Britiske restplasser

«Clearing» er den britiske versjonen av ledige studieplasser etter hovedopptaket i Storbritannia, bedre kjent som «restplasser».

Formålet med clearing, er å fylle opp ledige plasser på ulike studium på universitetene.

Som regel reduseres inntakskravene, slik at flest mulig restplasser blir tatt. Dette gir studenter muligheten til å søke på studier og universiteter de vanligvis ikke ville kommet inn på.

Ifølge UCAS’ egne nettsider, kan du bruke clearing når du:

 

  • Søker studieplass etter 30. juni

  • Ikke fikk tilbud om studieplass (eller ikke fikk tilbud om en plass du ønsket å akseptere)

  • Du ikke møtte inntakskravene for studiet du søkte på

  • Du avslo førstevalget ditt

 

Hvordan fungerer det?

Landsleder i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) UK, Terje Torrissen, fremhever fordelene ved å delta i clearing.

– Clearing er når universitetene fyller opp restplassene sine. Dersom man ikke har søkt, ikke har kommet inn eller ikke har lyst til å gå på det studiet man har kommet inn på, kan man kontakte universitetene direkte for å høre om de kan tilby deg plass.

Hvis du allerede har en bruker med motivasjonsbrev registrert hos UCAS, Storbritannias svar på Samordna opptak, registreres du under clearing og får tildelt et clearing-nummer. Dette brukes når du søker på nye universiteter.

Alternativ én er å legge inn en søknad til de ønskede universitetene.

Alternativ to er å ringe universitetene direkte og spørre om de har ledige plasser.

Ofte kan studier være oppført under clearing, selv om de faktisk allerede er fylt opp. Derfor er det å ringe universitetene, det beste man kan gjøre, om man er desperat etter å få et svar så raskt som mulig og få garanti om at man har kommet inn.

Mest sannsynligvis er de mest populære universitetene og studiene fylt opp, og vil ikke oppføres under clearing.

De aller mest populære universitetene har nok flere søkere enn de har studieplasser, så på disse vil det være vanskelig å komme inn, men det er over hundre universiteter i Storbritannia, og veldig mange av disse er bedre ranket enn de norske alternativene, sier Torrissen.

Han vektlegger allikevel at sjansen for å komme inn på et universitet i England er stor.

– Dersom du har lyst til å flytte over dammen, er det massevis av muligheter etter clearingen.

 

 

Ting å huske på

Å søke gjennom clearing tar lang tid.

Bare det å ringe til et enkelt universitet, kan ta opptil en halvtime, så vær forberedt på å sitte og ta den tiden søknadsprosessen trenger.

I tillegg, kan dette koste mye penger. Å melde seg opp til clearing, koster også en liten sum, avhengig av hvor mye du har søkt tidligere.

Tenk deg godt om, for du kan bare søke på et universitet om gangen. Dette er dog ingen krise om du ombestemmer deg, hvis du får avslag, kan du søke på nytt og hvis du vil bytte, kan du ringe universitetet for å få kansellert søknaden din, sier Torrissen.

Husk også at du kan søke på universiteter som du allerede har fått avslag fra.

Studiet vil muligens ha redusert inntakskravene sine og dette vil derfor gjøre det enklere å komme inn, for en som var få poeng unna å komme inn ved ordinert opptak.

Det er bare mulig å søke på ett studie/en skole av gangen. Hvis søknaden blir avvist, åpnes muligheten for å søke på nytt, sier Torrissen.

Universitetene pleier å senke kravene sine noe for å få fylt opp de gjenværende plassene, dermed er det muligheter for å komme inn på gode universiteter man kanskje ikke hadde kommet inn på ellers, forklarer han.

– Man har også muligheten til å se hvilke studier som har ledige plasser, hvor mange det er, og hvilke krav de har, og dermed kan man unngå noe av den verste konkurransen, samtidig som man får mer informasjon om mulighetene sine.

Hvis universitetet tilbyr en studieplass, må man sende over nødvendig dokumentasjon så snart som mulig.

Har man et norskt vitnemål, kan det hende prosessen tar en del lengre tid, for at de skal kunne regne om de norske poengene til de engelske inntakskravene.

Hvis man har gått International Baccalaureate (IB), vil det være mye enklere, ettersom IB-poeng-inntakskravene allerede står på de fleste universiteters nettsider.


  

Etter man har akseptert en plass

Gratulerer, bra jobbet!

Det neste som skjer er opp til det enkelte universitetet å følge opp. Gjennom universitetets hjemmesider, må man søke om blant annet bosted, på samme måte som man ordinært ville gjort det.

Problemet er tid.

Siden clearing kan vare helt til midten av september, som er tiden mange britiske studier starter, kan man få dårlig tid med alle forberedelsene.

I tillegg, må man betale en viss sum skolepenger før man drar.

Å finne et sted å bo er nok det mest krevende, ettersom det er en prosess som krever mye tid og planlegging.

Man må regne med å finne seg i en situasjon, der den utdelte studentboligen ikke er den mest ideelle, og man må takke ja til det man får, på grunn av den lille tiden før studiet starter.

Når alt har falt på plass, kan resten av prosessen ligne forberedelsene for den norske studiestarten.

Ellers, er det ikke noe annet enn de vanlige tingene man tenker på, når man skal begynne på nytt studie, avslutter Torrissen.

LES OGSÅ: Forskjellen på England og Norge

  

En annen plan

Til slutt, vit hva du går til.

Om drømmen er å studere i Storbritannia, er det kanskje bedre å akseptere en plass uavhengig av universitet og studie.

Selv om det er anbefalt å prøve ut studiestedet uansett, er det også greit å vite hva man går til. Det er stor forskjell på et storbyuniversitet og et småbyuniversitet.

Tenk grundig gjennom hva som er mest passende for deg.

Noe annet å tenke på er prisforskjellene. Om det står mellom to universiteter, kan det være fordelaktig å ta leiepriser osv. i betraktning. 

Søk på studier i England her.