(StudentTorget.no):
Universitas har gått gjennom de nye studieplassene regjeringen har opprettet siden 2007. Totalt har det kommet til 12 212 studieplasser i løpet av fem år. 92 prosent av disse er studieplasser i de tre billigste kategoriene.
Utdanningene som befinner seg i de ulike kategoriene er samfunnsvitenskap, humanistiske fag på høyere gradsnivå, grunnskolelærerutdanning og praktiske mediefag. Disse utdanningene koster 118 000 per studieplass i året.
Ellers har vi helsefag, lærer- og realfagsutdanning på lavere gradsnivå, som koster 102 000 per studieplass i året.
I tillegg til teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere gradsnivå. Disse er aller billigst, og per år koster en studieplass 82 000 kroner i året.
Kliniske utdanninger er de dyreste
De dyreste utdanningene er kliniske studium (medisin, psykologi, tannlege etc), her må staten ut med 328 000 kroner per studieplass.
- Vi burde definitivt gå mer over til å støtte studieplasser i forhold til hva arbeidslivet etterspør, ikke bare hva studentene etterspør, sier leder i Norsk studentorganisasjon, Kim Kantardjiev.
Administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Abelia, Paul Chaffey. Sier at de mange kompetansefeltene som etterspørres på arbeidsmarkedet i dag som ingeniør- og teknologifag er blant de dyreste studieplassene. Han mener at for mange utdanner seg innenfor «billigfagene» humanistiske- og samfunnsvitenskapelige fag.
- Det aller dyreste er å utdanne folk til arbeidsledighet, sier Chaffey til Universitas.
LES OGSÅ: Karriereskifte - dette må tenke på om du skal skifte karriereretning
- De fleste får relevant jobb
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Kyrre Lekve mener derimot at regeringens prioriteringer er riktige.
- De fleste som tar høyere utdanning i Norge i dag får en relevant jobb. Prioriteringene gjenspeiler behovet i samfunnet. En rapport fra 2010 spesifiserer at det vil være behov for lærerutdanninger, utdanninger innen matematikk, naturfag og teknologi, diverse helseutdanninger og økonomi-, administrasjons- og jusutdanninger, sier han.
Lekve sier videre at Kunnskapsdepartementet har begrenset med kontroll over hvilke plasser som blir opprettet.
– Rundt halvparten av nye studieplasser er finansiert av staten. I tillegg har universitetene og høyskolene gjort en kjempejobb med resten. Av de plassene KD finansierer er halvparten merket til spesielle formål, mens den andre halvparten er strategiske plasser som institusjonene selv bestemmer hvordan de vil bruke. Det har ikke KD kontroll med, sier han.
| DETTE KOSTER STUDIEPLASSENE: | |||||||||||||||||||||
Kilde: Universitas |
