Det er lunsjtid. Du entrer kantina med tidenes hjertebank, rødmende kinn og håndflater våte av svette. Du føler at alle stirrer på deg, og du tenker at «nå går alt galt». Et scenario som for noen definerer en helt vanlig studiehverdag.

- Jeg blir kvalm og får følelsen av å være syk. Jeg blir også veldig varm og svett, i tillegg til at jeg kan få pusteproblemer eller begynne å gråte.

Paula (22) kan fortelle om en hverdag fylt av usikkerhet og nervøsitet. Valdresingen studerer for tiden i Trondheim for å bli lærer, men det er ikke mange årene siden det å fullføre en utdannelse var utenkelig.

- Jeg lot være å dra på forelesninger fordi jeg var redd ingen ville sitte med meg. Om jeg en sjelden gang dro, fikk jeg ikke med meg noe fordi jeg tenkte så mye på hva andre tenkte om meg. Når pausene kom, raknet alt. Jeg turte heller ikke dra på fester, og var generelt veldig sliten, noe som førte til at jeg ikke klarte å knytte meg til noen på skolen. Det ble uutholdelig.

Det endte med at Paula så seg nødt til å slutte på skolen, delvis på grunn av at fraværet ble for stort til at hun kunne fortsette, men først og fremst fordi den sosiale angsten førte til mistrivsel.


 

Redde for å dumme seg ut

Stipendiat og psykolog Thomas Haug ved det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen forklarer at sosial angst er en angstlidelse som kjennetegnes av overdreven frykt for å bli negativt vurdert av andre mennesker.

- Sosial angst blir også kalt for sosial fobi og sosial angstforstyrrelse, og handler om at man er redd for å dumme seg ut foran andre. Det er blant annet et resultat av negative erfaringer en har gjort seg i sosiale situasjoner.

Stipendiaten forteller at det er forskjellige grader av den sosiale angstlidelsen, og at ikke alle opplever den sosiale angsten like sterkt som Paula gjør.

- For noen kan alle typer sosiale situasjoner være forbundet med sterkt ubehag, mens for andre kan det være kun en eller noen få av disse situasjonene, og dette vil være med på å avgjøre hvor hemmende den sosiale angstlidelsen er, sier han.

Resultatet av angstforstyrrelsen blir ofte at man tilegner seg uhensiktsmessige strategier for å håndtere angstreaksjonene, og i verste fall ender det opp med at man unngår sosiale situasjoner forbundet med angst, noe som er med på å opprettholde og forsterke problemene.


 Råd til studenter med sosial angst

Legg merke til tanker en har i forbindelse med angstskapende situasjoner og still kritiske spørsmål til de tankene. Overvurderer du hvilke faktiske konsekvenser situasjonen kan ha? Er det andre mer realistiske måter en kan tolke situasjonen på?

Prøv å ikke unngå situasjoner du er engstelig for, det er bare med på å forverre problemene på lengre sikt.

Rett oppmerksomheten din ut mot det som skjer rundt deg i sosiale situasjoner og mot andre mennesker, i stedet for mot dine egne tanker og kroppslige reaksjoner. Det gjør bare at reaksjonen forsterkes.

Husk at selv om angstreaksjonen kjennes intens, er det som regel ikke så synlig for andre.

Ikke vurder «prestasjonen» din i en sosial situasjon basert på hvor nervøs eller engstelig du var, prøv heller å fokusere på hva som faktisk skjedde.

Husk at angst er en naturlig reaksjon som alle mennesker kjenner på i ulike situasjoner. Det er ikke et tegn på svakhet.

Oppsøk hjelp via fastlegen eller studenthelsetjenesten dersom problemene vedvarer.


Kilde: Thomas Haug ved Angstmestringsprogrammene

LES OGSÅ: Får ikke sove - søvnproblemer og søvnvansker som student

 

 

- Slitsomt og vanskelig

- Da jeg fikk diagnosen, tenkte jeg bare «Hva søren, jeg som elsker å være med folk?». Det tok en stund før jeg innså at "folk" kun bestod av mine nærmeste venner. 

