Drama på Blindern

 

 

Henrik Langeland, forfatter og tidligere redaktør av litteraturtidskriftet Vinduet, har ved flere anledninger de siste årene tatt til orde for den handlingsdrevne romanen; å snekre sammen gode historier er en like stor kunst som å skrive fine setninger. Er det noe det ikke skorter på i Langelands siste roman, Francis Meyers lidenskap, er det nettopp handling og spenning. Til tross for – må man vel kunne si – at romanen for det meste utspiller seg i korridorene på det humanistiske fakultet på Blindern. Litteraturprofessor Francis Meyers hverdag er mer enn sur automatkaffe, lange møter og kollegaer med spisse albuer. Her snakker vi forelskelse, sjalusi, doktorgradsjuks, graviditet, selvmordsforsøk, jakt på forsvunne 1600-tallsbrev og ja, – lidenskap.

 

Forelskelse og gamle brev

 

Francis Meyer ser frem til et undervisningsfritt semester, da han plutselig blir pålagt å lede et masterkurs i nordisk lyrikk. Han tar fatt på oppgaven uten særlig entusiasme, men hans nye seminargruppe skal vise seg å snu opp ned på det ellers så stabile livet til den skilte 53 år gamle professor Meyer. Her møter han nemlig Nadia, den 26 årige norsk-iranske studinen med ”flommende svart hår og sjeldent mørke øyne”. Hun vil ha Francis som veileder for masteroppgaven sin om 1600-tallsdikteren Dorothe Engelbretsdatter. Professorens nysgjerrighet for sin nye student går raskt over i fascinasjon, forelskelse og nærmest besettelse. De to utvikler et tett profesjonelt forhold, men Francis vet aldri hvor han har Nadia og skjønner knapt nok hvor han har seg selv. Samtidig ramler han ved en tilfeldighet over en originalutgave av 1600-tallsdikteren Petter Dass’ Katekismesanger. Inne i boken gjemmer det seg et brev som Petter Dass har skrevet til en annen 1600-tallsdikter, nemlig Dorothe Engelbretsdatter. Jakten på resten av denne brevvekslingen, forsøkene på å komme nærmere Nadia, det stadig mer anstrengte forholdet til sjefen og en serie dramatiske hendelser i seminargruppen Francis er leder for, gir professoren et semester av prøvelser.

 

Humor

Henrik H. Langeland har skrevet en handlingsmettet og spennende roman som det er vanskelig å legge fra seg. Som leser flytter du raskt inn i Francis’ verden; du rister på hodet, krysser fingre og ler med - og av - den hardt prøvede professoren. Det er mye humor i boka, gjerne på bekostning av universitetsansatte og deres nykker, gleder og bekymringer. Langeland har selv doktorgraden i litteratur og leverer en troverdig skildring av miljøet i korridorene på Blindern, men insisterer i bokas forord på at dette ikke er en nøkkelroman, altså at det ikke er snakk om virkelige personer. Likevel dukker det opp en og annen berømthet under eget navn. Forfatteren selv, Henrik H. Langeland, irriterer Francis Meyer ved å prøve å legge an på Nadia, og forfatter og filosof Umberto Eco holder en forelesning som blir gjengitt i sin helhet. I denne forelesningen får også Langeland sneket inn sine egne tanker om nettopp dette med handlingsdrevet versus språkdrevet litteratur:


 ”Det er ingen tvil om at den moderne romanen har forsøkt å undertrykke spenningsmomentet i underholdningen, mens den har privilegert andre former for underholdning. Jeg, som er en stor beundrer av den aristoteliske poetikk, har alltid ment at en roman tross alt også bør underholde, og fremfor alt ved hjelp av spenning.”

«Francis Meyers lidenskap» er et godt eksempel på en roman som lykkes både i både å underholde og opplyse.

Henrik H. Langeland har også gitt ut romanene Requiem (2000) og Wonderboy (2003). Han er for tiden aktuell med intervjuboken Amerikanske tilstander, sammen med John Erik Riley og Mattis Øybø.

LES OGSÅ: Christian Ringnes: Fra porno til skulpturpark

Om boken:

Forfatter: Henrik H. Langeland
Bok: Francis Meyers lidenskap
Forlag: Tiden Forlag
Omfang: 556 sider