Uppsala er Sveriges eldste studentby, med i dag 13 nationer.

Hva er en nation, spør du? Nationene er det som utgjør hele studentopplevelsen, forteller Thea (24), som studerer i Uppsala og lever sitt beste studentliv.

– Det var først da jeg kom hit, at jeg erfarte hvor gøy det kan være å være student.

Universitetet i Uppsala ble opprettet i 1477. På 1600-tallet, startet initiativet som skulle prege studiebyen betraktelig, nemlig nationer.

Nationene ble organisert etter ulike steder i Sverige, og studentenes hjemsteder. Til å begynne med, var det 18 nationer i Uppsala, med et gjennomsnitt på 49 studenter per nation i 1656.

På 1800-tallet ble nationene slått sammen til dagens 13 stykker, og nationene fikk hvert sitt hus og hver sin gravplass for avdøde medlemmer.

I kveld, tar Thea meg med på Kroppkakegasque på Kalmar-nationen.

Her er det pyntet til gasque.

Det er min første gasque, og Thea har mange retningslinjer å informere om.

1. Det anses som uhøflig å sitte med mobilen i hånden. Å ta bilder av alt som skjer er med andre ord ikke greit (jeg har likevel greid å snike til meg noen).

2. Når hovmesteren banker med staven, legger du bestikket ned, er stille og følger med.

3. Det samme gjelder ved taler og annen underholdning; uansett hvor sulten du er – ikke spis. Eller drikk. Følg høflig med, selv om du ikke skjønner svensk. 

4. Konverser med bordmannen/damen din.

5. Etter at en tale er holdt, skal det synges en bestemt sang, og så skal det skåles. Skålen starter til venstre over bordet, deretter til høyre over bordet, så rett frem. Du tar en slurk. Så skåler du frem, til høyre og så til venstre.

Kroppkaka ble allerede på 1700-tallet ansett som en regional spesialitet i Kalmar Lan og Blekinge.

Det hele startet med et kokt, fylt fiskehode.

Retten har siden utviklet seg, sterkt preget av det svenske gjennombruddet i potetdyrking på midten av 1800-tallet, til det den er i dag. Nemlig flesk og løk innbakt i enten rå eller kokt potet, med tyttebærsyltetøy, smør og fløte vedsiden av.

Kroppkaka med tyttebær, fløte og smør.

Vi ankommer Kalmar-nationen i 17-tiden. Selve gasquen begynner ikke før om en times tid, men det er lagt opp til mingling og pre-drinks i salen over ballrommet, hvor gasquen holdes.

Vi stiller oss i kø til garderoben. Foran og bak oss, står studenter i sine fineste klær. De fleste guttene har dress, eller smoking, og jentene har kjole, dress eller buksedress. En t-skjorte skal du lete lenge etter.

Vi beveger oss oppover mot minglesalen og får et glass med sprudlende.

I baren, kan man kjøpe drikke-kuponger og sangbok, og vi kommer til å trenge begge deler, sier Thea. Det blir ikke anledning til å kjøpe drikke-kuponger senere, så vi må nå regne på hvor mange vi kommer til å trenge i løpet av kvelden.

Heller for mange enn for få, er det veiledende prinsippet.

Med tiden økte nationenes oppslutning, og i 1948 var gjennomsnittsstørrelsen 272 studenter. Den største nationen hadde 687 medlemmer og den minste 45.

Istedenfor å samle studenter etter fag ble de samlet etter hjemsted, noe som skapte et tverrfaglig miljø. Lenge var det krav om tilhørighet til stedet nationen var navngitt etter, men i 2010 ble kravet forløst for alle unntatt én nation.

Frem til 1. juni 2010 var det også krav om at alle akademiske-studenter i Uppsala måtte tilhøre en nation.

Kl. 18.00 kommer hovmesteren opp og banker med staven. Skravlingen stilner, og vi snur oss mot lyden.

Han har på seg smoking, og noe som ligner på en kapteins-lue. Med myndig stemme annonserer han at gasquen er i ferd med å begynne, og ber gjestene finne sin plass i ballsalen i etasjen under.

I tur og orden beveger vi oss ned trappen, og strømmer inn i ballsalen. Tre rader med pent dekkede langbord vertikalt, og et honorært langbord horisontalt fyller rommet. Jeg finner min navnelapp på det første vertikale langbordet, heldigvis ikke så langt fra Thea sin.

Borddamen til høyre for meg er en svensk jente fra Stockholm, som studerer i Uppsala og driver med en form for militær femkamp. Bordmannen på min venstre side har forfedre og -mødre som har studert i Uppsala i fem generasjoner. Nå er det hans tur. 

Vi forsøker å overbevise sistnevnte om å melde seg opp til kroppkake-spisekonkurransen som annonseres, på vegne av oss som sitter rundt han. Konkurransen er delt opp i herrer og damer, og går ut på å spise flest mulig kroppkaker. 

