Lang utdannelse, språkkompetanse og god omstillingsevne er noen av de mange kravene UD stiller til sine kandidaturer. Les om Christinas arbeid for å komme innenfor maktens korridorer.
|
– Søkerne til aspirantordninga bør fortrinnsvis ha utdannelse på masternivå, og UD ønsker mest mulig bredde i søkernes bakgrunn. Nå er det kanskje flest med statsviterbakgrunn som søker, derfor oppmuntrer departementet spesielt jurister og økonomer til å søke.
Dette forteller Siren Namtvedt i UDs rekrutteringsseksjon. Namtvedt opplyser også at språk blir stadig viktigere for søkerne til UDs aspirantopptak.
– Språkkompetanse er alltid en fordel for søkerne til UD, og spesielt hvis man kan to eller flere språk i tillegg til norsk. I utlysingsteksten søker vi særlig etter personer som kan russisk, kinesisk, arabisk, fransk, spansk, portugisisk eller tysk i tillegg, forteller hun. Hennes kollega og ansvarlig for rekrutteringsprosessen i UD, Lars Andersen trekker også fram språk som en svært viktig ferdighet hos kandidatene.
Han understreker hvor ettertraktet kandidater med en forholdsvis bred bakgrunn er til utenrikstjenesten:
– Rekrutteringen til UDs aspirantopptak er en meget krevende prosess. Det er gode grunner til dette. De som tas opp arbeider store deler av karrieren sin i utenrikstjenesten. Utenriksdepartementet ønsker å rekruttere generalister som kan håndtere et bredt spekter av oppgaver og jobbe med forskjellige typer spørsmål. Fra tid til annen rekrutteres også spesialister som kanskje er her i noen år, og da rekrutteres de gjerne på et seinere tidspunkt i karrieren, forteller Andersen.
LES OGSÅ: Et internship gir faglig og personlig utvikling
Allsidig bakgrunn
Christina Vikshåland er utdannet fysiker og jobber i Statoil. Hun er en av årets mange søkere. Aspirantkurset er treårig, og blir av mange sett på som den eneste veien inn i utenrikstjenesten. Vikshåland drømmer om å bli valgt ut, og har gått ivrig løs på oppgaven med å få foten innenfor.
– Det blir spennende å se hvem de velger, det er veldig mange samfunnsvitere, historikere og faktisk to leger i de tidligere kullene. Jeg har vært inne på UDs nettsider og kikket, og har også kontaktet dem via Facebook. Der svarte de at fysiker ikke er den mest vanlige bakgrunnen for UD-aspiranter. Det har heller ikke vært noen naturvitere i de tidligere kullene.
Tidligere har Vikshåland jobbet som forsker og høyskolelektor. Hun vil gjerne jobbe med mennesker og politikk, og liker å ha kontakt med andre. I sin nåværende stilling jobber hun mye med teknologi og olje. Hun mener selv at hun har den personligheten som skal til for å bli en god utenriksmedarbeider.
– Jeg kan snu veldig fort og tilpasse meg nye situasjoner og personer raskt. Jeg har klare synspunkter, men er samtidig veldig åpen og alltid på jakt etter noe nytt og spennende, forteller Vikshåland, som er født i Romania. Hun tror det at hun har bodd i Romania og studert både i Østerrike og Tyskland gjør henne spesielt egnet for utenrikstjenesten som person.
Ved siden av jobben i Statoil sitter Christina Vikshåland i menighetsrådet i den lokale kirken, og skriver i menighetsbladet. Hun er også aktiv i ei misjonsforening, samtidig som hun skriver på en bok.
Å få jobbe med andre ting enn kontoroppgaver er noe av det som lokker ved en UD-karriere.
– Jeg liker å jobbe med andre ting enn fysikk og matematikk, og føler at jeg har mye å bidra med, både i form av erfaring fra oljeindustrien, utvikling og informasjon. Arbeidet i Statoil har lært meg veldig mye, forteller Vikshåland. Helst kan hun tenke seg å jobbe med olje- og energi og politiske spørsmål, gjerne også klima, slik kan hun kombinere tidligere erfaring med en UD-jobb.
Mange utfordringer
– Særlig for de kandidatene som har studert og bodd mye i utlandet er det viktig å holde seg oppdatert på norske forhold. Det er mange søkere med bakgrunn fra utlandet, og det er naturlig at de søker seg til utenrikstjenesten. UD ønsker å rekruttere kandidater med utenlandserfaring og språkkunnskaper, men ønsker samtidig å ha en balanse mellom å ha kunnskap om norske og utenlandske forhold.
Lars Andersen påpeker at UD representerer Norge i utlandet. Derfor er det viktig for kandidatene å forstå hva som er Norge, og norske interesser i utlandet. Særlig gjelder dette når de som søker har spesialkunnskap om ett land eller en kultur.
Andersen søkte selv aspirantkurset i sin tid, og kom inn på andre forsøk. 
Han framhever aspirantkurset som en spennende og unik sjanse til å lære mer om norske og utenlandske forhold. Likevel bør kandidater til aspirantkurset tenke godt over hva en UD-karriere innebærer.
– Det er viktig at søkerne til aspirantkurset er klar over utfordringene det er i å jobbe utenlands, også med tanke på familie, sier Siren Namtvedt.
– Aspirantkurset gir god opplæring i norsk kultur og norske forhold. Det blir også gitt opplæring i forhandlingsteknikk, men mye av kurset brukes til å reise rundt i landet, og lære om norske forhold. Aspirantene får besøke Svalbard og møte Sysselmannen, de får oppleve Nord-Norge, mange av dem besøker en oljeplattform, og de får møte distriktsnæringene, forteller Andersen.
Aspirantene blir også kjent med nordmenns forventinger i utlandet, og ofte oppstår det tette bånd i løpet av aspirant-tida.
– Ofte ser vi at det oppstår veldig gode vennskapsforhold, og man husker nok ofte sin første utstasjonering best. Det er et stort ansvar å reise ut å være nestleder på en liten stasjon, og med det måtte håndtere alt fra nordmenn i nød og krisesituasjoner til mottak av president fra vertslandet på utenriksstasjonen. Derfor må man bruke alt av personlige egenskaper til å håndtere folk og fremme norske interesser, avslutter Lars Andersen.
| Opptakskriterier |
|
✔Søkerne blir tatt opp på grunnlag av en helhetsvurdering. Frivillig arbeid, språklig kompetanse og personlige egenskaper vil også bli vektlagt ved siden av realkompetanse. ✔Søkerne bør ha gode språkevner, og meget gode engelskkunnskaper er et krav ✔Andre språkkunnskaper vil også bli tillagt vekt. ✔Søkerne må ha norsk statsborgerskap. ✔Søkerne må ha god vandel, og trenger sikkerhetsklarering. |