Paula hadde lenge følt seg ukomfortabel i sosiale situasjoner, men skjønte aldri at det var sosial angst som lå i bunn av ubehagelighetene.

- Jeg har et «sammensatt sykdomsbilde» med depresjoner, derfor oppdaget jeg ikke den sosiale angsten. Det eneste jeg visste var at jeg ble kvalm av tanken på å gå på skolen. Forelesninger stresset meg og kantinesituasjoner var veldig vanskelige. I tillegg unngikk jeg sosiale sammenkomster. Først da psykologen min nevnte sosial angst som en årsak, falt brikkene på plass.

Selv om det er tre år siden Paula ble diagnostisert med sosial angst, opplever hun lidelsen som både slitsom og vanskelig til tider.

- Jeg bruker så mye energi på å være redd for hva andre skal mene om meg, og hva jeg skal gjøre, ha på meg og si.

LES OGSÅ: Fire tips til stressmestring

 

Fikk verktøy

For å hjelpe studenter i lignende situasjon som Paula, har psykolog Thomas Haug sammen med en forskergruppe opprettet "Angstmestringsprogrammene", som er Internett-baserte selvhjelpsprogrammer basert på informasjon og øvelser via nettet.


 Fakta om sosial angst

Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du møter andre mennesker.

2-5% i befolkningen har sosial angst.

I løpet av livet vil 10-15 % oppleve perioder med sosial angst.

Kvinner rammes oftere enn menn (2,5:1).

Den sosiale angsten kan deles inn i 4 kategorier. 1) Fysiologiske reaksjoner (intenst kroppslig ubehag: svette, hjertebank, muskelspenninger, rødme, kvalme, tørr munn, skjelvende stemme og pustevansker). 2) Kognitive symptomer (ensidig negative tanker og vedvarende grubling knyttet til ens prestasjon i sosiale situasjoner). 3) Emosjonelle symptomer (i hovedsak angst og redsel men mange opplever også tiltakende depressive symptomer som følge av at en opplever at livet snevres inn) 4) Atferdsmessige symptomer (endring av adferd som følge av angsten).

Behandlingsalternativene for sosial angst er kognitiv samtaleterapi (samtaler med psykolog, psykiater, psykiatrisk sykepleier eller klinisk sosionom) og medikamentell behandling (bruk av antidepressiva er det vanligste).


Kilde: Norsk helseinformatikk og Angstmestringsprogrammene

 

- En rekke vanlige situasjoner i studiehverdagen, som for eksempel å ta ordet under forelesninger, holde presentasjoner, møte med veileder, spise i kantinen og delta på sosiale tilstelninger, kan være potensielt fryktede situasjoner for en med sosial angstlidelse. Dette gjør at studenten kan få problemer med å følge opp faglig fordi angsten tar så stor plass og binder opp så mye oppmerksomhet.

Gjennom programmene lærer pasienten seg alternative måter å forholde seg til en situasjon på, og unngår såkalte evige, negative sirkler av tanker og atferd som opprettholder angstforstyrrelsen.

Paula valgte å gå til psykolog for å få "verktøy", altså metodene for å kontrollere angsten. Disse verktøyene brukes i dag flittig, noe som gjør at Paula ikke er nevneverdig plaget med den sosiale angsten til daglig.

- Det eneste man kan gjøre er å konfrontere angsten, og finne ut at det er ikke noe å være redd for. Man må utfordre seg selv og sette seg i situasjonen som man synes er ekkel. Etterhvert blir det ikke så ekkelt mer. Nå får jeg kun tilbakefall i perioder hvor jeg er veldig sliten. Da bruker jeg verktøyene slik at jeg selv kan kjenne på mestring og at jeg takler situasjonene likevel.


- Har du noen råd til studenter i samme situasjon som deg selv?

- Utfordre deg selv, litt etter litt, med små skritt. Oppsøk også gjerne hjelp og veiledning hos  fagfolk, fordi det kan være fint å få oppfølging og tips. Det hender man ikke skjønner alt selv, og da er det fint at noen andre kan hjelpe deg.