Har du noen gang skulle skrive semesteroppgave eller øve til eksamen, men endt opp med å se fem sesonger av en TV-serie på Netflix i stede? Da er du ikke alene.
Forsking viser at over 50 % av alle studenter prokrastinerer. Til sammenligning med resten av befolkningen, hvor antallet ligger på cirka 10-20 %, er dette mye (Store Norske Leksikon).
I følge Store Norske Leksikon, er prokrastinering kronisk utsettelsesadferd. Prokrastinering vil si å utsette å gjøre noe du skal eller må gjøre, og samtidig bruke tiden på noe som ikke er fornuftig. Dette må skje ofte og være irrasjonelle utsettelser. Prokrastinering blir derfor et problem for personen som prokrastinerer.
Å ofte ende opp med å se hundre videoer på YouTube, når du heller skulle ha lest til eksamen eller skrevet semesteroppgave, er et standard eksempel på prokrastinering.
Flere årsaker til prokrastinering
Det finnes mange årsaker til prokrastinering. Her er noen av dem:
- Lange tidsfrister.
- Frihet til å planlegge hverdagen din selv.
- Å ha ansvar for egen fremgang og læring.
- Fravær av noen som følger opp arbeidsprogresjonen din.
- Dårlig planlegging og prioritering.
- Lav selvkontroll og impulskontroll: Du lar deg lett friste av andre morsommere ting.
- Problemer med emosjonell regulering: Et ønske om å ha det bra, fører til at du velger noe som gir deg glede med en gang, f. eks. å se på TV i stede for å lese til eksamen.
- Høye forventninger til ønskede presentasjoner og lave forventninger til egne presentasjoner.
(Kilde: Store Norske Leksikon)
På mange måter, legger studenttilværelsen godt til rette for prokrastinering, og flere av årsakene eller forutsetningene som nevnes ovenfor er gjeldende for de aller fleste studenter.
Kom tidlig i gang med lesingen for å unngå prokrastinering
Arild Raaheim er professor i universitetspedagogikk ved Universitetet i Bergen. Han er i tillegg forfatter av boka «Råd og tips til deg som skal studere».
For å unngå å prokrastinere, anbefaler Raaheim studenter å jobbe jevnt og trutt gjennom hele semesteret, ha en plan og komme tidlig i gang med lesing/arbeid.
Det er viktig at planene ikke er for detaljerte og strenge; da vil de lett ryke, og potensielt føre til at vi stopper opp/utsetter, forteller Raaheim.
Prokrastinering fører til at arbeidsoppgaver hoper seg opp. Dette fører ofte til mer stress, og man angrer gjerne på at man sløste bort tid på andre ting og ikke gjorde det man skulle med en gang.
Raaheim forteller at «utsettelse skaper utsettelse».
– Jo lengre en har utsatt en oppgave, jo mer uoverkommelig virker den, og jo vanskeligere er det å starte. Når (om!) en først klarer å komme i gang, blir en ofte overrasket over hvor lett oppgaven var, og vi tar oss gjerne i å tenke på hvor mye krefter vi egentlig brukte på å utsette!
LES OGSÅ: Tre filmer enhver kunststudent burde ha sett
Gjør det gøy å lære
De fleste starter på et studium, fordi de er interesserte i faget og motiverte for å studere. Raaheim tror at det, med dette utgangspunktet, skal være mulig å holde motivasjonen oppe gjennom hele semesteret.
– Klarer en å komme i gang tidlig, er det gjerne ikke vanskelig å opprettholde motivasjonen, selv om vi selvfølgelig til tider kan oppleve at ting ikke alltid går lett eller som vi skulle ønske.
– Mitt utgangspunkt er følgende: Læring er/skal være gøy, men læring er også hardt arbeid eller «blod, svette og tårer».
Raaheim anbefaler alle studenter å finne en eller flere studiekamerater, som de kan samarbeide og diskutere fag med, og hente inspirasjon fra.
– Gleden over å lære, og dermed motivasjonen, er kanskje størst når vi har noen å dele den med. Derfor kan det være en god idé å arbeide sammen med studiekamerater.
– Fag skal ikke bare «pugges», de skal også brukes. Det ligger et enormt læringspotensial i å diskutere og snakke fag med kolleger.
Lær å studere effektivt
Olav Schewe er forfatter av boka «Superstudent». Schewe er utdannet økonom fra University of Oxford. Han har skrevet flere bøker om studieteknikk og effektiv læring.
Her er Schewes beste tips til hvordan du kan studere mest mulig effektivt:
- Lær aktivt. Ikke bare les passivt eller sitt slapp i forelesninger. Test deg selv, hør deg selv, og gjør oppgaver.
- Ha noen å jobbe sammen med. Det skaper god læring og kan være motiverende.
- Jobb med temaer over tid, ikke i korte, intensive one-off økter. All forskning viser at læringen blir dypere og varer lengre når du jobber med temaer over en lenger periode.
- Forsøk å tegne eller lage visuelle oversikter over pensum. Hjernen vår er veldig visuell og husker informasjon bedre dersom den er uttrykt visuelt fremfor gjennom kun ren tekst.
Det er også flere ting du kan gjøre for å unngå å la deg distrahere, når du skal studere eller lese til eksamen.
Her er Schewes beste tips for å unngå prokrastinering:
LES OGSÅ: Prokrastinering - Hvorfor utsetter vi ting, og hvordan slutte med det? Med ekspert Jon Arne Løkke #53
- Planlegg på forhånd når du skal jobbe, hvor du skal jobbe, og hvordan du skal jobbe.
- Jobb på steder der du er fri for fristelser og distraksjoner. Legg vekk mobiltelefonen.
- Sett frister som forplikter. For eksempel, kan du avtale med en venn at du sender han eller henne notatene dine på slutten av dagen.
Går hardt utover studiene og livskvaliteten
Kronisk utsettelsesatferd, eller prokrastinering, kan gå hardt ut over studiene dine, og det kan også påvirke den generelle livskvaliteten og helsen din.
Frode Svartdal, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø (UiT), har forsket på prokrastinering hos studenter i forskningsprosjektet «Prokrastinering - utsettelsesatferd - hos studenter».
Til StudentTorget, har han tidligere forklart at kronisk utsettelsesatferd kan føre til stress, dårlig samvittighet, redusert selvfølelse, og symptomer på angst og depresjon.
Det viser seg at studenter som prokrastinerer, gjerne har det veldig bra i begynnelsen av semesteret, men tilsvarende dårlig mot slutten, når de møter konsekvensene av all utsettelsen, sier Svartdal.
Kilder:
Svartdal, Frode. (2018, 24. august). prokrastinering. I Store norske leksikon. Hentet 28. mai 2019 fra https://snl.no/prokrastinering