, jeg har alltid
ment at emnet er spennende. Intet stort øyeblikk av
åpenbaring dessverre...
Har du noen enkle tips til de som ønsker å holde
et godt foredrag?
- Enda en gang er det gode svaret kjedelig. Forbered deg
godt, ikke hold på for lenge, se på ditt publikum
(følg med på om du lykkes med å kommunisere
budskapet ditt - og sist men ikke minst, slipp deg los
og smitt med det du måtte ha av entusiasme (enten
emnet engasjerer deg eller ei).
Ser du mye dårlig retorikk i hverdagen? (På TV,
blant politikere, eller blant kollegaer, for den
saks skyld?)
- Ja, selvsagt. Sannheten er at man ser nesten
utelukkende dårlig retorikk, noe som er en selvsagt
konsekvens av at ingen lenger lærer kunsten å tale
vel.
Kan hvem som helst bli en god retoriker?
- Nei, men alle kan bli bedre hvis de gidder å jobbe
for det.
Burde et kurs i retorikk være obligatorisk for
enhver foreleser i høyere utdanning?
- Min mening er at retorikk burde vært en integrert
del av norskundervisningen på skolen helt fra
ungdomsskolen (om ikke tidligere). Så, ja - det burde
vært lagt mer vekt på forelesere (og alle andres)
evner til å bruke redskapet sitt, altså språket,
mest mulig effektivt.
Noen tips dersom man har en foreleser som ikke
kan sin retorikk?
- La være å gå på forelesningen...