Høyskolen i Oslo og Akershus holdt denne uken Karriereuka 2013 for sine studenter.

Tirsdag var det Grunnskolelærerutdanningen som fikk overvære foredrag med representanter fra ulike skoler og utdanningsinstitusjoner, som kunne fortelle at relasjonsbygging til elevene er viktigere enn faglig læring.

Rektor på Haugerud skole, Trond Nilsen, holdt et inspirerende foredrag til studentene om hvordan skoler må jobbe mer med samarbeid mellom skoler, elever og ikke minst foreldre, for å få et bra skolemiljø men også for at elevene skal kunne prestere bedre.

Trond Nilsen har jobbet som assisterende rektor og rektor ved flere skoler rundt om i landet, og har en lang fartstid med å bygge omdømme og skolemiljøer.

Han har vært leder for «forsterket lærerutdanning» og da han ble rektor ved Haugerud skole i Oslo, måtte han jobbe mye med de foresattes holdninger til å bedre miljøet ved skolen og hvilket omdømme det fikk av media og nærmiljøet.

– Det var lav deltakelse av foresatte. Da vi hadde foreldremøte, var det kanskje en eller to som møtte. Skolen hadde også forferdelig dårlig omdømme, sier han.

 

Videre kunne Nilsen nevne at da han først begynte som rektor ved Haugerud skole, var det en skole preget med mye vold, ikke uvanlig at politiet var innom flere ganger i uken, og elevene hadde liten eller ingen tillit til lærerne.

Skolens læreplan på nett var det ingen som fulgte, og det var heller dårlig samarbeid mellom lærere i mellom på skolen.

– Skolen hadde masse fine planer. Gikk man inn på skolen hjemmeside så det ut som alt var helt perfekt. Men det var ingen som fulgte planene. Skolen hadde det vi kaller «da til da lærere». For dem dreier det seg om å komme gjennom dagen.

Nilsen understreker hvor viktig det er at lærere jobber sammen, og at dette er det yrket i verden hvor det er viktigst å samarbeide.

– Haugerud hadde mange gode lærere, men de jobbet ikke sammen. De hadde ingen felles retning, ergo så hadde de ikke sjans. En lærer har ikke sjans alene, slår rektoren fast.

Den ferske rektoren begynte tidlig med en oppmuntringskampanje både for at lærerne skulle få en relasjon til elevene, men også for at de foresatte kunne få et mer aktivt forhold til skolen og engasjere seg mer.

Skolen innførte en sms-kampanje hvor lærerne daglig skulle sende en tekstmelding til elevenes foreldre om positive prestasjoner i løpet av dagen.

– Dette viste seg å være gull. Det som skjedde var at eleven kom på skolen neste dag, var kjempeglad og oppførte seg bedre. Det ble også 95 prosent oppmøte på foreldremøtene. De kom da fordi de ville se de lærerne som sa så mye positivt om barna deres, forteller Nilsen entusiastisk.

Nilsen forteller videre at FAU begynte å bli mer positive fordi de følte at de ble tatt på alvor.

– Da foreldrene snudde, så snudde elevene. Vi skulle vinne hjertet til elevene, men det som var enda viktigere var å vinne hjertet til foreldrene, sier han.


 

Gull å kunne ha Harald Ødegaard på en skole

Trond Nilsen hadde mange gode ord og si om læreren Harald Ødegaard, som gjennom NRK-programmet «Klasse 10 B», reddet avgangsklassen på Sten-Tærud skole i Akershus, med å bli kvitt mobbing i skolen samt å hjelpe de ulike elevene som hadde falt utenfor systemet.

Ødegaard hadde også tatt turen til HiOA, og ga et foredrag om hvordan de gikk frem da de skulle prøve endre klassemiljøet i klasse 10 B, og påpeker at den innsatsen lærerne gjør for å løfte frem elevenes prestasjoner, er utrolig viktig for å sette et bra grunnlag for dem i resten av livet.

Spesielt for vanskeligstilte elever som kanskje ikke har fått en bra veiledning tidligere av, eller kanskje faller utenom i klassen som en outsider.

