Høsten 2021, begynte Synne på en master i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder (UiA). Denne våren gjør hun seg ferdig med graden.
– Jeg valgte dette studiet fordi jeg har stor interesse for fysisk og psykisk helse, og ønsket å få mer kunnskap om fagfeltet, da spesielt forebyggende og helsefremmende arbeid.
Navn: Synne Veierød
Alder: 24
Studie: Folkehelsevitenskap (master)
Studiested: Universitetet i Agder
Kan du fortelle om studiets innhold og undervisningen?
Master i folkehelsevitenskap tilbys ved flere av landets universiteter og høgskoler, deriblant UiO, NMBU, Kristiania, og UiA , der Synne går.
– Kort fortalt, er det en toårig utdanning, hvor du får innsikt i folkehelseutfordringer og folkehelsearbeid på ulike nivåer.
Det gir deg økt kunnskap om bakenforliggende faktorer for folks helse, og hvordan utvikle, implementere og evaluere tiltak knyttet til fysisk aktivitet, psykisk helse, ernæring, rus og sosiale ulikheter, utdyper hun.
Masteren har to primære fokusområder:
Strukturelt folkehelsearbeid handler om politiske aspekter, som implementering av ulike helsefremmende tiltak, mens folkehelseutfordringer blant annet handler om fysisk aktivitet og psykisk helse.
– Det første året består av undervisning i fag som gir deg kunnskap om folkehelse, vitenskapsteori og metode.
Undervisningsformen er variert og består av forelesninger, gruppearbeid, fremføringer og innleveringer, fortsetter Synne.
– Vi har dyktige forelesere og medstudenter, som gjør masterprogrammet både spennende og faglig utfordrende.
Det siste året av studiet skriver man en selvstendig masteroppgave, hvor man får muligheten til å fordype seg i et tema man interesserer seg for, forklarer hun.
Masteroppgaven er som regel individuell, men kan også gjennomføres i samarbeid med en annen student. Veiledning er også en veldig sentral del av arbeidet med oppgaven.
Hva slags kompetanse går man ut med?
Studiet gir deg kompetanse innen tverrfaglig samarbeid, og hvordan arbeide for å opprettholde og bedre helsen i befolkningen på lang og kort sikt, forteller Synne.
I dette programmet, opparbeider studentene seg kompetanse innen forebyggende og helsefremmende arbeid, både lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.
– Du får i tillegg erfaring innen prosjektarbeid ved å skrive masteroppgave i et selvvalgt tema.
I forkant av selve masteroppgaven, får en innsikt i vitenskapsfilosofi, forskningsmetoder og forskningsdesign, som danner grunnlaget en trenger for å utføre det store prosjektet en masteroppgave er.
Hva er det beste med å studere der du studerer?
Kristiansand er først og fremst en veldig fin by, spesielt om våren og sommeren! Det er fine naturområder, bra utvalg av kafeer og restauranter, og et godt kulturtilbud, sier Synne.
Det er mer enn bare Dyreparken som gjør at Kristiansand regelmessig scorer høyt på rangeringer over landets beste byer. Byen har sin egen domkirke, botaniske hage, festning, gamleby (Posebyen) og ikke minst praktfull natur.
– Universitetet har gode tjenester og fasiliteter. Kantinen har stor variasjon av god mat og veldig hyggelige ansatte.
Rundt universitetet er det flotte turområder og kort vei til treningssenteret, noe som er et stort pluss, fortsetter hun.
Universitetet ligger like ved Jegersberg: Et verdsatt naturområde, hvor store deler av skogen er vernet som naturreservat.
– Kristiansand som studentby er veldig bra. I tillegg, er nærhet til sjøen et stort pluss.
Det er også kort vei med båten over til Danmark, hvis man ønsker å ta en dagstur eller langhelg i løpet av semesteret, forklarer hun.
Oppturer og utfordringer
På masterprogrammet i folkehelsevitenskap, skal studentene kunne bearbeide og analysere datamateriale til bruk i masteroppgaven, så vel som å kvalitetssikre og behandle denne riktig.
