Dere har småsnakket om været, skolen og været igjen. Du ransaker hjernen på jakt etter samtaleemner, men du er helt blank. Sakte, men sikkert gjør den pinlige stillheten sin inntreden.

Mange relaterer til ”small talk”, eller småsnakking, som en pinlig, stotrende samtale om alt og ingenting du har med bekjente og fremmede. Den kjedelige, intetsigende samtalen som vanligvis ender i en klein stillhet hvor begge ønsker seg så langt vekk som mulig.

Men det trenger ikke å være slik, ifølge ekspertene.

Avdelingsleder Line Fleischer ved studentrådgivningen i Bergen kan fortelle at small talk tvert imot er noe vi bedriver hele tiden.

- Small talk er all uformell og lettvint verbal kommunikasjon vi har med andre mennesker. Det er lett å tenke at small talk kun foregår når du er i prat med mennesker du ikke kjenner, men small talk har man også med venner og kjærester.

- Men denne typen samtale fungerer hovedsakelig som en inngang til det å bli kjent, og man får kartlagt den andre personen i forhold til hva denne synes er interessant uten å ”tråkke i salaten”. Med andre ord: Du beveger deg ikke på områder som kan vekke og berøre sterke følelser, men ”snuser” deg litt inn på den andre og får oversikt over hva man kan vektlegge i samtalen, forklarer Fleischer.


 

 

Kinkig å småsnakke

 

Enten det er i en forelesningspause, på fest eller i jobbsammenheng: småsnakk er uunngåelig. Det kan masterstudent Matilde Skår (23) bekrefte. For henne er småsnakking en egenskap hun gjerne skulle ha videreutviklet, og hun har derfor satt det opp som et av årets nyttårsforsett.

- Small talk er en evne som det forventes at man behersker i dagens samfunn; det er en form for å vise interesse og oppmerksomhet for andre personer. Håndterer man small talk, gjør det mange sosiale situasjoner enklere, og det er en fin måte å komme i snakk med ukjente.

Skår synes det kan være kinkig å småsnakke, og at tror det er mange grunner til at det er problematisk.

- Jeg er noen ganger redd for å bli gjennomskuet som lite interessant. Det som er problematisk er å komme på spennende samtaleevner, samtidig som man prøver å unngå å gå tom for ting å snakke om; slik at samtalen ikke går i ring. Jeg synes at det kan være vanskelig å lese situasjonen, for eksempel skille ut hvilke tema som det trygt kan snakkes om, og eventuelt hvilke tema som er tabulagte eller for personlige.


Det er hun ikke alene om å synes, skal vi tro ekspertene. Studentrådgivningen i Bergen har lang erfaring med kursing i small talk for studenter, og avdelingsleder Fleischer forteller at det har vært et ettertraktet tilbud for studentene.

- Vi opplever at mennesker som er introverte og ikke liker å tenke høyt savner den kompetansen å kunne litt small talk, sier hun, og forklarer at det er et godt redskap for å bli kjent. Hun mener det kan være greit å få kunnskaper rundt det mange ser på som en forutsetning for å bli kjent med andre mennesker.

LES OGSÅ: Linus ble gründer som 15-åring!

 

 

Krevende prosess

 

Også ved studentsamskipnaden i Trondheim sin rådgivertjeneste, SiT Råd, blir det holdt kurs i small talk. Rådgiver Marit Rønning Lund tror small talk er viktig for studentenes følelse av kontakt med andre.

- I vårt nettverksamfunn hvor fellesskap langt i fra er gitt på forhånd og hvor mye av kommunikasjonen foregår på nettet og via sms, blir vi fort ensomme dersom vi ikke er så god til å bygge relasjoner.

- Vi kan oppfatte kommunikasjon som bestående av en rekke lag, se for deg en sirkel - hvor klisjeer er i det ytterste laget, i mellom kommer snakke om et tema, utveksle holdninger, snakke om følelser og det innerste laget er det å vise følelser. Det kan være lurt å starte ytterst for så å bevege seg langsomt innover i lagene. Hensikten med small talk er å sørge for at den går over til en samtale, forklarer hun.


Som student på nytt studiested er det mye man skal forholde seg til, og det kan være en krevende prosess å bli kjent med nye mennesker. Rønning Lund tror det kan være lurt å lære seg enkle grep for hvordan en kan ta kontakt med medstudentene.

