Du ble håndplukket til å være med i Det Norske Solistkor. Hva tenker du om det?

Det høres jo veldig fint ut, svarer Øystein Stensheim (22) ydmykt.

– Det er jo et kjempebra kor, så jeg føler meg veldig heldig - veldig priviligert. Man bøyer nesten hodet når man kommer inn, og gjør det man skal.

Musikkstudenten hadde allerede fått øvd seg som vikar i solistkoret i ett år, da han i høst fikk tilbud om fast ansettelse.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å søke, for jeg tenkte det var for tidlig og at jeg kanskje ikke var helt klar for det. Men så gjorde jeg det likevel, bare slengte inn en søknad.

– Man må sende inn en innspilling slik at de først hører den, og så får man lov til å komme på audition. 
Jeg ble ringt samme dag og spurt om jeg ville ha plass. Så da var jeg i skyene en måned etterpå.

«Ydmyk» er et ord som fint kan beskrive Stensheim. Selv beskriver han seg selv som litt sjenert og forsiktig - en fyr som er «laid back», og som ser an situasjonen.

 

Er ikke det litt motsatt av det som kreves av deg som utøvende sanger?

Jo, det er det, vedkjenner Stensheim.

Men i konsertsammenheng, da er jeg jo ikke den personen. Da må man jo være utadvendt og fortelle en historie, forklarer han.

– Forhåpentligvis så klarer jeg å være mer frempå - slik at jeg kan engasjere folk til å høre på.

 

 

Ungt talent

På videregående, kom Stensheim inn på Unge talenter-programmet ved konservatoriet i Stavanger. Deretter gikk han ett år på folkehøyskolen Tonheim.

Nå er han student på tredje året på utøvende klassisk, ved Norges Musikkhøyskole.

Av omkring tusen søkere, kom rundt 80 inn. Og av dem, var om lag fem sangere.

– Det er litt rift om plassene. Jeg er heldig som har fått lov til å gjøre det. Men tanken slår meg fortsatt om det virkelig er det her jeg skal gjøre, for det er fort gjort å bli veldig høy på pæra: Jeg skal bli sanger og sånn.


 

Hva har du lyst til å gjøre senere?

Det er så vanskelig å svare på, syns Stensheim.

– Man jobber jo veldig teknisk hver eneste dag for å finne ut hvor langt man kan strekke stemmen - hvor god man kan bli og sånt. Men sånn som stemmen min er nå, så er det kanskje oriatorier (kirkemusikk, red.anm.) som jeg har lyst til å drive med: Bach, Händel og Haydn.

Og kanskje etterhvert opera, hvis jeg føler meg moden for det, legger han til.

– Jeg har en liten drøm om kanskje å drive med opera på si. Men først må man se hvor god man kan bli. Se hvor stort talent man har. Ta en realitysjekk og se hvor langt man kan nå.

 

Gjelder å utnytte tiden - Er du villig til å gå den lange og harde veien det er for å bli sanger på profesjonell basis?

Ja, jeg er vel det. For selv om jeg jobber hardt, så synes jeg jo at det er veldig gøy, og da blir jeg ikke utbrent av det. Og det er jo et bra signal, sier Stensheim.

– Jeg prøver å suge til meg alt jeg får av sanglærer og av musikere rundt meg. I hvert fall så lenge jeg er på NMH.

Det er veldig trygt og godt når man går på skole, sånn er det jo for alle som studerer. Jeg har ett og et halvt år igjen på bachelor, så den tiden har jeg bare bestemt meg for å utnytte masse, og øve, forteller han.

Utnytte tiden gjør Stensheim blant annet ved å øve teknikk mellom tre og fire timer hver dag.

– Så kommer jo alt annet i tillegg, pluss den obligatoriske undervisningen.

I tillegg, må man jo lære seg sanger og tekst, og når man kommer hjem så hører man jo litt på musikk der også. Så kverna går hele veien, påpeker han.

– Men jeg prøver i hvert fall å ta meg litt fri her og der, og gjøre andre ting.


 

Må alltid tenke videre - Hva kreves for å være topputøver innen sang i Norge?

– Jeg tror det er på samme måte som med alle andre som vil komme til topps, som med idrett for eksempel. Det er jo mye ensomhet i yrket.

Man kan jo si: Du er alltid på scenen og synger i kor, men det er de timene på treningsstudioet eller på øvingsrommet som teller. Det at man har disiplin og holder ut hver dag, selv om det går skikkelig dårlig, forteller Stensheim.

