Amalie går en femårig integrert master i nanoteknologi ved NTNU, og tar nå ett år av graden i Chennai i India.
Hun forteller at nanoteknologi er et sivilingeniørstudie, hvor man lærer om forskjellige disipliner innenfor vitenskap og teknologi.
– Fokuset er på teknologi som skjer på nanoskala, altså en milliard-del av en meter. Etter to år på studiet velger du en spesialisering, og jeg har valgt bionanoteknologi.
Navn: Amalie Farestvedt
Alder: 24
Studieretning: Nanoteknologi, integrert master
Universitet: Indian Institute of Technology Madras (IITM)
Studiested: Chennai, India
Hvorfor valgte du å dra hit?
Hun visste ikke mye om landet før hun dro, annet enn at India huser en av seks mennesker i verden, og det fascinerte henne.
– Før jeg kom hit visste jeg vel knapt at det var et skille mellom Nord-India og Sør-India, og de fleste ideene jeg hadde om landet var fra filmer.
Amalie ønsket å virkelig bli kjent med kulturen, og valgte derfor å ta et helt år i India, istedenfor det vanlige halve utvekslingsåret.
– Jeg hadde et sterkt ønske om å investere nok tid her slik at jeg faktisk kunne begynne å forstå kulturen, og følte dermed at ett år i India var helt riktig for meg.
Hva tenkte du da du først kom hit?
– Det første som slo meg, var kaoset jeg møtte idet jeg gikk ut av flyplassen, forklarer Amalie.
Hun forteller at trafikken er vanskelig å forstå seg på, og det gjelder å holde tunga rett i munnen når man skal manøvrere seg i Indias gater.
– Trafikken er et herlig sammensurium av biler, mopeder, auto-rickshawer og fotgjengere som farer rundt i et komplekst mønster du ikke helt klarer å gripe tak i.
Mest av alt ble hun positivt overrasket over skjønnheten hun oppdaget.
– Jeg ble slått av hvor vakkert det var, med gater fulle av farge og varme, og var utrolig spent på eventyret av en destinasjon jeg hadde valgt.
Hvordan var søknadsprosessen?
Utvekslingsavtalen Amalie valgte var lite brukt, noe som bidro til at søknadsprosessen ble litt kronglete.
– Det var en litt støvete utvekslingsavtale jeg valgte å benytte meg av, så det virket litt som om vi måtte finne opp hjulet på nytt.
Etter at man har rangert sine tre toppvalg i søknaden, oppgis det at man skal få svar etter rundt 6-8 uker.
– Her var det trege svar, både fra NTNU sin side og i deres kommunikasjon med vertsuniversitetet mitt.
Møtet med indisk byråkrati førte også med seg hodebry, mye papirarbeid og en del venting.
– Selv om dette byråkratiet er litt slitsomt, er det mindre rigid enn det vi er vant til, og jeg lærte fort at det meste ordner seg til slutt.
Hva er den største forskjellen fra å studere i Norge?
– Her må du derimot behandle professorene med mye mer respekt.
Det er lurt å følge denne normen, forklarer hun, for professorene har nemlig makt til å bestemme hvem som får være med og hvem som ikke får være med.
– Du må få godkjenning av professoren for å ta faget, og det er opp til dem selv om de vil ha deg der. De styrer også selv hvordan faget skal legges opp.
Har du en god tone med professoren, kan det lønne seg også etter at du er tatt opp i faget.
– Avhengig av hvordan professoren er, kan de overse obligatorisk oppmøte i timene eller stenge deg ute fra klassen hvis du er to minutter for sen, sier hun.
LES OGSÅ: Rino bodde ti måneder i et tempel i India
Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
En vanlig dag for Amalie starter på rommet til en av to gode venner, der de drikker kaffe og starter dagen sammen.
Dette gjør de hver dag, på ulike rom, og denne morgenrutinen startet de med dette semesteret.
– Etter dette går jeg til timene mine. De varer stort sett bare 50 minutter, men vi har gjerne tre til fem fag om dagen.
Stort sett alle måltider spiser Amalie i kantinen på campus, hvor hun har et månedlig alt-du-kan-spise-abonnement.
– På kveldstid gjør jeg gjerne yoga eller drar på diskusjonsmøter med studentorganisasjonen jeg har startet, kalt Effektiv Altruisme.
– Jeg bruker mye tid med venner, og reiser ofte bort i helgene for å oppleve landet, fortsetter Amalie.
Studentmiljøet
Hun beskriver studentmiljøet som godt og aktivt, og mener selv at en avgjørende årsak til dette er at alle studentene, så vel som de ansatte, bor på campus.
– Dette gjør det veldig lett å møtes i løpet av dagen og på kveldstid, gjerne uten å måtte planlegge for mye.
Det krever ikke mye arbeid å bli kjent med folk eller å være sosial, forteller hun.