– Dere har faktisk verdens viktigste jobb, når dere går ut i jobb. Det er disse historiene her, som ingen andre bryr seg om, som dere skal gå og huske på. At det er der du utgjorde den lille forskjellen, men som gjorde en enorm forskjell for eleven.

Ødegaard fortalte om spesielt én elev i klassen han hjalp til ved, som ikke hadde deltatt på skolen fordi han hadde vanskeligheter med å få med seg pensum.

Eleven hadde vært borte fra skolen i over 12 dager og ingen hadde spurt om han var syk da han kom tilbake, hvorfor han var borte og det hadde ikke vært noen telefoner fra skolen som lurte på hvor han ble av i løpet av tiden.

Eleven hadde da ikke sett noen vits med å være på skolen, og holdt seg heller hjemme.

Vi er i 2009 i det øyeblikket der, også har man ikke klart å snappe opp og avdekke at denne gutten har dysleksi.

Harald kan fortelle at eleven kom seg godt i gang på videregående skole, og bruker mye av tiden på å holde foredrag for andre vanskeligstilte elever rundt om på ungdomsskoler.

Ved hjelpen han fikk fra Ødegaard og resten av teamet, fikk eleven tilbake selvsikkerheten, men det viktigste var at han nå ble sett og hørt, og fikk hjelp med sine problemer.


 

Stor omstrukturering av skolen

Gjennom en omstrukturering av lærernes fremgangsmåter og økt dialog mellom elever og de ansatte ved skolen, fikk de etterhvert løst ulike problemer som mobbing og bråk i klassen.

– Alle gjennomførte, fordi de skjønte at du får ingenting gratis. Skal du ha gode resultater så må du legge noe i det sjøl. Gjennom knallhard jobbing.

Ødegaard avsluttet foredraget med å fortelle om hvor viktig samarbeid i skolen er. At å være lærer er mer å jobbe med mennesker, enn bare faget du er utdannet innen.

Han påpeker at det er viktig med en skoleledelse som tar seg tid til å sette seg inn hver enkelt elev og grunnen til hvorfor de oppfører seg dårlig eller presterer dårligere enn medelevene sine.

– Det er alltid noe bak der. Men dessverre så er det altfor få mennesker og lærere, som gidder å bruke tiden sin på å finne ut hva det kommer av. For hvis du gjør det, så vil du nemlig også kunne spare masse tid i ettertid, som du slipper å bruke på opprydningsarbeid.

LES OGSÅ: Alternative friår – Reis og studer via nett på samme tid

 

Høyere karakterkrav fra ny regjering

Vi spurte til slutt rektor Trond Nilsen om hva han syntes om det nye karakterkravet fra den nye regjeringen, og hvordan dette vil kunne påvirke faglig kunnskap innad blant lærere.

– Fagkunnskap er en ting, men jeg tror uansett man lærer tusen ganger mer av å jobbe i godt fellesskap med gode lærere, enn det man lærer på skolen, forklarer han.

 

Den erfarne rektoren innrømmer alt tatt i betraktning, at det var mer fokus på personlighet for fem år siden. Han tror allikevel det nye kravet kan føre til mer systematiske lærere.

– For å være en god lærer, må du være systematisk og følge arbeidsoppgaver. Dette henger ofte sammen med karakterer. Jeg er mer opptatt av karakterer nå, enn det jeg var for fem år siden, sier Nilsen.

Personalleder i Utdanningsetaten Oslo Lars Vetten, har derimot mer tro på det nye kravet.

– Jeg tror det kan skape bedre lærere, men det er viktig å huske på at dette er noe som er ute til høring, og ikke noe av det er endelig vedtatt. Vi har jo gitt innspill til høringene i stor grad mye av det som er foreslått, sier han.

Skjetten tror også at lærerutdanningen over tid vil bli mer attraktiv hvis det stilles strengere krav til de som skal gå inn på de utdanningene, og at dette i det store og det hele er positivt.

– Vi ser jo også at det å være lærer i dag, er jo mye mer sammensatt enn for noen år siden, så samfunnet har endret seg, krav til nye fag og nye studieretninger. Jeg tror det er nødvendig at det kommer noe nytt, konkluderer han.