Også er det vel det å være reflektert over egne presentasjoner. Man må være realistisk om hva man får til, samtidig som man har drømmer. Man må alltid tenke videre, slik at det aldri stagnerer, deler han videre.

For å oppnå en karriere har han planen klar - og det er ikke å finne frem de spisse albuene.

– Først skal jeg øve innmari mye, og bli så god som jeg klarer.

– Og så skal jeg være hyggelig. Det tror jeg er viktig. Man må prøve å ikke være «fake», og ha skjulte agendaer.

Det blir jo fort til at man blir kjent med noen bare fordi de har jobber, sier Stenheim.

Men jeg tror det er viktig å være ydmyk, og ikke bare sette seg selv i sentrum hele veien. Og å være snill gutt, understreker han.


 

Ikke et stabilt yrke

Det Norske Solistkor ble etablert i 1950, med det formål å være et eliteensemble med de høyeste kunstneriske mål for framføring av kormusikk.

Korets sangere er derfor høyt utdannede, håndplukkede utøvere, som alle er solister i ulike sjangere.

Man må jo bare henge med så godt man kan, svarer Stensheim på spørsmål om hvordan det er å være yngstemann.

– Men jeg synes de har vært veldig snille med meg.

– Jeg går jo på studier og sånn. De har vært veldig kule på at jeg trenger ikke være med på alt. Jeg får plukke ut de tingene jeg føler jeg kan beherske.

 

Hva tror du deltakelsen i solistkoret har å si for en senere karriere?

For det første, så møter jeg jo mange bra folk. Så jeg får vennskap og profesjonelle vennskap. Det er jo veldig viktig i denne bransjen - forsåvidt i alle bransjer - at man skaffer seg et nettverk. Så det er jo veldig positivt, sier Stenheim.

Rent musikalsk, får jeg være med på mange musikkstiler og mange forskjellige verk. Så jeg får jo mye erfaring, påpeker han også.

 

Du har ikke valgt det mest stabile yrket?

Nei, det er helt sikkert, sier Stenheim seg enig i.

Men jeg er så heldig at jeg har en av de få faste jobbene i Norge når det kommer til sang. Så det er jo bra at det i hvert fall er litt økonomisk sikkerhet i det, forteller han.

– Jeg tror man aldri kan la pengene bli det viktigste, når man skal drive med kunst. Det blir bare en positiv overraskelse, hvis man tjener noe på det.


 

Melder seg ikke på idol

Selv om Stensheim bruker atskillige timer på øvingsrommet og drømmer om å bli operasanger, har han intet ønske om å bli kjendis.

– Jeg vet ikke om målet mitt er å bli superstjerne, og at folk skal hilse på meg på gata. Jeg har ikke lyst til å bli «kom-og-se-på-stua-mi-Se og hør-kjendis».

– Men jeg kan gjerne bli kjent innad i miljøet for å gjøre en god jobb. Bli kjent for å leverer varene. Istedenfor at folk skal like meg fordi jeg heter Øystein Stensheim.

Så jeg tror ikke jeg melder meg på idol med det første. Men kona mi har sagt at hvis det går dårlig med karrieren innen jeg er sånn 40, så må jeg melde meg på Grand Prix, innrømmer han.

Stenheim håper imidlertid at det ikke skjer.

– No offense til de som digger Grand Prix, men jeg tror ikke det er helt min tanke om karriere.

Men det funker for noen, legger han sympatisk til.

 

Hva er ditt tips til andre studenter om hvordan man skal gå frem for å få til det man har lyst til?

Først tror jeg man må finne ut hvorfor man vil drive med det man gjør, så man ikke bare surrer rundt. Man må finne glede og hensikt i det man gjør, råder Stenheim.

Så er det å øve mye, og være reflektert og hyggelig mot folk rundt deg. Da tror jeg man får jobber, rett og slett, sier han videre.

– Man må vise at man er til å stole på, og på den måten knytte kontakter innenfor miljøet.

Men tips? Stensheim stopper opp og tenker grundig.

– Man må bare holde ut, skaffe seg selvtillit på en eller annen måte. Og bare stå på.

Norges solistkor er for tiden aktuell med CDen «Im Herbst», med korverk av Shubert og Brahms. CDen kan prøvelyttes og kjøpes på solistkorets egne nettsider.