Jeg har bodd i USA i over syv måneder nå og har opplevd store kulturforskjeller. Det tok litt tid å tilpasse seg den amerikanske hverdagen, men det har blitt enklere med tiden. Allikevel er det noen av ulikhetene jeg fortsatt syns er vanskelig å tilpasse meg etter.
Jeg vil si at skolen er en av de største forskjellene mellom Norge og Amerika. Jeg elsker den berømte «school-spirit» de har på High School. Spirit week før homecoming og studentseksjonene på fotballkampene noen av de beste minnene mine, hvor hele skolen kommer sammen og har det gøy for å støtte skolen.
En av tingene jeg savner mest med norsk skole må nok være de varierte skoledagene. På skolen jeg går på i Michigan, har vi den samme timeplanen hver eneste dag. Skoledagen varer fra 7.45 AM til 2.45 PM. På skolen min i Norge var timeplanen ulik hver dag i uka og vi startet for eksempel kl. 12 hver mandag.
En annen stor forskjell er sikkerhet. Skolene her har ekstremt stort sikkerhetsnivå i forhold til norske skoler. For å gå i gangen i timen, må man få et pass fra læreren og under lunsjen får vi ikke lov til å gå fra lunsjrommet uten å skrive oss ut først. Dørene låses når skoleklokka ringer, så om man kommer for seint må man skrive seg inn på kontoret for å komme inn. Av og til er det politi med politihunder her og leter etter narkotika.
Videre, syns jeg også at amerikanernes kjærlighet til landet deres er noe helt spesielt. Vi nordmenn er kanskje stolte av landet vårt og feirer 17. mai med flagg, tog og «Ja, vi elsker», men amerikanerne drar den enda lenger. Så og si alle lærerne har amerikanske flagg i klasserommene sine og hver dag i tredje time må vi si «Pledge of Allegiance», en troskapsed. Før hvert eneste sportsarrangement synges nasjonalsangen.
Noe av det jeg syns var vanskelig å tilpasse meg til, var hvordan man snakker til vokse her. Her skal man alltid omtale vokse som Mrs./Mr. Hanson, for eksempel, når man er på besøk hos vennene sine. Det er også noen utvekslingselever som må omtale vertsforeldrene sine som Mrs./Mr.
