(StudentTorget.no):

For noen kan overgangen fra undervisning på videregående nivå til universitet- eller høyskolenivå være tøff. Forelesningene foregår ofte i store saler, og forholdet mellom student og foreleser er ikke like personlig som før. Desto viktigere er det å gjøre ditt for å få mest mulig ut av forelesningene.

Eileen Røsholt (21) studerer medier og kommunikasjon ved Bjørknes Høyskole, og er opptatt av viktigheten av å møte opp på forelesningene.

- For meg er det viktig å få pensum inn på flere måter. Alle lærer på forskjellig vis, men for meg holder det ikke å bare sitte å lese stoffet. Jeg trenger å høre noen snakke om stoffet, og kanskje komme med andre formuleringer enn de som står skrevet. I tillegg kan man notere ting som blir sagt i forelesningene, slik at jeg også har en del stikkord å forholde meg til når jeg øver til eksamen, forteller hun.

I tillegg til å lage forelesningsnotater, forbereder Røsholt seg på forhånd ved å lese den aktuelle pensumlitteraturen til hver time.


- Jeg prøver å holde meg a jour med pensum, slik at jeg har lest det vi går gjennom i timen. Men det er ikke alltid man rekker det. Det beste er vel å ha med penn og papir, og være uthvilt. Det er ikke noe gøy å være i en forelesning hvor man sliter med å holde seg våken, sier hun.

 

Årets foreleser: Arnt Maasø ble i vår kåret til Årets foreleser av Studentparlamentet i Oslo.

 

Utbytte avhengig av forventninger og mål

For lite søvn kan være én grunn til at forelesningen blir en kjedsommelig affære. Men også personen som står foran deg og skal lære deg fagstoffet, kan påvirke hvordan du opplever timene.

Lærer og forsker Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO) ble tidligere i år kåret til Årets underviser av Studentparlamentet i Oslo. Han understreker viktigheten av at studentene møter opp på forelesning.

- Hodet ditt jobber når du går på forelesning. Så å si ingen forelesere gjentar slavisk det som står i en bok, men går gjennom det med litt andre ord. Som regel gjør dette det enklere å forstå. Du kan også lære deg å forstå hva som er viktig og mindre viktig gjennom forelesninger - og hva det er meningen at du skal lese selv. Og hvis det er elendige forelesninger lærer du iallfall kjapt at du må bruke andre metoder - enten å lese selv eller jobbe sammen med medstudenter, sier han.


Maasø mener at utbyttet av forelesningen i stor grad avhenger av forventningene og målet med forelesningen.

- Noen ganger er det forventet at studentene har lest ting på forhånd, og da er det vanskelig å følge en forelesning uten å ha åpnet boka. Andre ganger er forelesningen en første innføring, før du leser nærmere etterpå. Uansett mener jeg det er lurt å ha kikket på tema for forelesningen og skummet litt for lettere å forstå.

LES OGSÅ: Prokrastinering og hvordan du kan unngå det

 

Digitale notater

Det er ikke bare forberedelser som skal til, også det du foretar deg under selve forelesningen er viktig, skal vi tro Maasø. Han mener det alltid er mulig å få noe ut av en forelesning, og forteller at selv i de mest elendige forelesninger og foredrag, har han tatt med seg én tanke eller idé videre – men innrømmer at det iblant handler om hvordan han ikke vil forelese.

- Når det gjelder notater og bearbeiding av forelesningen, finnes flere metoder og lærestiler som fungerer. De fleste utvikler også egne varianter gjennom studiene. De første årene jeg var student tok jeg eksempelvis ekstremt mye notater. Jeg var flink til å skrive mye og kjapt, men ikke så flink til å skille skitt fra kanel. Etterhvert ble jeg flinkere til å notere stikkord og å parafrasere. Først etter jeg var ferdig som student er jeg blitt flink til å bruke andre metoder som tankekart, ta bilder av en modell en foreleser tegner med mobilen min - eller tegne av denne selv.


Medieforskeren mener de elektroniske hjelpemidlene er den største forskjellen fra hans tid som student og nå, og nevner programmer som Evernote, Writer, Google docs, MindMeister og Mind42.

- Disse lagrer jeg i nettskyen sammen med bokmerker i Delicious eller Pinboard. Da slipper jeg være redd for å minster notater, og kan enkelt finne fram ved å søke på stikkord eller tekst senere. Dessuten kan alt jeg lagrer i nettskyen deles med andre etter behov, f.eks. med andre jeg jobber med i prosjektgrupper – noe som burde passe studenter og kollokviegrupper også. Ja, og så sparer en noen trær.

LES OGSÅ: Kollokviegrupper - slik lykkes dere med kollokviegruppen

 

Noter og reflekter

Student Røsholt forteller at selv om det er greit å kunne ha med pc på forelesning, er det lett å la seg distrahere ved å sjekke Facebook, Twitter og lignende, og anbefaler alle å begrense dette til pausene. Hun bruker selv tiden på å notere det foreleseren sier.

- Hvis jeg føler at foreleseren får frem et bra poeng, skriver jeg det ned. Det er viktig at man forstår stoffet, og at man spør spørsmål hvis noe er uklart. Det hender at man blir litt ukonsentrert under forelesningene også, og da begynner jeg ofte å skrible eller tegne i notisboka. Men jeg prøver å høre på samtidig.


Hun bruker tiden etter forelesning til å reflektere på stoffet.

- Som regel drar jeg hjem, lager meg mat og begynner å jobbe med oppgaver og lignende. Det er greit å jobbe med temaer relatert til forelesningen siden da sitter stoffet ferskt i minnet, forteller hun.

Også Maasø tror det er viktig å jobbe med forelesningsnotatene etterpå.

- Les gjennom og marker deler, og ta dem frem når du forbereder deg til eksamen, eller leser pensum. Det er forresten en fordel med å notere mye (som jeg gjorde som fersk student): flere ganger har det hendt jeg har bladd tilbake i flere år gamle notater, og skjønt ting jeg ikke skjønte da jeg noterte det. Men det hjelper kanskje ikke så mye på kort sikt.

- Hva bør man ikke gjøre, da?

- Hvis du ikke er tilstede mentalt, eller har noe ønske om å lære, er det like godt å holde seg hjemme. Du får heller tilfredsstille behovet for sosial kontakt og møte andre mennesker i kantina, eller andre steder, avslutter Maasø.