Grete Beate studerer husdyrfag – velferd og produksjon ved Nord Universitet.

Valg av studie var enkelt for Grete Beate, som valgte studieretning ut fra interesse. Hun holder nå på å skrive bacheloroppgaven sin på sitt siste semester av utdanningen.

– Jeg har en genuin interesse for norsk landbruk, dyrevelferd og matproduksjon. Dette er noe som har interessert meg hele livet.

Studievalget var et enkelt valg for meg, da jeg har et hjerte som banker for grønn næring, fortsetter hun.

Grete Beate er i tillegg studentrådsleder på Steinkjer.

Studiets innhold og undervisning

Gjennom bachelorgraden, tilegner studentene seg kunnskap om dyr, dyrevelferd, teknologi og klima. Dette er viktig for fremtidens produksjon av mat på en bærekraftig måte.

– Vi har veldig mye fokus på systemet rundt det norske landbruket.

Mange tror at dette studiet gjør at du blir bonde, men vi lærer mer om lover og forskrifter i det norske landbruket. Vi lærer blant annet om landbruksøkonomi og landbrukspolitikk, utdyper hun.

– Det er et særlig stort fokus på dyrevelferd og dyrehelse i utdanningen.

Vi lærer også om byggeteknikk, som handler om at fjøs blir bygget etter norske forskrifter for husdyrhold, fortsetter Grete Beate.

Undervisningen på husdyrfag foregår kombinert. Studentene har forelesning på campus, i tillegg til at de blant annet drar på utflukter.

– Vi har tverrfaglige oppgaver og ulike arbeidskrav gjennom studiet. Her får vi sett teorien i praksis.

På utfluktene, besøker vi bønder og bedrifter i næringen, som for eksempel slakteri. Vi drar også ut til fjøs, der vi får prøve oss litt, forklarer hun.

Studentene gjennomfører ulike praktiske studier, som for eksempel klimastudie og atferdsstudie.

– I klimastudie, forsker vi på klima i fjøs. Her setter vi opp måleutstyr, ser på miljøgasser som dannes i fjøset, ser på ventilasjon, på lys og på lyd.

Da ser vi også på fjøsets inneklima fra et dyrevelferdsperspektiv og fra et bondevelferdsperspektiv, forteller Grete Beate.

I atferdsstudie, observerer vi dyrene over en viss periode. Da ser vi på spisemønster, rang, samsvaret mellom dyregruppene og hvordan de påvirkes av oss mennesker, forklarer hun, og utdyper:

– Disse studiene gjør vi for å undersøke hvordan vi best kan tilrettelegge for naturlig atferd hos dyrene.

Foto: Privat

Grete Beate sammen med den nyfødte kalven Astrid.

Gjennom studiet, får studentene god mulighet til å knytte teorien de har lært til praktisk læring. Grete Beate forteller at de får en tverrfaglig kompetanse gjennom studiet.

På spørsmål om hva hun synes er det beste med å studere husdyrfag, svarer hun følgende:

– Jeg liker veldig godt helheten i studiet. Vi lærer mye forskjellig, som gjør at vi får mange muligheter når vi er ferdige å studere.

Jeg liker også at det er et fokus på at vi skal prøve oss på det vi har teori om, fortsetter hun.

– Det som er bra er at vi får mulighet til å være med ut, og få kjenne og føle på ulike ting.

Vi har tett samarbeid med rådgivertjenesten som eksisterer rundt landbruket, og det gjør at vi får en mer realistisk innfallsvinkel innen ulike temaer, forklarer Grete Beate.

– Det er ikke bare en foreleser som lærer oss om det, men det kommer noen som har den praktiske erfaringen og som lar oss prøve.

Hun forteller videre at de på studiet har ganske komplekse emner, og på spørsmål om hva som har vært mest utfordrende med studiet, svarer hun:

– Husdyrernæring er det faget som er mest utfordrende med studiet. Det dreier seg om hvordan dyrene fungerer innvendig (fordøyelse, metabolisme etc.), og hvordan vi på best mulig måte kan fôre dem riktig.

Husdyra våre produserer viktig mat, og da er det viktig at fôringen, og maten de får, samsvarer med det de skal produsere, forteller Grete Beate.

– Vi ønsker at dyrene skal produsere en viss mengde, så da må vi sørge for at fôret er kompatibelt i forhold til kroppens behov.

