Benjamin går nå på tredjeåret av automatisering og elektronikkdesign ved Universitetet i Stavanger. Dette er en bachelorgrad som utdanner studentene til elektroingeniører.
Studiet Benjamin har valgt seg er en kombinasjon av bachelor i ingeniørfag de første tre årene, i tillegg til teknisk og økonomisk påbygg til master de to siste årene.
– Jeg valgte denne utdannelsen fordi jeg har en interesse for realfagene, og jeg ønsket meg en teknisk utdanning med ettertraktede ferdigheter.
– Samtidig ønsket jeg meg en utdanning innenfor økonomi og ledelse, da jeg synes at økonomi er et veldig interessant fag, fortsetter han.
Navn: Benjamin Hagen
Alder: 22
Studie: Automatisering og elektronikkdesign (bachelor) og Industriell økonomi (master)
Studiested: Universitetet i Stavanger (UiS)
Studiets innhold og undervisning
Studiet inneholder laboratoriearbeid, med en kombinasjon av praktisk og teoretisk arbeid.
Gjennom studiet får studentene et solid grunnlag av realfaglige emner, og undervisningsformen varierer mellom fysiske og digitale forelesninger.
– Studiet inneholder grunnleggende programmering, matematikk og grunnleggende elektroteknikk. Det er et stort fokus på å tilegne seg praktiske ferdigheter, og å lære hvordan man bruker labutstyr.
Vi gjennomgår, i tillegg, hvordan de matematiske modellene vi lærer om i teorien sammenlignes med realiteten, forklarer Benjamin.
– Studiet er bredt, og man lærer en del om alt fra innebygde systemer til signalbehandling.
Studiet har også flere valgfag studentene kan velge blant. Noen av dem er Sensorer og måleteknikk, Datamaskinkonstruksjon og Praksis i automatisering og elektronikkdesign, i tillegg til faget Vektoranalyse.
Studentene får blant annet kompetanse innen analog og digital elektronikk, ulike typer programmeringsspråk, måleteknikk, robotteknologi og datakommunikasjon.
Slik bygger studentene kunnskap, for å kunne finne fremtidens nye og smarte løsninger for en teknologiavhengig verden.
– Vi lærer hvordan teknologien som holder samfunnet sammen fungerer, som for eksempel trafikklys og mobiltelefon.
Studentene har også muligheten til å delta i studentprosjekter på campus. Benjamin forteller om noe av det som er mulig å bli med på:
– Man kan få muligheten til å bygge en rakett med forskjellige elektronikkmoduler, og bygge en undervannsrobot.
I tillegg, kan man ta med disse prosjektene på internasjonale eller nasjonale konkurranser, utdyper han.
Benjamin forteller videre at studiet krever stor arbeidsinnsats fra studentenes side.
Flere av emnene på studiet kan også være litt krevende, og på spørsmål om hva Benjamin synes har vært mest utfordrende med studiet, svarer han følgende:
– Det er et krevende studie som krever at du jobber mye. Matematikk kan være krevende for mange.
For meg, var det mye av elektronikkteorien som var krevende å forstå, og jeg måtte jobbe lenge med flere av fagene for å få en tilstrekkelig forståelse, forklarer han.
Muligheter etter endt studie
Jobbmulighetene er mange etter endt grad. Studentene kan blant annet jobbe i oljebransjen, samt med produksjon av elbil-ladere, i tillegg til mye mer.
Studentene tilegner seg en bred kompetanse i løpet av studiet, som det er behov for på arbeidsmarkedet.
– Det er mulig å få jobb innen software med IT-kompetansen man opparbeider seg.
I tillegg, er det mange muligheter innenfor hardware. Man kan jobbe med å designe og produsere elektronikk – som blant annet må designes for å nå klimamålene, fortsetter han.
– Det er i tillegg muligheter for å jobbe innenfor energimarkedet, da dette er en bransje som trenger flere folk.
Benjamin forteller om sine egne planer etter mastergraden.
– Jeg ønsker å jobbe med alt det spennende som skjer innenfor fornybar energi.
I denne utdanningen spesialiserer vi oss ikke innenfor energiteknologi, men jeg kommer til å sitte igjen med mye kunnskap om hvordan man kan designe og lage det elektriske systemet som må operere i bakgrunnen bak de energigenererende systemene, sier han.
Skolen og studentmiljøet
Universitetets mange linjeforeninger og fagforeninger bidrar til både faglige og sosiale arrangementer for studentene ved UiS.
LED er en linjeforening som jobber for et bedre studentmiljø, og NITO er en fagforening med en aktiv studentorganisering.
– Linjeforeningen LED (Linjeforening for Elektro og Data) er samleplassen for faget. NITO er en bidragsyter, når det gjelder kræsjkurs og annet faglig påfyll, noe som er veldig hjelpsomt i eksamenstider.
Ellers begynner skolen å utvikle et veldig godt miljø, med flere sosiale organisasjoner, forteller Benjamin.
I tillegg, er det mulig å selv bidra til å påvirke studentmiljøet sitt.
– Hele universitetet er positive til nye organisasjoner, og bidrar med både veiledning og økonomisk støtte. Dette fører til at miljøet alltid utvikler seg i en positiv retning.