Festglade mennesker samlet til gasque.

Jeg har med andre ord oppfylt min plikt om å konversere med bordkavalerene.

Det tar ikke lang tid før første sang skal synges, og sangboken viser seg å bli nyttig. Jeg forsøker fånyttes å holde følge, men melodien er for meg helt ukjent. De fleste til stede ser ut til å kunne sangen utenat.

Thea gjør seg klar til sang med sangboken.

Thea koser seg på gasque.

Etter omkring en time med samtale, sang og snaps-drikking serveres maten. På dette punktet har vi rukket å få i oss flere snaps, og det passer godt med absorberende mat.

Omtrent midt i matserveringen annonseres neste sang; kroppkakesangen. Som man kan tenke at er laget spesielt for denne anledningen.

Thea koser seg med maten.

Kroppkakesangen, og drikkekuponger.

Servitørene og kokkene er frivillige, og Thea forteller at hun skal jobbe på den neste gasquen Kalmar arrangerer.

Kroppkake-spisekonkurransen er i gang. Vår mann er på ballen. Vi heier han fram, mens vi selv stapper i oss den deilige maten. Utover salen kan man se mange morsomme, høye hatter som stikker opp over hodene på oss andre.

Hovmesteren banker igjen med staven, og vi tier stille.

Syv studenter i kostyme, med hver sin papirlapp i hånden, beveger seg på rekke og rad mot scenen.

Et skuespill er i ferd med å begynne. Det er en absurd forestilling, som antagelig gir mer mening for de som skjønner alt som blir sagt, med sang, mord og fødsel.

– Det er alltid en fødsel involvert i disse forestillingene (Thea, 24).

Skuespillet pågår på scenen.

Etter at skuespillet er over, synger vi sangen man skal synge etter at noen har hatt ordet, og skåler den kompliserte skålen.

Etter hvert som kvelden løper blir det vanskeligere å huske om det var venstre eller høyre først, og det blir mye rot i skåle-systemet. Det ser heldigvis ut som det ikke bare er jeg som sliter.

Når maten er spist opp, og vinneren av konkurransen kåret (vår mann vant dessverre ikke), er det en 20 minutters pause i gasquen.

Tradisjonen tro, ifølge sidemannen, skal vi løpe over til en annen nation og ta en shot der. En såkalt pause-shot.

Vi rasker med oss jakkene som pent henger over stolryggen, og løper mot utgangen. Heldigvis er Uppsala en liten by, så det er ikke lange biten til nabo-nationen.

Her blir vi anbefalt å prøve blåbær-shoten, som viser seg å være veldig god.

Vel tilbake etter pausen er det tid for dessert. Vi får servert innbakt kokt plomme, med vaniljesaus og tilhørende dessert-snaps.

Innbakt plomme med sukker og kanel til dessert.

Etter at desserten, sangene, og talene er slutt – banker hovmesteren atter en gang med staven.

Jeg klarer ikke tyde hva han sier, men idet han er ferdig å snakke reiser alle seg opp og stiller seg på stolen. Jeg skynder meg å gjøre det samme.

Hovmesteren gir en beskjed.

Det holdes en tale.

Thea hvisker over bordet:

– Ikke gå av stolen før de andre gjør det, og ikke sett deg ned igjen etterpå!

Vi synger enda en sang mens vi står der. En av kuratorene roper noe, og alle plukker opp plommesteinen fra tallerkenen sin og kaster den mot hovmesteren.

LES OGSÅ: Student i utlandet? Da vil vi komme i kontakt med deg!

Så hva er det egentlig nationene betyr for studentene i Uppsala?

– Jo, nationene skal være ditt hjem og din familie. Der kan du studere på biblioteket, spise lunsj i baren, dra på tirsdags- eller fredagsklubb og delta på gasque.

– Avhengig av tilbudet til din valgte nation kan du delta i idrettsgrupper, kunstnergrupper, kor, orkester - eller starte din egen aktivitet. Du kan også være med på aktiviteter i andre nationer.

– Jeg spilte fotball på Södermanlands-Nerikes nation, og det var ikke noe problem for meg å bli med på det – selv om jeg er medlem av Kalmar. (Thea, 24).

Klokken 01.30 åpner klubben i underetasjen, men det er fremdeles over en time til.

Vi trekker opp i minglesalen hvor baren er åpnet, og får omsider bruk for drikke-kupongene våre. Prinsippet om «heller for mange enn for få» har ført til at vi faktisk har for mange, og ender opp med å dele ut de vi har til overs. 

Endelig åpner klubben. Glade, berusede, og penkledde studenter skipper nedover trappen mot lyden av fest-musikk. Dansingen begynner i det øyeblikket føttene treffer det strobelys-opplyste gulvet.

Og resten er, som de sier, historie.

Bordkavalerene drikker kaffe og er klare for klubb.