Guro (28) er en av få nordmenn som tar forskerutdannelse for å opprettholde norsk oljeindustri. – Det er skremmende hvor lite forskning vi gjør, mener studenten.

– Jeg kan ikke forstå at ikke flere velger det. De siste fire årene er absolutt den kjekkeste tiden i mitt liv! Jeg har hatt flotte kolleger, og har reist mye. Jeg hadde gjort det om igjen hvis jeg kunne.

Stavangerjenta Dr. Guro Aspenes er en av få norske studenter som har valgt forskerutdannelse. På Universitetet i Stavanger (UiS) er tallene spesielt stygge. I januar var bare én av 96 søkere til oljedoktorgrad norsk, resten var utlendinger. Aspenes ser tendensen som problematisk.

– Mange vil kanskje påstå at vi kan jo la andre land finne ut av ting, og vi kan bare lære av dem. Det holder ikke. Vi er avhengige av å ha folk som er kvalifiserte nok til å skjønne andres resultater. Ingen deler informasjon med oss hvis vi ikke gir noe tilbake.

 

Fra badedrakter til olje

Aspenes startet forskerkarrieren sin på St.Olav videregående i Stavanger. På International Baccaleureate-linja (IB) skrev hun sin hovedoppgave om badedrakter og friksjon, en oppgave som ga henne en pris i Unge Forskere, og en tur til Space Camp på Andøya.
Deretter bar det i vei til studier ved Universitetet i Stavanger (UiS), og etter hvert flyttet hun over til Universitetet i Bergen. Der tok hun i 2006 en mastergrad i uorganisk kjemi, og tidligere i år en doktorgrad i fysikalsk kjemi innen petroleumssektoren. Forskingen har vært en lidenskap få andre deler.

– Vi trenger mer forskning for å utvikle oss som nasjon. Det er skremmende hvor lite forskning vi gjør, fortviler studenten.

Selv har hun etter hvert fått lang erfaring innen forskermiljøet, og tilbrakte blant annet et halvt år ved Colorado School of Mines. Hun har også presentert resultatene sine på seks forskjellige konferanser, og har hatt artikler på trykk i syv vitenskapelige magasiner.

 

– Teknologien må verdsettes

En som deler Guros bekymringer for en ubehagelig trend innen norsk forskermiljø er professor Knut Bjørlykke ved Universitetet i Oslo (UiO). Tallene for masterstudenter i petroleumsgeologi og geofysikk ved UiO viser 17 utlendinger og bare 1 nordmann.

– At vi har en god del utenlandske studenter er bra, men det er veldig alvorlig og uheldig at det nesten ikke er norske . Flere av de utenlandske studentene er flinke, men det er stor kamp om de beste studentene fra mange land og universiteter. Det er lite trolig at vi sitter igjen med de aller beste utenfra, sier Bjørlykke.

– Norge ønsker å leve av avansert teknologi. For å få til dette må teknologien verdsettes mer. Disse fagene trenger mer lønn og mer prestige enn for eksempel økonomiske og administrative fag.  Vi kan ikke stole på å bare importere arbeidskraft fra utlandet. 

 

Mer fag og mindre prat

Professoren ser på det som en uheldig trend at sosiale egenskaper blir vurdert for høyt i en ansettelsessituasjon.

– Tendensen er at det legges mindre vekt på at en person kan faget sitt, og mer på at den fungerer sosialt. Denne holdningen er ille, og kan føre til mange uheldige beslutninger for bedriften. Innen teknisk- naturvitenskapelige fag er det noe som er rett, og noe som er galt. Kan man ikke gjøre den vurderingen spiller det ingen rolle hvor godt man fungerer sosialt.

– Vi trenger fagfolk som ikke bare kan prate og samarbeide, men som kan utføre faglig holdbare beregninger, sier Bjørlykke.

Han mener rekrutteringen bør starte på et tidlig stadium for at trenden skal snus.

– Jeg er opptatt av rekruttering til realfag. Norske studenter velger disse bort allerede på videregående. Det er viktig at realfag og ingeniørfag fremstår som attraktive og at ikke bare juss og økonomiske og administrative fag tiltrekker seg de beste studentene.

 

En internasjonal bransje

Ifølge fagsjef kompetanse i Oljeindustriens Landsforening (Olf), Thina Hagen, ligger litt av utfordringen i at oljebransjen er internasjonal.

– En doktorgradsutdannelse innen petroleum vil tiltrekke seg lærevillige studenter fra andre land. Vi ønsker jo de beste kandidatene, så denne fordelingen trenger ikke nødvendigvis å bety noe.

Hun vil ikke ringe med alarmklokkene, men innrømmer at de norske studentene er viktige for fagmiljøet.

– Hvis norske studenter ikke har interesse for doktorgrader innen petroleum så er det en utfordring. For å drive fagfeltet framover, må vi ha et visst eierskap til det. En norsk student vil gjerne velge en annen vinkling enn en utenlandsk, for eksempel med tanke på den norske sokkel.

 

– Doktorgrad bør lønne seg!

Ifølge Guro Aspenes er kommunikasjonsdelen av forskning viktig.

– Det dreier seg om formidling også. Først finner du ut noe, men formidle det slik at andre skjønner det. I tillegg må du forstå det som andre finner ut.

For å inspirere andre til å velge tilsvarende utdannelse, mener hun at dyktige veiledere og kolleger som brenner for det de holder på med, er avgjørende.

– Det hadde vært morsommere om det var mer penger og bedre utstyr i systemet. Det må lønne seg å ta en doktorgrad. De beste studentene bør bli oppfordret til det, istedenfor å bli slukt opp av bedriftene.
At hun er en av svært få unge nordmenn som tenker på fremtiden til industrien vår, er hun oppgitt over. Men Aspenes mener at det ikke bare studentene sin feil.

– Det er ingen som oppmuntrer folk til å ta en forskerutdannelse. Dermed blir det mer tilfeldig hvem som ender opp med å gjøre det. 

 

 Guros tips til deg som vil ta Doktorgrad:


• Du bør ha god erfaring/opplevelse fra forskningsarbeid i forbindelse med mastergrad

• Du må være selvstendig i forhold til egen læring

• Du må jobbe bra under press.

• Du må være komfortabel med å presentere eget arbeid for andre.

• Du må være glad i å reise.

• Du trenger mastergrad med et snitt bedre enn C innen riktig fagfelt.

• Penger fra universitetet krever som regel 4 år fordi da kreves det år med pliktarbeid/undervisning.

• Penger fra industri eller Norges forskningsråd er som regel 3 år og er da uten pliktarbeid.

 

Denne artikkelen er også trykket i studentmagasinet Campus