Tirsdag 21. mai 2019, ble det første klimaregnskapet for Universitetet i Oslo offentliggjort. Universitetet i Oslo sitt totale klimagassutslipp var på 67 952 tonn CO₂e i 2018 (Klimaregnskap UiO 2018).

Til grunnlag for klimaregnskapet lå regnskapsdata for innkjøpte varer og tjenester for 2018. I 2018, hadde UiO et budsjett på 8 milliarder kroner og var derfor en viktig innkjøper av materiell, inventar og andre forbruksvarer.

UiO hadde også et forvaltningsansvar for en bygningsmasse på 472 000 kvadratmeter og leide 115 000 kvadratmeter, noe som ga et betydelig energibehov for elektrisitet og fjernvarme.

I tillegg, hadde universitetet flere ansatte som gjennomførte tjenestereiser i løpet av året, blant annet i form av fly- og bilreiser.

  

Reise og transport forurenser mest

I klimaregnskapet, deles utslippene inn i syv hovedkategorier: Reise og transport, energi, forbruksmateriell og inventar, tjenester, daglig drift, byggrelaterte vedlikehold og avfall.

Reise og transport utgjorde 31 % av utslippene, energi 20 %, forbruksmateriell og inventar 15 %, daglig drift 14 %, tjenester 13 %, byggrelatert vedlikehold 3,7 % og avfall 2 %.

Reise og transport og energi var de to største hovedkategoriene av utslipp, og stod for over halvparten (51 %) av de totale utslippene.

De tre hovedkategoriene forbruksmateriell og inventar, daglig drift og tjenester stod samlet for 42 % av UiOs totale klimagassutslipp.

Avfall og byggrelatert vedlikehold hadde de laveste utslippene og stod samlet for 5,7 % av UiOs totale utslipp (Klimaregnskap UiO 2018).


 

Reise og transport

Den største andelen av klimautslippene, hele 31 %, kom fra kategorien reise og transport.

Denne kategorien domineres av delkategorien flyreiser, som hadde et utslipp på 13 956 tonn CO₂e. Dette tilsvarer 66 % av utslippene innenfor hovedkategorien reise og transport, som totalt utgjorde 21 211 tonn CO₂e.

Inkludert i flyreiser er både utslipp fra innenlands-, nordiske-, europeiske- og internasjonale flyreiser.

 

Energi

Energi hadde et totalt utslipp på 13 835 tonn CO₂e og utgjorde 20 % av totalutslippene.

Størstedelen av energiforbruket kom fra elektrisitet (61 %) og fjernvarme (38 %). Kun 1,5 % av utslippene her kom fra fyringsolje.

UiO hadde i 2018 et forbruk på 75 051 MWh elektrisitet og 55 354 MWh fjernvarme, med tilhørende utslipp på henholdsvis 8 406 tonn og 5 223 tonn CO₂e.

 

Forbruksmateriell og inventar

Forbruksmateriell og inventar hadde et totalt utslipp på 10 394 tonn CO₂e og utgjorde 15 % av totalutslippene.

Kjøp av varer og produkter utgjorde 64 % og IT- og mobilutstyr 38 % av disse utslippene.

 

Daglig drift

Daglig drift hadde et totalt utslipp på 9 550 tonn CO₂e og utgjorde 14 % av totalutslippene.

Kategorien ble påvirket av flere delkategorier, som møtevirksomhet, leie av lokaler og avgifter, skatt, forsikringer og diverse kostnader.


 

Tjenester

Tjenester utgjorde 13 % av totalutslippene eller 9 075 tonn CO₂e.

De største delkategoriene blant tjenester var andre tjenester (bla. databaser, aviser og mobilabonnement), renholds- og vaktmestertjenester og konsulenttjenester.

 

Byggrelatert vedlikehold

Byggrelatert vedlikehold hadde et totalt utslipp på 2 495 tonn CO₂e og utgjorde 3,7 % av totalutslippene.

Kategorien inkluderte blant annet vedlikehold av bygg, ventilasjon, elektriske anlegg og utstyr.

Dette utslippet var relativt lavt sammenlignet med de andre hovedkategoriene.

 

Avfall

Avfall hadde et totalt utslipp på 1 393 tonn CO₂e og utgjorde 2 % av totalutslippene.

Dette var kategorien med lavest utslipp.

LES OGSÅ: Nye masterprogrammer i 2020

 

Et forbruksbasert klimaregnskap

Klimaregnskapet for UiO ble utformet av Asplan Viak, et av Norges største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer, som bidrar med tverrfaglig rådgivning og analyser til offentlig og privat virksomhet, på oppdrag fra Universitetet i Oslo.

Forbrukerperspektivet ligger til grunn for analysen av klimafotavtrykket til UiO, noe som betyr at både direkte og indirekte utslipp er inkludert i klimaregnskapet.

For å utarbeide et forbruksbasert klimaregnskap, har Asplan Viak utviklet et verktøy kalt «Klimakost». Verktøyet tar utgangspunkt i metodene kryssløpsanalyse (Input-Output Analysis) og livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment), for å kunne utarbeide et komplett, forbruksbasert klimaregnskap.

I en livsløpsanalyse, kvantifiseres miljøpåvirkningen til et produkt eller system, gjennom hele produktets levetid. I analysen, analyseres produkter og systemer fra utvinning av råmaterialer, produksjon og prosessering, til bruk og avhending.

I en miljøutvidet kryssløpsanalyse, blir det økonomiske nasjonalregnskapet koblet opp mot et sett av unike utslippsintensiteter som er direkte relatert til de spesifikke økonomiske sektorene i nasjonalregnskapet.

I analysen, adderes klimagassene CO₂, CH4, N2O, CO, HFK, PFK og SF6 opp til CO₂-ekvivalenter (CO₂e), basert på deres bidrag til global oppvarming i et hundreårsperspektiv (Klimaregnskap UiO 2018).

(Kilde: Klimaregnskap UiO 2018. Universitetet i Oslo. 21.05.19. Versjon 06. https://www.uio.no/om/strategi/miljo/klimaregnskap/uio-klimaregnskap-202018.pdf)