– Folk er veldig åpne og interessert i å møte deg, og jeg mener at det vakreste med studentmiljøet her er hvor lett det er å få venner som utvekslingsstudent, utdyper Amalie.
– Du slipper å arbeide hardt for å møte folk, og kan få venner på vei mellom klassene eller mens du venter i kø for å kjøpe chai.
Det er mange aktiviteter og organisasjoner man kan bli med i, forteller Amalie. De er ofte drevet av studenter eller instruktører.
– Det er sport og konkurranser med andre universiteter, samfunnsengasjerte organisasjoner som fokuserer på LGBTQ+ eller progressive ideer.
– I tillegg er det meditasjon, yoga og mye mer, fortsetter hun.
Den store forskjellen fra NTNUs organisasjoner er at fokuset på universitet i India i større grad er på selve aktiviteten enn på det sosiale rundt, erfarer hun.
Hvordan bruker du fritiden?
Amalie har brukt og bruker mye av fritiden sin på å reise rundt i India, for å oppleve så mye hun kan på den tiden hun har. Ofte må hun da snike seg rundt fraværsgrensa på universitetet.
– Sammen med noen gode venner drar vi gjerne til et nytt sted annenhver helg.
– Vi setter oss på en nattbuss eller nattog og opplever fantastiske templer, vakker natur og besøker venner av oss, utdyper hun.
– India er et fantastisk land å reise rundt i, med vennlige mennesker overalt.
Amalie forteller videre at det er mye rimeligere priser i India, sammenlignet med Norge, foruten importvarer som teknologi og merkevarer.
– Spesielt er det billig å kjøpe mat, bo på hoteller og transport rundt i landet, forklarer hun.
– På campus får jeg en fersk juice for mellom tre og seks kroner, og spiser ute på en grei restaurant for 40-60 kroner.
I og med at hun bor på campus, slapp Amalie å lete etter et sted å bo. Hun forteller at universitetscampusen er som en egen liten by, med alt man trenger i hverdagen og mer til.
– Universitetet er som en by, og har alt fra treningssenter og sportsfasiliteter, til sykehus og utendørs kino, sier hun.
– Du bor i et stort kompleks med mange andre studenter, og bygningene er separert etter kjønn.
Hva har vært mest utfordrende så langt?
Det mest praktisk utfordrende synes hun har vært det trege byråkratiet på universitet, mens det vanskeligste har vært møtet med et samfunn preget av mye og stor ulikhet.
– Jeg synes det er veldig vanskelig å se fattigdom, alt fra barnearbeidere til sultne kuer på gaten, og å finne ut av hvordan jeg skal forholde meg til det.
Språket har dog ikke vært et problem, da majoriteten i India snakker engelsk. Hun forklarer at det ikke er nødvendig å lære seg det lokale språket for å komme seg rundt.
– Jeg gjorde et noe labert forsøk på å lære meg det lokale språket, tamil, men kom aldri langt nok til at det ble særlig nyttig.
LES OGSÅ: India - studievalg-link sak
En historie om kultursjokk
– Det er en litt merkelig kultur rundt å ville ta selfie med utlendinger som jeg enda ikke helt har forstått meg på, forklarer Amalie.
Hun forteller så historien om da hun og noen andre venner, inkludert en indisk venn, var med på feiringen av 75-årsjubileet til Indias frigjøringsdag.
De dro til Bangalore, og var med på en markering utenfor parlamentet.
– En person begynte å spørre om å ta en selfie med oss, og etter at vi sa ja begynte bare flere og flere mennesker å sverme til.
– Plutselig var det som et hav av mobiltelefoner og indiske familier og babyer som de ville vi skulle holde på bildene, fortsetter hun.
Amalies indiske venn klarte til slutt å dra dem vekk fra folkemengden.
– Vi bestemte oss for å si nei til selfier resten av den dagen.
Tips og råd til andre studenter
Amalie forteller at hun prøvde å møte dette året, og det nye landet, uten for store forventninger.
Det har ført til at hun nesten bare har blitt positivt overrasket over det hun har opplevd og møtt på så langt.
– India virker som et sted folk enten forelsker seg i, eller som kan bli litt mye av det gode.
– Dersom du går inn i det med nysgjerrighet, er det stor sannsynlighet for at du får et fantastisk opphold, forteller Amalie.
Hun råder likevel norske studenter til å forberede seg på noen kulturforskjeller.
– Du bør være klar for en god del forvirring, kommunikasjonsproblemer med lokale og et mer avslappet syn på tid enn det vi er vant til.
Sist, men ikke minst, har hun følgende anbefaling til studenter som velger å reise til India under studietiden:
– Jeg anbefaler deg å benytte muligheten til å reise rundt i landet og bli kjent med folk fra hele India, for å lære om det store mangfoldet, sier hun.
– Jeg vil virkelig anbefale utveksling i India!
