Starten av høstsemesteret betyr for mange også starten på masteroppgaven. For mange, utgjør masteroppgaven hele 60 studiepoeng, og er en oppgave på over 100 sider, som du skal holde på med i et helt år.

I denne artikkelen, gir vi deg de beste tipsene til hvordan du kan skrive og fullføre en masteroppgave.

Velg et tema du er interessert i

Det kan være vanskelig å vite hva du skal skrive masteroppgave om og du har gjerne utrolig mange forskjellige temaer å velge mellom.

Det aller viktigste er at du velger et tema du er interessert i å lære mer om. Du skal bruke opp til et helt år på å jobbe med oppgaven, og da er dette en forutsetning for å få et bra år.

Har du ingen anelse om hva du skal skrive masteroppgave om?

Det er flere steder du kan finne potensielle temaer for masteroppgaven. Er du interessert i et spesifikt felt, kan du starte med å orientere deg på feltet, få en oversikt over hva som er forsket på tidligere, og hvor og hva det trengs mer forskning på.

Du kan også sjekke ut om det er utlyst noen stipender, prosjekter eller stillinger tiltenkt masterstudenter som skriver oppgaver innenfor utvalgte temaer. Her kan du få ideer til temaer du kan skrive om.

Ofte kommer slike stillinger med kontorplass, tilknytning til en forskerguppe eller et forskningsinstitutt, og flere ganger også med tilhørende stipender.

Søk stipend

Det finnes flere stipender som deles ut hvert eneste år til masterstudenter som gjør ulike prosjekter. Stipendene deles ut av universitetene, ulike organisasjoner, forskningsinstitutter, bedrifter, med flere.

Fritt Ord deler, for eksempel, ut stipender til studenter som arbeider med masteroppgaver og dokumentarfilmer, innenfor felt som menneskerettigheter, journalistikk, ytringsfrihet og demokratiutvikling.

Andre som deler ut stipender er Fullbright, Husbanken, SINTEF, ARENA, UNIFOR, Osloforskning, Institutt for forsvarsstudier, Røde Kors, Fritjof Nansens Institutt (FNI), Aker Scholarship, Forum for vitenskapsteori med flere.

LES OGSÅ: Slik får du mest mulig ut av den digitale undervisningen

Søk om tillatelse, hvis du samler inn eget datamateriale

Hvis du skal samle inn ditt eget datamateriale, burde du sjekke om du må søke om tillatelse for å gjøre dette, hos for eksempel Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Å søke om tillatelse og få godkjent prosjektet kan ta en stund. Det kan derfor lønne seg å gjøre dette så fort som mulig, og gjerne før sommeren, hvis du skal begynne å skrive masteroppgave til høsten.

Noen ganger må du ha prosjektskissen klar før du søker, så pass på å fullføre denne i god tid før du skal søke, hvis dette er nødvendig.

Ta kontakt med potensielle veiledere

Når du skriver masteroppgave, er det vanlig å ha en hovedveileder og en biveileder. Som regel må minst én av disse være intern, det vil si være tilknyttet samme institutt, fakultet eller institusjon som deg.

Det kan være lurt å kontakte potensielle veiledere tidlig, for å sikre deg veilederne du vil ha.

Ikke være redd for å ta kontakt med potensielle veiledere, de fleste er glade for å bli spurt, og det aller verste som kan skje er jo bare at personen takker nei.

Det er en fordel om veilederne dine forsker på det samme temaet som du skriver oppgave om og har god kjennskap til metodene du bruker. Velg gjerne to veiledere med forskjellige bakgrunner og spesialiseringsfelt, slik at du får mest mulig ut av veiledningen med begge to.

Bruk tiden du har med veilederne dine godt, og forbered deg før hvert møte. Skriv gjerne ned alt du lurer på mellom møtene, slik at du ikke glemmer å spørre om det du lurer på under møtene.

Har du en biveileder som holder til på et annet universitet eller i en annen del av landet, er Skype et fint verktøy å bruke for veiledning.

Sett opp en plan

Sett opp en detaljert plan for når du skal fullføre de ulike delene av masteroppgaven. Denne planen hjelper deg å holde oversikten over når de ulike delene av masteroppgaven burde være ferdige.

Planen hjelper deg også med å ikke overvurdere hvor god tid du har på å skrive masteroppgaven, og hindrer deg i å ende opp med å ikke klare å levere oppgaven i tide.

En månedlig plan kan for eksempel se slik ut:

Syns du det er vanskelig å følge tidsplanen din eller å gjøre alt du skal, uten faste datoer for innleveringer underveis i arbeidet med masteroppgaven?

Be veilederen din eller andre medstudenter sette opp frister, hvor du skal levere inn ulike deler av oppgaven din. Da blir det vanskeligere å prokrastinere underveis.

LES OGSÅ: Prokrastinering - Hvorfor utsetter vi ting, og hvordan slutte med det? Med ekspert Jon Arne Løkke #53

Finn deg en arbeidsplass

Noen steder får masterstudentene egne lesesalplasser på universitetene og de aller fleste foretrekker å bruke disse plassene.

Andre steder er ikke masterstudentene fullt så heldige og må krige om de beste plassene på lesesalene.

Fast lesesalplass eller ikke, finn ut hvor du foretrekker å jobbe. Dette kan være på lesesalen, biblioteket, favorittkaféen, hjemme eller andre steder. Det kan være en fordel å ha et fast sted å jobbe, hvor du vet at du klarer å konsentrerer deg og jobbe effektivt.

