(StudentTorget.no):
 


Seks av ti studenter har en målsetting om å fullføre en høyere utdanning som tar mer enn fire år. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrås ferske rapport «Levekår blant studenter 2010».

I tillegg planlegger 36 prosent å fullføre tre til fire års utdanning. Kun èn prosent av studentene har lagt planer for en utdanning under to og et halvt år.

- Mitt inntrykk er at man bør ta en mastergrad for at utdanningen skal være relevant og godt nok spisset til å få en god jobb. Det er så mange som har en master i statsvitenskap at jeg opplever at en bachelor blir lite verdt, forteller mastergradsstudent i statsvitenskap, Kristine Wika Haraldsen.

- Men det er nok stor forskjell mellom fag og skoler. En bachelor i ingeniørfag og en bachelor i statsvitenskap kan av mange grunner ikke sammenliknes. Blant annet er etterspørselen etter ingeniører større, og intensiteten i undervisningen forskjellig, legger hun til.

 



Stadig mindre kjønnsforskjeller

 

 

 

Studerer 5-årig mastergrad: Kristine Wika Haraldsen mener doktorgrad er den «nye» mastergraden, siden flere og flere idag studerer mer enn fire år.

Ifølge tallene fra SSB har det over tid skjedd en klar dreining mot at studenter planlegger et lengre studieløp. Sammenliknet med 2005 har andelen som planlegger lengre utdanning enn fire år, økt fra 52 til 63 prosent. Dette gjelder især blant kvinner, noe som har ført til at kjønnsforskjellene minsker.   

Likevel, menn har i større grad enn kvinner målsettning om å ta en lang utdanning. 67 prosent av mennene har som mål å ta universitets- eller høyskoleutdanning som varer mer enn fire år. Tilsvarende tall for kvinner er 61 prosent. Imidlertid er det 38 prosent av kvinnene mot 33 prosent av mennene som har planlagt studier av varighet på tre til fire år. 

 

 


- For tynt med tre års utdanning

 
   
Forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Jannecke Wiers-Jenssen, sier til Dagsavisen at hun tror årsaken til at stadig flere nå velger å studere lenger, kan ha sammenheng med kvalitetsreformen som ble innført i 2003.  

 

Den fireårige cand.mag.-graden ble da erstattet med en treårig bachelorgrad, og hovedfaget ble erstattet med en mastergrad.

- Etter hvert som det nye systemet har kommet på plass, har mange studenter erfart at flere arbeidsgivere synes det blir for tynt med bare tre års utdanning, forteller Wiers-Jenssen til Dagsavisen.

- Vi ser at de fleste som tar en bachelorgrad på universitetet går videre og tar en mastergrad. De som ikke gjør det sliter med å få relevant jobb.

Det stemmer overens med Wika Haraldsens oppfatning:

- På masternivå er det mulighet for å spesialisere seg, mens bachelorene ofte er veldig generelle. Jeg tror det er lettere å få jobb med en master enn med kortere utdanning i bagasjen. Men jeg tror erfaring er det aller viktigste. Relevant arbeidserfaring er gull verdt, uttaler hun.  

 

 

Flere tar høyere utdanning


En annen årsak til at folk tar idag lengre utdanning enn tidligere, er trolig at utdanningsnivået i befolkningen generelt øker. Den offisielle statistikken viser at utdanningsnivået i befolkningen øker i takt med samfunnsutviklingen. Andelen som bare har grunnskoleutdanning blir mindre, mens flere fullfører videregående opplæring og høyere utdanning. I 2010 var prosentandelen på folk med høyere utdanning i Norge om lag 28 prosent.

 

I tillegg kan det se ut til at studentene stort sett trives i sin hverdag. Den ferske rapporten viser at hele 95 prosent av studentene trives bra eller svært bra på studiene sine. Det gjør fem år som student lettere å svelge - også for Wika Haraldsen.

- Jeg liker veldig godt å studere, og kommer til å bruke til sammen seks år på min utdanning. Det er helt overkommelig. Det er jo en priviligert situasjon å kunne bruke masse tid på å lære seg ting kun for sin egen del, avslutter hun. 

 

 

Kilder: «Levekår blant studenter 2010» fra Statistisk sentralbyrå og Dagsavisen 12.11.2011.