Muligheter etter endt studie

Mulighetene etter en bachelorgrad i husdyrfag er mange. Man kan blant annet jobbe i bedrifter innen dyrehold eller matproduksjon, i landbrukets fagorganisasjoner, på naturbruksskoler, eller på eget gårdsbruk.

I tillegg, blir studentene kvalifiserte for videre master.

– Det er mulig å gå videre med studier, der man kan ta master i husdyrvitenskap. Man kan også nøye seg med bachelor og gå rett ut i jobb.

Man kan blant annet jobbe i rådgivertjenesten, for eksempel i Tine rådgivning, Nortura eller Norsk landbruksrådgivning, forklarer Grete Beate.

– Man kan også jobbe som lærer på Naturbruk på videregående skole.

Det er i tillegg mulig å jobbe med landbruk innad i kommuner, fortsetter hun.

Grete Beate blir ferdig med sin bachelor innen husdyrfag denne våren, og forteller om planene sine etter studiene.

– Jeg har lyst til å gå inn i undervisning. Jeg ønsker å bruke utdanningen min til å bidra til mer kunnskap.

Jeg synes også det virker spennende å jobbe i rådgivertjenesten, sier hun.

– Men planen er etter hvert å ta over hemgarden (hjemgården).

Foto: Privat

Grete Beate sammen med kua Guri, på beitesjekk.

Skolen og studiemiljøet

Husdyrfag holder til på Campus Steinkjer.

Grete Beate forteller om et mindre studentmiljø, der det er enkelt å bli kjent med andre studenter, og med god oppfølging fra de som jobber på universitetet.

– Vi har et veldig godt studentmiljø på Steinkjer. Vi er i overkant av 500 studenter, og det er enkelt å bli kjent med folk.

Nord universitet på Steinkjer er flinke til å følge opp studentene. Vi får et tett forhold til forelesere og studieveiledere, og det er lett å spørre om hjelp, forklarer hun.

– Det er greit å være student her, med tanke på at veien er kort til både medstudenter, universitetets ulike tjenester og foreleserne.

Grete Beate forteller om InnoCamp Steinkjer, som er en samhandlingsarena i Steinkjer, der i underkant av 40 virksomheter har sine kontorer (på universitetet).

– InnoCamp er et samarbeid mellom kommunen, næringslivet og universitetet. Her sitter mange bedrifter, som er relevante for oss som studenter. Dette gir oss et godt samarbeid.

De som sitter her jobber i bedrifter utenfor, der de leier kontorplass og blir en del av fagmiljøet her, utdyper hun.

– Det er flere studenter som skriver bachelor eller master i samarbeid med bedriftene i bygget.

Studiested

Steinkjer kommune er godt tilrettelagt for studentene som studerer husdyrfag. Det er et godt samarbeid mellom universitetet og kommunen, og Steinkjer har mye å tilby studentene.

– For husdyrfagstudentene, er det fint å være student på Steinkjer.

Steinkjer er en landbrukskommune, så da er det enkelt for oss å dra på relevante bedriftsbesøk og besøke landbruk i området. Steinkjer er en kommune med stor satsing på landbruk, sier Grete Beate.

– Her finnes det også en videregående skole som har Naturbruk. Skolen ligger 15 minutter unna universitetet, og vi får benytte skolen i vår undervisning.

I tillegg, driver de med forskning på denne skolen, og da blir vi invitert inn for å se på forskningen. Det er flere av mine medstudenter som har skrevet oppgaver om forskning som har funnet sted på denne videregående skolen, forteller hun.

– Steinkjer kommune bidrar også i fadderperioden på universitetet, men også ellers i studietiden.

Kommunen ønsker at studentene skal bli en del av næringslivet på Steinkjer, og ser dermed verdien av å inkludere studentene i videreutvikling av byen, forklarer Grete Beate.

– Studentene på universitetet får dermed invitasjon til å bli med på mye kult, og det er enkelt for studentene å skaffe seg en deltidsjobb.

Studentene ved Nord universitet får mange muligheter til å engasjere seg, i tillegg til at det er et godt sosialt miljø på Steinkjer med mye sosialt som skjer.

– Det er et stort fokus på linjeforeninger og studentorganisasjoner. Som student, har man mye å si.

Hvis det mangler et tilbud, er studenter engasjerte i å opprette dette. Det sier noe om engasjementet og hvor lett det er å opprette noe, utdyper hun.

– Jeg har, for eksempel, vært med på å etablere en studentbar.

Vi blir tatt vare på og tatt hensyn til, og det legges til rette for at vi har en bra studenthverdag, avslutter Grete Beate.