(StudentTorget.no):

Onsdag denne uken var Olav Thon invitert til Handelshøyskolen BI for å holde foredrag. Temaet for den timeslage sekvensen var «Gründernes muligheter og utfordringer».

Det store auditoriumet «Finn Øien» var fylt til randen, og før foredraget skulle starte måtte dørene stenges fordi det rett og slett ikke var plass til flere tilhørere. 

- Her kan vi virkelig snakke om en legende, han gjorde sitt første huskjøp i 1940-årene og har 60 års erfaring som forretningsmann, sa rektor ved BI, Tom Colbjørnsen da han introduserte eiendomsmagnaten, som kanskje er mest kjent for hotellene sine, Thon Hotels. Men han beskjeftiger seg med mye mer; Olav Thon Gruppen eier og leier ut næringslivsbygg, bygårder, boliger og har store eiernandeler i forskjellige kjøpesentre i både inn- og utland. 

 

Krigen satte stopper for utdannelse

 


FORRETNINGSMANN:  Olav Thon holdt foredrag om gründernes muligheter og utfordringer i et fullstappet auditorium på BI. 

88-åringen startet foredraget med å fortelle om starten på forretningslivet hans. Krigens utbrudd førte til at Thon fikk en ganske annerledes karriere enn han først hadde forestilt seg. 

- Jeg hadde egentlig tenkt til å studere medisin, men jeg somlet litt og i 1939 brøt krigen ut året etter ble Norge okkupert. Jeg hadde måttet dratt langt for å ta artium, siden jeg kommer fra en liten bygd i Hallingdal. I samråd med foreldrene mine fant vi ut at det var for utrygt å reise ut, og da måtte jeg bare la være. 

 

Startet med to reveskinn

Men kremmer- og forretningstalentet lå nok latent i tidlig alder. Han begynte med pelsdyropprett på gården i Ål.

- Da jeg var 16 år kjøpte jeg to reveskinn og dro til Oslo, forteller han.

Det var disse reveskinnene som førte til at Thon fikk startkapital, og startet investeringene i det små. Plutselig var han eier av en pelsforretning. 

- Jeg kjøpte en pelsforretning i Oslo, og tok handelsskolen på kveldstid på Treider. Etter hvert fikk jeg også kontakter i utlandet, men jeg kunne jo bare halling, derfor dro jeg til England for å lære språk. Jeg tok båten fra Bergen til Newcastle, da kunne jeg ikke noe engelsk, bortsett fra at jeg kunne si egg og bacon, så spiste jeg det til jeg ble lei. Etter en måned på skolen behersket jeg språket såpass bra at jeg kunne prate med mine forbindelser.

Så dro han tilbake til Oslo. Bygården hvor pelsforretningen hans lå, var til salgs. Dermed tok han opp lån i banken og kjøpte Karl Johans gate 5 og 7 for 80 000 kroner. Han betalte kontant, og grunnlaget var lagt.

 

Lange arbeidsuker

Thon er kjent for å være et arbeidsjern, og tilbringer flere timer på kontoret per uke enn de fleste.   

- Jeg blir 89 år i 2012. Per i dag har jeg 40-50 timers arbeidsuker. Jeg er fremdeles med på praktisk talt alle avgjørelser som foregår i gruppen.

Å gå av med pensjon er dermed et ikke-tema. 

- Det sies at folk som er fylt 75 år koster samfunnet masse penger, da er det dere unge sin tur til å arbeide og tjene inn penger til landet. Men at folk går av allerede i 60-årene er uforståelig for meg, sier han.

 

 

«Jeg vil innprente til dere studenter at man må tenke langsiktighet i alt man gjør. Tipset er å utvikle, kjøpe og gjøre mest mulig ut av det man har fått.»

 

 

Bidrar til felleskassa 

Eiendomskongen får også store deler av æren for å ha introdusert det norske folk for kjøpesentrene. Han har store eierandeler i de fleste kjøpesentrene i Norge. 

- Jeg tror det passer godt med kjøpesenter her til lands, det er ideelt på grunn av klimaet. Tanken var at man skulle få slippe å gå til en butikken for å få tak i ett produkt, så må man gå til andre siden av gata for å få tak i noe annet man trenger. Folk tror jeg har vært verden rundt for å undersøke konsepter. Jeg hadde ikke vært noen steder jeg, sier han, og høster latter blant publikum.