Finn også ut hvordan du lærer best: Noen leser eller skriver fint med litt bråk rundt seg, andre krever total stillhet. Noen liker å skrive sammenhengende over lengre tid, andre liker å skrive i intervaller.

Finn ut hvor det fungerer best for deg å skrive og hvordan du jobber best.

Ikke la deg fortvile, hvis lesesalen viser seg å ikke være noe for deg. Da finner du et annet sted å skrive, som fungerer for deg.

Sett av tid til å skrive hver dag

Sett av tid til å skrive hver dag!

Sett deg også konkrete mål for hva du skal gjøre den dagen, for å sørge for at du jobber mest mulig effektivt hele dagen.

Bestem deg, for eksempel, for å fullføre ett kapittel i oppgaven din, skrive tre sider, eller å bli ferdig med å finne og lese litteratur til metodedelen.

LES OGSÅ: Slik lykkes du som nettstudent

Ha det gøy!

Masteroppgaven er ditt prosjekt, og du har stor frihet i valg av tema og oppsett for oppgaven.

Med dette utgangspunktet, kan masteroppgaven bli veldig gøy å jobbe med, så lenge du velger et tema for oppgaven som du er interessert i og vil lære mer om.

Alle har dager hvor de føler seg totalt umotiverte for å skrive og hvor de føler at masteroppgaven er et helt uoverkommelig prosjekt. Å føle det slik er helt normalt, og da er det viktig å ikke miste motivasjonen helt.

Følg planen du har satt opp og gjør det du har planlagt for dagen. At du er mindre motivert for å skrive betyr ikke at du ikke klarer å skrive.

Kanskje jobber du til og med enda bedre på dagene du er mindre motivert, fordi du da er mer kritisk til ditt eget arbeid?

Husk at det er lurt å ta pauser eller en dag fri iblant også. Ingen klarer å jobbe sammenhengende i et helt år, uten å ta en eneste fridag, ferie eller pause.

Planlegger du arbeidsprogresjonen din godt, kan du legge inn fridager og pauser der det passer deg.

Bank på dører

Uansett hvor du studerer, universitet, fakultet eller institutt, så er et fellestrekk at det finnes utrolig mange flinke forskere eller ansatte som forsker på mange forskjellige temaer.

Finn ut hvem som jobber med samme tema som deg og bruk treffetidene til å slå av en prat med dem. Dette er en fin måte å bygge nettverk, og få snakket om oppgaven din med noen som faktisk er interessert i det samme som deg.

Kanskje får du også noen gode tips eller ideer du kan bruke i oppgaven?

Hvis det ikke er noen på ditt universitet som forsker på feltet du skriver masteroppgave om, kan du ta kontakt med forskere på andre skoler eller institutter. Finn ut hvem som jobber med det samme som deg, og send dem en e-post!

LES OGSÅ: Kosthold og studier - slik påvirker riktig og næringsrik mat en studieøkt

Snakk om masteroppgaven din

Å snakke om oppgaven din og diskutere ulike temaer eller problemstillinger med venner, familie, ansatte, veiledere og andre studenter, kan hjelpe deg å komme på nye ideer og tenke nytt rundt problemstillingene dine.

Å snakke om oppgaven og diskutere den med andre gjør også oppgaven morsommere å jobbe med.

Bruk gjerne sosiale medier, som Twitter, til å diskutere oppgaven din eller temaer fra oppgaven med andre som er interessert i de samme temaene som deg.

Bestem deg for å fullføre oppgaven

Før du begynner å skrive masteroppgaven, burde du bestemme deg for at du skal fullføre oppgaven og legge en plan for når du skal fullføre den.

Mange studenter fullfører dessverre ikke masteroppgaven på normert tid, og bruker opp til flere år mer enn planlagt på å fullføre masteroppgaven.

Å ikke ha fullført masteroppgaven på normert tid kan føre til at du ikke får jobb innenfor forsking eller muligheten til å ta en doktorgrad senere.

Søker du på en doktorgradsstilling, legges det veldig stor vekt på evnen til å gjennomføre avhandlinger eller oppgaver på planlagt tid.

Også andre arbeidsgivere kan se negativt på at du ikke har fullført mastergraden din på normert tid, og se dette som et tegn på at du har dårlig selvdisiplin og gjennomføringsevne.

På den andre siden, gir det også stor mestringsfølelse å planlegge og gjennomføre et stort prosjekt på egenhånd, og å klare å levere masteroppgaven når du skal.

LES OGSÅ: Tre filmer enhver kunststudent burde ha sett

Hjelp hverandre og gi hverandre støtte

Å skrive masteroppgave kan være både skummelt, slitsomt og overveldende (i tillegg til å være spennende, gøy og lærerikt selvfølgelig). Da er det viktig med støtte fra studievennene dine, venner, familie, kjæreste og veiledere.

Ikke vær redd for å søke trøst eller støtte fra menneskene rundt deg, hvis du syns det er tungt å jobbe med masteroppgaven i perioder.

Samtidig, kan du støtte og stille opp for andre studenter, hvis de syns at oppgaveskrivingen virker overveldende eller vanskelig.

Husk at mange studenter har klart å skrive og fullføre masteroppgaven sin før deg, og at du også kommer til å klare å fullføre oppgaven din.

Til slutt gjenstår det bare å si: Lykke til med masteroppgaven! Dette klarer du!