(StudentTorget.no):

De fleste studenter kan vel sies å lide av dette fenomenet fra tid til annen: Du sitter og leser til eksamen, er godt i gang, og plutselig får du en spontan idé om at den nyeste episoden av favorittserien er langt viktigere enn å lese til eksamen.

Resultatet kan derfor ofte bli krampaktig pensumlesing og et stort inntak av koffeinholdige drikker natten før eksamen.

Problemet med å prokrastinere er at sluttresultatet ofte ikke blir like bra som hvis man hadde hatt god tid på seg til å gjøre en oppgave. Og legger du til deg vanen med å utsette, kan det fort bli en uvane som er vond å vende. 

 

Ligger i våre gener

Det at vi prokrastinerer fra tid til annen trenger derimot ikke nødvendigvis å være vår skyld, det kan faktisk ligge i genene våre.

Ifølge en studie publisert i journalen «Psychological Science», fant psykologer ved University of Colorado ut at prokrastinering er arvelig og et produkt av vår impulsivitet. 

Studiet deres ble utført ved hjelp av over 300 tvillingpar, både identiske og to-eggede, for å se om de lot impulsiviteten ta over produktiviteten hvis de ble distraherte. Forskerne fant fort ut at slike distraksjoner påvirket begge testgruppene.

En av forskerne, Daniel Gustavson, forteller til Entrepreneur.com at impulsivitet var viktigere før enn nå.

- For våre forfedre var det viktigere å kunne ta kjappe avgjørelser for å overleve i en farlig verden, fremfor å planlegge langt frem i tid. Prokrastinering utviklet seg enten samtidig som impulsiviteten, eller ble utviklet som et biprodukt av det, forteller Gustavson.

Det er rett og slett vår impulsivitet som gjør oss distrahert fra et gjøremål, og får oss til å prokrastinere. Men, selv om impulsiviteten vår kan være nedarvet fra våre foreldre, betyr ikke det at man skal gi opp fra å prøve å forandre sine uvaner av den grunn.

- Når mennesker ser hvilken påvirkning slike gener har for våre karaktertrekk, tenker nok folk at de ikke kan gjøre noe med det, men det er feil. Bare fordi noe er arvelig, betyr ikke det at du ikke kan forandre på det, forklarer han.

Så hva gjør man da for å slutte å utsette viktige ting?

Tim Pychyl, psykologiprofessor ved Carleton University i Canada har forsket på hvorfor vi prokrastinerer, og har disse tipsene til hvordan man kan slutte:


 

Lær deg forskjellen på prioritering og prokrastinering

Det viktigste ifølge Pychyl er å vite forskjellen på det å prokrastinere og å prioritere. 

I løpet av livet vil det alltid komme uventede hendelser som gjør at noe må utsettes til fordel for noe annet. Dette er ikke å prokrastinere, men å prioritere noe som er av større relevans.

LES OGSÅ: 10 tips for å holde motivasjonen oppe gjennom semesteret

 

Slutt å lage unnskyldninger

Prokrastinering derimot, er en frivillig handling hvor du utsetter gjøremål uten å ha en god grunn til det. Ofte etterfulgt med en god dose dårlige unnskyldninger for hvorfor du ikke kan gjøre oppgaven med en gang.

«Jeg jobber bedre under press», er en dårlig unnskyldning for at du ikke planlegger og begynner med en oppgave i god nok tid. Hvis du tror at du fokuserer bedre under press, tro om igjen.

- Alle gjør flere feil under stress, det har blitt bevist gang på gang. Hva du egentlig sier er «det eneste som kan motivere meg til å gjøre denne oppgaven, er hvis jeg har mye tidspress på meg», forklarer Pychyl til Entrepreneur.com.

Det beste er derfor å trene seg opp til å ta fatt på gjøremålene med en gang, i stedet for å utsette det til du må ta et skippertak for å få det unna. Kreativitet kan læres, og fungerer best hvis man har god tid på seg.


 

Unngå distraksjoner og sett strenge mål

Hvis du har alle dine faste distraksjoner lett tilgjengelig, er det også lettere å miste fokus på det du skal gjøre. Å gå inn på Facebook eller å svare på meldinger når du egentlig skal gjøre noe annet, kan fort stjele flere verdifulle timer av dagen din.

Skal du unngå slike distraksjoner er det best å kvitte seg med dem. Logg ut av sosiale medier, fjern småspill fra mobilen og skru av notifikasjoner til etter at oppgaven er gjort.

Sett opp en streng tidsfrist for når du må bli ferdig med en oppgave.

Strukturerte mennesker er de som klarer å holde styr på tidsfristene og jobber effektivt etter dem. Men, har du for vane å prokrastinere, bør du sette kortere og strengere tidsfrister. En nedskrevet huskeliste over dine gjøremål, med tidsfrister og hvor lang tid du skal bruke på hver av de, kan være et nyttig verktøy for å komme i gang og fullføre oppgavene.