Tipset denne gang handler om vandrehistorier. De saftige, underlige, utrolige eller makabre historiene som går fra munn til munn og ender opp hos deg. Eller på nettet.

 

Slik lurer du venneflokken

  • Lær deg en vandrehistorie
  • Fortell historien som om du har opplevd den selv
  • Fortell,fortell,fortell. Øvelse gjør mester


Skal du lure vennene dine trill rundt, lærer du deg et par gode vandrehistorier og forteller dem i ”jeg” form. Når du har trent deg et noen ganger så sitter historien. Nå kan du  begynne å fortelle med hele "kroppen". Du lurer garantert folk opp i stry og dette er veldig morsomt. Her har du to eksempler på vandrehistorier samt en "helt sann" selvopplevd historie.


Bilen full av betong

En av de mest kjente norske vandrehistoriene er den om mureren som kom hjem og fant kona utro. Som straff fikk sengegjesten fullt av betong gjennom soltaket (som beleilig nok stod åpent) på sportsbilen sin fra murerens sementbil (som han pussig nok hadde med seg hjem fra jobben med masse sementmasse i).


Den uheldige dykkeren

På engelsk kalles vandrehistorier for "urban legends". Et eksempel er den fantastiske historien om mannen som ble funnet omkommet iført fullt dykkerutstyr midt inne i et skogbrannområde, over tre mil fra nærmeste vann. Undersøkelser viste etterpå at mannen faktisk hadde bedrevet dykking ved kysten da brannhelikoptrene kom for å fylle vann i sine enorme vanntanker. Den uheldige dykkeren ble tilfeldigvis med på lasset da tankene sveipet ned i sjøen, og ble dumpet ut over skogbrannen sammen med alt vannet.


Freia Melkesjokolade
Undertegnede kjenner ingen vandrehistorier på stående fot. En pinlig historie som hendte meg forleden kan man alltids videreformidle:


Jeg hadde vært på Nasjonalgalleriet og gikk innom kafeen ved inngangen for noe å spise. Jeg kjøpte kaffe, melkesjokolade og en avis. Jeg gikk og fant meg et ledig bord.
 

En stund senere spurte en dame om det var ledig ved bordet der jeg satt. Det syntes å være den siste ledige plassen, og jeg sa:" vær så god". Hun gikk bort og kjøpte seg kaffe og noe å bite i. Jeg satt der med min avis og ble litt overrasket da denne eldre damen bryter et stykke av melkesjokoladen på bordet. Synes det er litt frekt å ta av min sjokolade, men jeg orker ikke å lage noe bråk av en sjokoladebit og fortsetter med avisen min. Men når damen tar det siste stykket av sjokoladen, krøller papiret og legger det i askebegeret synes jeg det har gått for langt. Jeg tar hennes wienerbrød og tar en skikkelig bit, sier ”tusen takk” og reiser meg og går.


Når jeg står på nasjonalteateret og åpner sekken for å finne busskortet – så ser jeg til min forskrekkelse. Der i sekken ligger melkesjokoladen. Pinlig! Pinlig!

(Nei, jeg gikk ikke tilbake til Nasjonalgalleriet)

Send oss gjerne din beste historie.