- Bruk gjerne gratis informasjon som interiør, miljø, sted og anledning for å starte en samtale. Still gjerne åpne spørsmål, lytt oppmerksomt og let etter nøkkelord til de svar du får. Dette kan du benytte deg av senere i samtalen. Det er også en idé å gi av deg selv – sørg for at også din samtalepartner får nøkkelord han/hun kan bygge videre på, råder hun.

LES OGSÅ: Bli med til studiebyen Ås!

 

 

Ikke en enveissamtale

 

For masterstudent Skår er studiehverdagen full av situasjoner hvor small talk oppstår. Hun tror det er lettere å småsnakke i forbindelse med studier enn for eksempel med en potensiell flørt eller i jobbsammenheng.

- Går samtalen tom, kan man alltids snakke om noe fagrelevant eller hva-skal-du-bli-når-du-blir-stor-tema, selv om det alltid er vanskelig med mennesker som ikke gir så mye respons eller viser liten interesse. Samtalen kan også fort bli slitsom om motparten begynner å klage, for jeg vet ikke hvilken respons som er forventet.

- Hva gjør du når det oppstår såkalt "pinlige stillheter"?


- Jeg er en type person som har en tendens til å kompensere for motpartens stillhet ved å oversnakke; gjerne før jeg tenker. Det ender som regel ikke godt; som regel kommer jeg på en lang og uvitende smørje av en samtale som jeg i ettertid angrer, eller klarer å peile samtalen inn i en blindgate ved å febrilsk begynne å snakke om været eller noe annet like uintelligent.

Avdelingsleder Fleischer ved SiB mener det er viktig å tenke på at small talk ikke skal være en enveissamtale.

- Det er fint om det som kommer ut av småsnakkingen er en hyggelig samtale der begge to har følt seg vel. Det kan være en smart trekk om begge parter tenker på hva som kan gjøre samtalen vellykket i hyggelig forstand.

- Har du tips til hva man kan gjøre for å bli flink til å småsnakke?

- Ha fokus på den andre personen! Det er lett å fokusere på seg selv i en sosial setting, man tenker gjerne at man rødmer, har hjertebank, svetter eller skjelver i stemmen, noe som fører til at man blir veldig fokusert på det neste man skal si, og da er det lett at samtaler koker litt bort.


- Det er et godt redskap å gripe fatt i det den andre sier og spørre videre. Istedenfor har vi en tendens til å relatere det samtalepartneren sier til oss selv, og dreie samtalen over på egne opplevelser. Om man er nysgjerrig på den andre og setter fokus på denne, fungerer samtalen bedre, og kan bli veldig spennende, avslutter Fleischer.

 

 SiT Råd sine tips til hvordan du kan bli bedre på small talk:

Øvelse gjør mester! Oppsøk situasjoner som krever smalltalk, for eksempel på butikken, på treningssenteret, på fest, hos frisøren, på bussen, i kantina osv. Det går fint an å forberede seg litt: Tenk gjennom hva du kan snakke om og hvordan du skal gjøre det.

Skru ned forventningene dine – se på møtet som en mulighet til å lære noe nytt og spennende om et annet menneske.

Folk lytter mest gjennom øynene, så vær derfor bevisst ditt kroppsspråk. Selv om du er nervøs trenger ikke dette å kommuniseres. Øyekontakt og smil signaliserer at du vil ha kontakt.

Det kan være lurt å tenke seg selv som vert. Som vert er din fremste oppgave å få din samtalepartner til å føle seg vel. Hold samtalen gående og ikke vær redd for pauser.


Se samtalen som et nett hvor du leter etter nøkkelord, som du kan bruke for å holde samtalen gående. Vær oppmerksom på lik taletid og kommenter mer enn du stiller spørsmål.

Når du har hatt en vellykket opplevelse bør du ikke la det være med det, men gjøre samme forsøk om igjen så snart du kan.

Ellers finnes det etter hvert en god del litteratur på tema, for eksempel
Birgitte Sally sin bok Smalltalk – dit viktigste sociale redskab på job, i netværk og privat, Thomas Leikvoll og Erling Arvola – Smalltalk, hvordan snakke om det meste med de fleste, i tillegg til en del litteratur som går på kommunikasjon.