(StudentTorget.no):

–  Å ringe til fremmede mennesker er noe som alltid har vært et hinder for meg når jeg skulle utføre oppgaver, sier Christine Hallås.

Den 22 år gamle statsvitenskapstudenten ved NTNU, led i mange år av frykt for telefonen.

–  Da vi hadde store prosjektoppgaver på ungdomsskolen og måtte ringe til eksperter eller lignende for å få bedre fordypning i prosjektet, var det alltid jeg som fikk i oppgave å ringe. Jeg likte å drøye tiden lengst mulig og merket et ubehag da jeg tastet inn nummeret. Christine kunne sitte hele skoletimer og vente på at timene ble ferdig slik at hun ikke fikk mulighet eller tid til å ringe.

 

En av tre lider

Mellom 15 og 30 prosent av den norske befolkningen lider av ulike fobier, for mange fører dette til store begrensninger i hverdagen.

 

 

 

–  Fobier kan defineres som betydelig og irrasjonell frykt for noe. Det er vanlig å skille mellom spesifikke fobier, som er frykt for spesifikke dyr, gjenstander eller plasser, og mer sammensatte fobier som sosial angst og agorafobi, sier psykolog Bjarne Hansen.


Det er de spesifikke fobiene vi hører mest om, som edderkoppfobi, hundefobi og høydeskrekk.

Hansen tror det er mange som er redd for denne typen behandling, da de ikke vet at prosessen er pasientstyrt, og at de derfor unngår å oppsøke hjelp.

–  I eksponeringsterapien hjelper man pasienten til å gradvis eksponere seg for det han eller hun frykter, forteller Hansen. En gjennomgående feil i behandlingen er at man tenker at man som behandler skal eksponere pasienten for problemet, men dette kan virke mot sin hensikt. Det viktigste momentet i eksponeringsterapien er at pasienten må oppleve at han eller hun har full kontroll over situasjonen, og at eksponeringen foregår i pasientens eget tempo.

LES OGSÅ: 1 av 8 studenter har opplevd seksuell trakassering

 

De 10 vanligste fobiene

 

Odontofobi - tannlegeskrekk

Sosialfobi - angst for sosiale situasjoner

Akrofobi - høydeskrekk

Araknofobi - angst for edderkopper

Hematofobi - angst for blod

Laliofobi - angst for å snakke/holde taler

Achluofobi - mørkredd

Klaustrofobi - angst for lukkede rom

Aichmofobi - sprøytefobi

Fonofobi - telefonangst

 

Kilde: Fobier.net

 

 

Høy puls og angst

 Medisinstudenten Maja Bremer (26) lider av flyskrekk, hun har flere ganger vurdert behandling, men da hun kun fant tilbud gjennom private aktører ble det for kostnadskrevende for studentøkonomien.

– Jeg har forsøkt å lese meg opp på egenhånd. Kunnskap om hvordan flyene fungerer har hjulpet meg en del, men jeg vil revurdere profesjonell behandling dersom flyskrekken ikke går over av seg selv.


Til sommeren hadde hun og samboeren bestilt seg ferietur til Kroatia, noe hun grudde seg veldig til.

–  Det er stressende å fly, jeg får høy puls og en angstfølelse. Det er verst når flyet er oppe i luften for da føler jeg at jeg ikke har kontroll over situasjonen. Jeg velger som regel tog innlands, men vil ikke la fobien gå ut over feriemulighetene så jeg får heller tåle det ubehaget som oppstår.

LES OGSÅ: Identitetskrise? Slik finner du deg selv

 

Nedprioritert av helsevesenet

Man har ikke funnet noe konkret svar på hvorfor ulike fobier oppstår og mange har forsøkt å finne ut om frykten har tilknytning til opplevelser, men det er ikke funnet noen signifikante sammenhenger.

– Frykten kommer ofte fra ting det er helt normalt å være skeptisk til, problemet er når det ikke går over, og man begynner å oppføre seg unnvikende til problemet, sier psykolog Bjarne Hansen.

Behandling for spesifikke fobier betraktes som en nedprioritert del av helsevesenet . Dette er uheldig mener psykolog og førsteamenuensis Bjarne Hansen, da det kan føre til at mange må gå rundt med store problemer i årevis uten å få hjelp.


– Behandlingen er ukomplisert og for de fleste pasientene er det tilstrekkelig med en behandlingssesjon som varer i 2-3 timer, hevder Hansen. – Selv om vi ikke vet grunnen til at spesifikke fobier oppstår, har vi i hvert fall funnet en god behandlingsmetode, sier Bjarne Hansen.

LES OGSÅ: Slik takler du mørketiden

 

Fikk hjelp av venner

 – Hver eneste gang jeg skulle gjøre en telefonsamtale i forbindelse med jobben som journalist gruet jeg meg skikkelig. Jeg brukte eviglang tid på noe som kunne vært gjort på kort tid.

Christine Hallås forsøkte stadig å komme med fornuftige unnskyldninger for å slippe å ringe, som at mobilen hadde lavt batteri, eller at det ikke var noen vits i å ringe for de ville ikke ta telefonen uansett.

–  Dersom jeg utsatte ringingen sendte jeg ofte en mail i stedet. Da følte jeg meg litt bedre for da kunne ingen si at jeg ikke hadde prøvd i hvert fall, sier hun.

Studenten fikk til slutt hjelp av venner og kollegaer til å overvinne frykten for telefonen.

–  Hver gang jeg skulle ringe for å avtale møter eller, intervjuer i forbindelse med en sak, hadde jeg alltid en person ved siden av meg. Når det satt en person sammen med meg følte jeg en trygghet, og det ble ikke like skummelt. Etter å ha gjort dette en lang tid merker jeg nå at det å skulle ringe ikke er så skummelt som det engang var.

 

Fobier

 

Fobi kommer av det greske ordet fobos og betyr redsel eller skrekk. En fobi er kroppslige fryktreaksjoner som kommer automatisk, og som ikke kan kontrolleres av viljen.

Fobier forekommer to-tre ganger oftere hos kvinner enn hos menn.

Psykologer og psykiatere klassifiserer de fleste fobier inn i tre kategorier:

 

1. Sosial fobi - frykt som involverer andre mennesker eller sosiale situasjoner som prestasjonsangst, eller frykt for forlegenhet ved mulig vurdering/evaluering fra andre

2. Spesifikke fobier - frykt for ett bestemt objekt, for eksempel edderkopper, slanger, hunder, vann, høyder, fly, osv

3. Agorafobi - en generalisert frykt for å forlate hjemmet eller et lite kjent "sikkert" område, og mulige panikkanfall som kan følge av denne frykten

Kilder: Folkehelseinstituttet, Wikipedia, Fobier.net