Har du tenkt over de økonomiske fordelene ved å få unnagjort utdanningen på normert tid?

 Fakta: Lån og stipend


• Lånekassen gir fulltidsstudenter 87 600 i lån hvert studieår. Dette gjelder borteboere for studieåret 09/10.

• Av dette lånet blir 40% (35 000 kr) omgjort til stipend, hvis du tar 60 studiepoeng over to semestre.

• Andre regler gjelder for hjemmeboende studenter med en inntekt over 131 000 kroner eller formue over 269 000 kroner.  

Eksamen nærmer seg sakte men sikkert. Mange leser flittig hele semesteret for å bestå. Andre tar lesingen i et skippertak mot slutten av semesteret, og lykkes kanskje med det. Samtidig vil det alltid være noen som stryker på eksamen, og som dermed går glipp av verdifulle stipendkroner fra Lånekassen.

Lånekassen støtter studiene dine i inntil ett år etter normert studietid. Det vil si at du kan stryke på eksamener tilsvarende 60 studiepoeng før du mister retten til studiestøtte. Men stryker du på eksamen, går du glipp av å få omgjort nesten halvparten av lånet til stipend.

Har du tatt opp fullt lån og stipend dette semesteret, og i tillegg er borteboer, får du utbetalt 43 800 kroner fra Lånekassen. Klarer du å ta 30 studiepoeng, vil hele 40% av dette lånet omgjøres til stipend. Det tilsvarer 17 500 kroner i semesteret. Du får mange øl for 17 500 kroner!

Består du ikke eksamenene, vil tilsvarende beløp forbli lån som du må betale tilbake etter endt studietid. Gjør du deg ferdig med en bachelorgrad på 3 år, med alle eksamener bestått, vil du, med utgangspunkt i dagens satser for lån og stipend, måtte betale tilbake rundt 157 000 kroner. Bruker du et år ekstra på å bli ferdig, må du betale tilbake omtrent 193 000, altså 36 000 kroner mer.

I tillegg vil du miste retten til mer støtte fra Lånekassen frem til du har hentet deg inn igjen. Har du for eksempel brukt 4 år på en bachelorgrad, hvor du har strøket i 60 studiepoeng, må du belage deg på å studere uten støtte fra Lånekassen under mastergraden. Med mindre du henter deg inn igjen.

 

Hent deg inn igjen!

Stryker du på alle eksamenene dine dette semesteret, vil du altså gå glipp av 17 500 kroner. Stryker du på en eksamen verdt 10 studiepoeng, går du glipp av rundt 5800 kroner. Du har likevel mulighet til å hente inn igjen disse kronene senere, for eksempel ved å ta flere studiepoeng de neste semestrene.

- Tipset er at det vil lønne seg å "tjene inn igjen" de studiepoengene man ikke fikk tatt. Dette kan man gjøre opptil åtte år etter at man strøk på eksamen, da vil man likevel få omgjort lån til stipend, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen.

Tar du ekstra studiepoeng tilsvarende det du tidligere ikke har bestått, vil stipendet fra dette semesteret allerede da bli omgjort til stipend, og du har ikke tapt en krone. Dette kan du gjøre allerede neste semester, eller senere. Har du strøket i mange fag, for eksempel i 30 studiepoeng til sammen – kan du kanskje ta 15 ekstra studiepoeng til høsten, og 15 ekstra neste vår. Ved å gjøre en ekstra innsats de neste semestrene, vil du altså klare å innhente deg igjen, og alt vil være tilbake til normalt.

 

Tapt arbeidsinntekt

Noe du dessverre ikke får hentet inn igjen ved å gå over normert studietid, er arbeidsinntektene du kunne fått det ekstra halvåret eller året du må bruke på studier. Bruker du et halvår ekstra på å gjøre ferdig studiene, kan du regne med å ha ”tapt” kroner tilsvarende et semester med fulltidsjobb.. Dermed må dette plusses på i regnestykket med det tapte stipendet.

Man skal heller ikke undervurdere hvor traurig det er å måtte ta opp igjen det samme faget senere. En del fag undervises det heller ikke i hvert semester, slik at ventetiden kan bli lang før neste gang du henter frem pensumbøkene til de emnene du eventuelt ikke består.

Ta dette til etterretning nå som solen stikker frem bak skyene over store deler av landet. For det er kjipt å måtte ha med pensumsbøkene på påskefjellet, men husk at det kan bli både dyrt og kronglete og la være.

Kanskje kan det være med på å styrke motivasjonen?

For mer informasjon: se www.lanekassen.no