For mange er humaniora et diffust fagområde, men du har mulighet til å bli langt mer enn forsker eller lærer etter avlagt mastergrad. Både hos UiO og NTNU finnes det praksisordninger som kan hjelpe deg til å bli mer attraktiv på jobbmarkedet.

Som nyutdannet humanist kan det være vanskelig å vite hvor det er størst etterspørsel etter din arbeidskraft. Tradisjonelt sett har heller ikke universitetene vært særlig flinke til å opplyse om hvilke valgmuligheter du faktisk får ved å velge en humanistisk fagretning.

- En kandidatundersøkelse fra 2009 viser at studentene ved det humanistiske fakultetet er fornøyde med utdanningen på mange områder. Det er også grunn til å si at de fleste klarer seg bra, og finner seg arbeid. Men det vi samtidig ser er at mange ønsker seg en utdanning som gjør dem forberedte på arbeidslivets krav og forventninger. De vil være i stand til å se muligheter som gjør deres kompetanse mer relevant til arbeidslivets behov, forteller Thomas Brandt, førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag hos NTNU.

 

Master med praksisorientering

Nettopp dette ønsker NTNU å gjøre noe med, og lanserer nå en praksisorientert master. Dette er et studietilbud for studenter som ønsker å komme i kontakt med arbeidslivet i løpet av studieløpet, og vil i første omgang være tilgjengelig for studenter som tas opp i masterprogrammene europastudier, fransk og kunsthistorie. Tanken er å kombinere fagkunnskap i disiplinfaget med kunnskaper om og ferdigheter i praktisk anvendelse av humanistisk kompetanse.


- Vi ønsker med dette å gi studentene et ekstra bein å stå på, og tror at det de først og fremst trenger er prosjekterfaring. Av den grunn vil kandidatene få trening i å drive frem ideer, og lede ulike prosjekter under utdanningen i samarbeid med partnere på praksisplasser i nærområdet. Slik kan studentene få innblikk i hvordan nettopp deres fagfelt kan brukes i ulike samfunnsmessige sammenhenger. De som kan skilte med både god humanistisk fagkunnskap og prosjektledererfaring vil få et fortrinn i arbeidslivet, mener Brandt.

LES OGSÅ: Trude er konsulent i CGI

 

Fra pult til kontorplass

NTNU tilbyr fra før av emnet «Humanister i praksis» som masterstudenter ved alle de humanistiske fagretningene kan søke på. Under et praksisopphold som varer en måned får kandidatene mulighet til å jobbe med prosjekter for lokale bedrifter.

Simon Lie (26) er masterstudent i anvendt språkvitenskap ved Institutt for språk- og kommunkasjonsstudier. I januar var han og to andre studenter utplassert hos Leiv Eiriksson Nyskaping AS i forbindelse med emnet. Under praksisperioden arbeidet han blant annet med å utarbeide en strategi for bedriftens fremtidige bruk av sosiale medier.

-  Jeg hadde høye forventninger, og de ble absolutt innfridd. Å arbeide prosjektbasert i team blir det veldig lite av på universitetet. Det var i tillegg veldig givende å bevege seg utenfor den akademiske bobla og jobbe med noe som ikke var fullstendig teoribasert. Alt i alt var oppholdet en nyttig erfaring som jeg kommer til å ta med meg videre, sier han.


 

Utplassering i utlandet

Ved Det humanistiske fakultet (HF) på UiO har det eksistert praksisordninger ved enkelte av studieprogrammene siden 2006. Det eldste tilbudet kalles «Internasjonalt prosjektsemester».

- Det er et valgfritt emne som kan inngå som andre eller tredje semester i en mastergrad. Per i dag kan det inngå på program for asiatiske og afrikanske studier samt program for europeiske og amerikanske studier. I tillegg finnes det er forsøksordning for journalistikk og medievitenskap. Studentene hospiterer da et semester ved en arbeidsplass i utlandet, informerer prosjektleder Torunn Nyland.

I løpet av praksisperioden blir studentene oppfordret til å konkretisere sin egen kompetanse. Ordningen bidrar også til refleksjon om hvilken arbeidsplass kandidatene selv kan tenke seg etter endt utdannelse.

- Den klareste tilbakemeldingen vi har fått fra studenter som har vært utplassert er at de blir sikrere på egen kompetanse, og hvordan de kan bruke kompetansen de har opparbeidet seg gjennom studiene i en praktisk sammenheng. De blir tryggere og får bedre selvtillit, forteller hun.


 

Lærerik praksis

Det finnes også en ordning ved HF med praksis som en integrert del av mastergraden. For øyeblikket gjelder dette for studieretningene museologi, gjenstandskonservering og malerikonservering. Magnus Bognerud (27) tar en master i museologi, og er for tiden utplassert ved Munch-museet. Her får han daglig bryne seg på en rekke arbeidsoppgaver relatert til museumsvirksomhet.

- Jeg har lært mye om hvordan et museum fungerer på daglig basis, og om mange ulike aspekter ved museumsdrift. Nå vet jeg hva som foregår bak kulissene. Håper og tror at jeg kan få god bruk for erfaringene jeg har gjort meg når det er på tide å søke jobb, sier han. 

Thomas Brandt peker på at humanisten har flere verdifulle egenskaper som arbeidslivet etterlyser. Utfordringen ligger i å fremheve disse på en best mulig måte.

- Det viktigste av alt er selvfølgelig fagligheten, men før man skal ut i arbeidslivet bør man trene på å både presentere sine fagkunnskaper og seg selv som person. Å bli trygg på sin egen identitet er viktig, slik at man kan fremheve både sin kunnskap, entusiasme og sitt engasjement. Et spesielt råd for de som har en humanistisk fagbakgrunn er at de bevarer den kritiske sansen som de tilegner seg i løpet av studiene og fortsetter å reflektere rundt sine kunnskapsområder. Tenk også over hva nettopp du kan bidra med på ulike arbeidsplasser og se aktivt etter muligheter og løsninger, avslutter han.