 OLAV THON:
  • Født 29. juni 1923 i Ål i Hallingdal.
  • Hadde planlagt å studere medisin utenlands, men krigen brøt ut i Norge, og det var for utryggt å reise ut. 
  • Startet med pelsdyropprett på gården i Ål, og reiste til Oslo med to reveskinn som han solgte, dermed hadde han litt startkapital.
  • Thon eier Olav Thon Gruppen, som er en gruppe selskaper innenfor hotell- og restaurantdrift, kjøpesentre, næringslivseiendom og boliger i inn- og utland 
  • I 2007 fikk han utmerkelsen "Årets fjellgeit" fra Den Norske Turistforening på Norsk fjellfestival. Thon ble hedret for å ha fått mennesker ut i skogen, han har også gitt store summer til hytter og koier folk kan benytte seg av. 

Pengene han bidrar med til felleskassa er heller ikke småtterier. 

- Revisjonsfirmaet BDO satte uppfordret opp en oppgave om hva mine firmaer og jeg selv har betalt i skatter siden 1996. I inntektsskatt har jeg betalt godt over 2 og en halv mrd, og over 410 mill. i formueskatt på 16 år. 

Selv om det går store summer ut fra kontoen og inn i fellesskapskassa, syns ikke Thon at det er noen god idé å flytte til andre land med mindre skattesatser. 

- Hvis man skal utvikle noe, må man ikke flytte verden rundt for å  rømme fra formue og skatt, sier han.

 

Historieinteressert

Men hvordan skjedde det egenlig, at bondesønnen fra enkle kår i Hallindal skulle bli en av Norges aller rikeste personer? 

- Jeg spør meg selv om hvordan i himmelens navn dette har hendt. Jeg hadde ingen forbindelser eller noen plan, jeg er fra en trang fjellbygd og det var begrenset med skole, vi fikk gå tre dager i uken.

Han tror litt av svaret ligger i en interesse han alltid har hatt. 

- Som gutt var jeg veldig glad i historie. Jeg gikk leste historiebøkene og så på utviklingen fra 16-, 17- og 1800-tallet, spurte spørsmål om spesidaler, kjøp og salg. Jeg husker også at en av nabogårdene hjemme ble solgt for 2000 kroner, og tenkte at det måtte være noe å tjene på fast eiendom, dermed var grunnfilosofien på plass.

 

- Tenk langsiktig

Hans råd til studenter som vil bli gründere, er enkelt og greit: Tenk langsiktig. 

- Jeg håper noen her i salen drømmer om å bli en gründer, og at ikke alle ønsker seg jobb i et departement, sier han, og tilhørerne skratter nok en gang, han legger til:

- Det er noe som forundrer meg. Det er at konkurrentene jeg hadde da jeg startet, er borte. Alle som driver med det samme som meg i dag har slått seg opp for 10-15 år siden. Jeg er en enslig svane. Jeg vil innprente til dere studenter at man må ha langsiktighet i alt det man gjør. I spesielle tilfeller kan de hende at det lønner seg med short profit. Men tipset er å utvikle, kjøpe, utvikle og gjøre mest mulig ut av det man har fått, det koster i det lange løp.

88-åringen tror heller ikke det er så mye å tjene på å være mistenksomme overfor konkurrentene sine. 

- Man skal være oppmerksom på omgivelsene sine, men ikke være misteksom og se til høyre og venstre hele tiden. Hvis man både skal ha belte og buksesele på, kan det bli i meste laget, og da kommer man ikke langt.

 

- Vær oppmerksom på staten

Selv om Thon forteller at han ikke skjønner vitsen med å flytte fra Norge for å rømme fra skatter og avgifter aner vi et ambivalent forhold til staten. 

- Man må være oppmerksom på det meste når det gjelder staten. De har som mål om å få mest mulig penger ut av en bedrift, samatid som de ønsker å begrense, regulere og bestemme alt mulig. På toppen av alt som måtte trille inn av skatter og avgifter skal de også ha moms. Hvis jeg bygger noe for å hjelpe, for eksempel et hotell i Kautokeino, som åpenbart er et tapsprosjekt for meg, så går 25 prosent av investeringene mine rett til staten. 

Han legger til at man ikke må se begrensingene om man har et ønske om å slå seg opp.

- Mulighetene er kjempestore. Selv om vi har et byråkrati som man må bearbeide, bekjempe og klappe på skulderen, men til tross for det er mulighetene er mange, og like store som da jeg startet. Man må risikere litt, men det er viktig å kalkulere risikoene, sier han.