Studietiden er en fantastisk tid hvor du kan bygge nettverk, engasjere deg fritt, skaffe relevante sommerjobber og sette nye mål. Her er jobbekspertenes beste tips til hvordan du gjør det.

Under studietiden treffer man mange forskjellige typer mennesker. Noen av dem blir gode sparringspartnere i gruppearbeid, mens andre er festlige å ta seg en dram eller fem med. Alle har de til felles at en gang i fremtiden venter arbeidslivet og da kan det lønne seg å være litt forberedt underveis.

Vi tok en prat med tre av landets fremste karriereeksperter om hvordan du kan bruke studietiden til å bygge CV, knytte bekjentskaper og få mest ut av din karriere, her er svarene de gav.

Dette er ekspertpanelet:



Henrik Øhrn,
fagansvarlig for testing, rapporter og undersøkelser i HR Norge.

Trude Kvammen Ekker, daglig leder i karrieresenteret Emmali & Ekker.

Gisle Hellsten,
leder for karrieresenteret ved Universitetet i Oslo


Hvordan velge riktig studie?



Henrik: Man må være interessert i faget, samt vite hva studiet fører til av jobber. Noe som skaper mange karriereskift, er at unge ikke har god nok forståelse for hva enkelte studier eller typer arbeid faktisk handler om. Før man velger studier i utlandet, er det også viktig å forsikre seg om at studiet og graden er overførbar til norsk arbeidsliv.

Gisle: Jeg vil anbefale at man orienterer seg rundt to spor, nemlig det du er interessert i og hvilke muligheter som venter når du er ferdig med å studere. Hvis du vet hva du skal bli når du er ferdig med videregående, velg da en utdanning som kvalifiserer deg til det. Er du usikker, er det et godt tips å undersøke hva du likte best med de fagene du tok på videregående.

Trude: Det viktigste er å spille på lag med sin personlighet, sine interesser og sine evner. Diskuter med andre, lytt til velmente råd – MEN lytt alltid aller mest til din indre motivasjon!

 

Hvor nyttig er frivillig arbeid?

Henrik: For din egen del er det viktig å engasjere seg med noe som er meningsfullt, der oppgavene er såpass ok at det å utføre jobben er belønning nok. Du får praksis, viser gode holdninger og engasjement. Men vi anbefaler ikke folk som ikke er rigget for å jobbe med frivillig arbeid til å gjøre dette kun for å få en referanse eller å kunne si at de har gjort det.

Trude: Det signaliserer både engasjement og kapasitet, som er verdsatte egenskaper hos kandidaten for nesten enhver potensiell arbeidsgiver.

Gisle: Det er mange grunner til at det lønner seg med frivillig arbeid. Man får erfaring og skaffer seg referansepersoner, man får nettverk og man får en smakebit på et område som kanskje kan bli til noe mer på sikt. I tillegg vil man kunne ha det gøy, få nye venner og bidra til et arbeid som man finner nyttig og engasjerende.


Verv og studentforeninger?



Henrik: Verv eller deltakelse i studentforeninger kan si noe om evnen og viljen til å organisere, samt sosiale ferdigheter. Men det kan også vitne om mindre fokus på studier, og det er ikke alle verv som nødvendigvis vektes positivt. Da blir det opp til den enkelte å formulere seg smart i forhold til å beskrive og gjøre vervet relevant for en fremtidig arbeidsgiver.

Trude: På samme måte som med frivillig arbeid signaliserer verv både engasjement og kapasitet – vel å merke hvis det ikke går nevneverdig ut over karakterene. Du viser at du er sosial og aktiv og kan ta initiativ. Det tillegges betydelig mer vekt at man har hatt lederverv enn at man eksempelvis har vært i en festkomité og servert øl i baren.

Gisle: Det er alltid vanskelig å måle direkte nytte av et verv. Mange av effektene får man med en gang, som for eksempel det å møte nye mennesker, jobbe med interessante oppgaver og følelsen av å bidra med noe viktig. Når det gjelder å dra nytte av vervene i jobbsammenheng på sikt, vil nok verv som er nært knyttet opp til fagfeltet og bransjen du søker deg til være nyttigst.

 

Hvor viktig er det med gode karakterer

Henrik: Hvor høyt karakternivå du bør trakte etter, avhenger av hva du har lyst til å bli, men i de første jobbene er det alltid viktig med karakterer. I senere jobber er det mindre viktig. En utvikling vi har sett, er at studentene er for glade i penger og jobber altfor mye i den tiden de burde bruke på studier. Hvis du ikke får relevant arbeidserfaring gjennom deltidsjobben, ville jeg nedprioritert den til fordel for skolen.

Trude: Generelt sett er karakterer viktige fordi det sier noe om både evner og kapasitet. Det avhenger likevel av hvilken bransje eller yrkesveg man skal inn på og hvor godt eller dårlig arbeidsmarkedet er i de ulike bransjene. Jus er et eksempel hvor det tradisjonelt har vært lagt mye fokus på karakterer. Arbeidsmarkedet for realister er derimot for tiden svært godt, og da tilspisser ikke konkurransen basert på karakterer seg like mye.