Dette er et av de mer spennende aspektene ved graden, forteller Synne.
– Faglig sett, har det vært veldig gøy å kunne være med på å samle inn datamateriale til eget masterprosjekt. Det har vært en morsom og lærerik prosess.
Utenom det faglige, har hun også hatt gode opplevelser med sine medstudenter.
– Med tanke på det sosiale på studiet, så møtes vi iblant for å spille volleyball, spesielt når det nærmer seg sommertid.
Blant de mer utfordrende aspektene ved studiet, trekker hun frem det å bruke et helt år på en og samme oppgave.
Det mest utfordrende har kanskje vært det siste året, hvor man skriver en masteroppgave i et helt år, og dermed strukturerer sin egen studiehverdag, forklarer Synne.
– Samtidig, lærer man mye om seg selv og hvordan man arbeider best.
Hvilke muligheter åpner dette studiet for?
En master i folkehelsevitenskap gir deg svært varierte jobbmuligheter. Det gir muligheter til å få jobb i det offentlige på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå, forteller hun.
– Det er også mulig å få jobb i frivillige organisasjoner eller privat sektor.
Det er ikke en bestemt tittel som følger masteren i folkehelsevitenskap, men heller en rekke kvalifikasjoner som gjør at du kan søke på mange forskjellige stillinger.
– Det kan være stillingstitler som rådgiver, prosjektmedarbeider og folkehelsekoordinator, og mye annet.
Det er også mulig å ta videreutdanning innen flere fagfelt, forteller Synne.
Ved Fakultetet for helse- og idrettsvitenskap, finnes det blant annet videreutdanning innen barnehage og skole, helse- sosial- og idrettsfag, samt økonomi, ledelse, administrasjon og juss.
På spørsmål om hun selv har en drømmejobb i kikkerten, trekker hun frem innholdet i jobben som det viktige.
– Jeg vet ikke om jeg har en konkret drømmejobb, men jeg ønsker å jobbe med mennesker, og bidra positivt til andres helse og velvære.
Kan du fortelle om skolen og studiemiljøet?
Campus har som jeg nevnte tidligere et bredt tilbud. Alt fra gode bibliotek, IT-tjenester, og fine forelesningssaler og leseplasser, til god mat og drikke, både i kantine og kafé, sier Synne.
Studentkantinen på Universitetet i Agder har forøvrig blitt kåret til landets beste gjentatte ganger.
– Jeg er veldig fornøyd med både studiemiljø og klassemiljø. Det er et tett klassemiljø, og vi møtes både på universitetet og på fritiden.
Det er også mange studentorganisasjoner man kan engasjere seg i, og dette er noe jeg virkelig anbefaler for å bli kjent med nye folk, forteller hun.
– I tillegg, har SiA helse en aktivitetskalender med ukentlige kurs og aktiviteter.
I denne kalenderen finner man blant annet kurs i søvn, trening, mindfulness, hvordan man unngår tankevirus og hvordan man tar ordet i forsamlinger.
– Jeg har fått mange nye bekjentskaper og venner for livet i løpet av tiden jeg har bodd i Kristiansand, så jeg angrer ikke et sekund på valget!
Tips til andre som vurderer en master i folkehelsevitenskap
Mastergraden passer godt til dem som interesserer seg for hvordan ulike forhold påvirker folks helse, både på mikro- og makronivå.
– Skaff deg informasjon om studieprogrammet, hvis du er usikker.
For å kunne gå dette programmet, må man ha en bachelorgrad i helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap eller naturvitenskap med relevans for folkehelse.
Dette kan for eksempel være sykepleie, sosialt arbeid, sosiologi, bioingeniør, antropologi, lærerutdanning, medisin, psykologi og odontologi.
– Hvis du velger å ta en master i folkehelsevitenskap, anbefaler jeg deg å engasjere deg i studentmiljøet eller linjeforeninger, da dette gir veldig mange bekjentskaper.
Jobb smart og finn en studieteknikk som passer for deg, fortsetter Synne.