Gisle: Karakterer blir ofte tillagt vekt hos arbeidsgiver, og særlig i en tidlig fase i jobbsøkerprosessen. Når man kun kan vurderer kandidater på søknad, cv og attester/vitnemål, er det som regel en fordel å ha gode karakterer. Videre vektlegger arbeidsgiver ofte helheten av karakterene mest.


Hvordan utnytte sommer- og deltidsjobbene?

Henrik: Alt lønnet arbeid bør gi relevant arbeidserfaring. Hvis ikke, teller det ikke andre steder enn i lommeboken. Skal du bli lege, så ta sommerjobben som portør eller pleier ved et sykehjem - ikke ta jobb som telefonselger for utbrettbare krokodiller.

Trude: Forsøk å få en jobb som er relevant i forhold til den utdanningen du tar. Da kan du vise til noe mer enn «kun nyutdannet». Å skaffe seg erfaring med «summer internships» hos relevante arbeidsgivere er gull verdt. Det viser at du har kommet gjennom nåløyet og blitt kvalifisert. I tillegg er det fint å vise til kontinuitet i arbeidsforhold, at man ikke hopper fra det ene til det andre for hvert år.

Gisle: Forsøk å finne en relevant jobb som du kan lære av med tanke på senere karriere. Hvis du ikke finner en slik jobb, er det et godt tips å forsøke å søke seg til miljø eller et felt du er interessert i, selv om jobben du skal gjøre, nødvendigvis ikke er så relevant. I tillegg er det viktig å poengtere at stort sett all jobberfaring er gunstig med tanke på senere karriere. Man får referansepersoner, man får arbeidserfaring og man lærer mer om bransjen.

 

Er traineeprogram en god løsning?

Henrik: Hvorfor ikke? Det gir en god mulighet til å forstå virksomheten samtidig som man kan finne ut hva man ønsker å jobbe med.

Trude: Vær obs på at traineeprogram har blitt et moteord, og at innholdet kan variere mye fra sted til sted. Sjekk derfor hva du skal få gjøre i perioden og hvor mye de satser på og investerer i deg. Det positive med et traineeprogram kan være at du får mye ulik erfaring og innsikt på kort tid, det negative er at andre som starter samtidig med deg - men som ikke er traineer - ofte får en brattere karrierekurve; de spesialiserer seg tidligere og får sånn sett mer tyngde til å klatre tidligere.

Gisle: De aller fleste traineeprogram som har en varighet på 1-2 år, gir karrieren en god start. Husk å sjekke innholdet i programmet nøye da det har vist seg at noen arbeidsgivere faller for fristelsen av å kalle noe et traineeprogram uten at det inneholder de element som et godt traineeprogram bør inneholde.

 

Hvordan bruke bachelor- og masteroppgaven?

Henrik: Man bør alltid gjennomføre slike oppgaver i samarbeid med virkelige virksomheter og holde seg til temaer som er populære og ikke for sære. Er temaet et "universelt problem", så er det også overførbart for mange virksomheter.

Trude: Her er det viktig å oppsøke relevante arbeidsplasser selv. Dette er ikke noe som kommer til deg, så man må ofte gjøre en betydelig innsats selv. Ring, skriv prosjektskisser, argumenter for at du kan bidra med noe som er relevant også for bedriften, at du eventuelt kan gjøre en jobb som bedriften ikke har satt av ressurser til å gjøre selv. Gjør klart at det ikke skal ta mye tid fra bedriftens ansatte. Med andre ord: Selg deg inn! Det er svært nyttig å skrive oppgave for bedrifter, med tanke på å få jobb der eller i beslektede bedrifter senere, for å knytte kontakter og å lære om hvordan et arbeidsliv fungerer fra innsiden.

Gisle: Undersøk mulighetene på din utdanningsinstitusjon. Ved UiO har vi for eksempel en god mulighet gjennom Vitenskapbutikken, som har et godt samarbeid med oppdragsgivere. I tillegg bør man høre med vitenskaplig ansatte som underviser og ikke minst med veilederen som man får oppnevnt. I tillegg er det lurt å undersøke hvilke tilbud til studenter bedriftene har på sine hjemmesider.

Denne artikkelen er også publisert i Studentmagasinet Campus.


Annonse:

 
Studer i Oslo, Bergen eller på nett. Les mer om våre bachelor-, master og årsstudier innen:


Annonse:

Start din amerikanske bachelorgrad i Norge

Du fortsatt søke! American College i Moss rett utenfor Oslo er det perfekte stedet å starte for deg som vil studere i USA! Vi gir deg en smidig overgang til det amerikanske utdanningssystemet.

Som student hos oss tar du ett år med fag i Norge, før du fullfører bachelorgraden din ved et universitet i USA. Etter å ha bestått studiet ved American College, er du garantert plass ved et av våre åtte samarbeidsuniversiteter! Du kan også søke fritt på ALLE andre skoler i USA. Les mer, fyll inn kontaktskjema eller søk her. Se film under for å se hvordan det fungerer hos oss: