Lang utdannelse, etterspørsel etter arbeidskraft og harde opptakskrav indikerer at du kommer til å tjene gode penger når studietiden er over.

Selv om Norge opererer med minimale lønnsforskjeller sammenlignet med andre land, gir ekstra år på skolebenken god avkastning. For hvert ekstra skoleår, vil nemlig lønnen øke med fem prosent.

 

Lønnstall for 2008:
  • Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 34 200 kroner i 2008

  • Lønnsveksten fra 2007 til 2008 var i gjennomsnitt på 6,1 prosent mens den året før var på 5,6 prosent

  • De 10 prosent høyest lønte i 2008 hadde i gjennomsnitt en månedslønn på 66 300 kroner

  • De 10 prosent lavest lønte i 2008 hadde i gjennomsnitt en månedslønn på 19 300 kroner

  • Administrerende direktører hadde en månedslønn på på 67 900 kroner i 2008.

    Kilde: SSB

 

Martine Høye er medisinstudent på tredje året ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at interessen for å jobbe med mennesker var en viktigere motivasjonsfaktor enn inntekten hun kommer til å ha som fremtidig lege.

− Lønn var egentlig lite avgjørende for mitt valg av studie.  Det som var viktigst for meg var stor interesse for faget og mange forskjellige valgmuligheter etter endt studie. I tillegg til trygg fremtid med tanke på jobb, og et ønske om å jobbe med mennesker.

− Men siden jeg hadde karakterene som skulle til, var det vel kanskje den fremtidige lønnen som gjorde at jeg valgte medisinstudiet i motsetning til for eksempel sykepleien, forteller hun.

 

Interesse over penger

Medisinstudenten tror de fleste velger med hjertet når de skal ta fatt på høyere utdanning, og at lønnen kommer i andre rekke.


 

Foreløpige lønnstall for 2009:
  • Indeksen for gjennomsnittlig avtalt månedslønn for heltidsansatte i industri økte med 0,8 prosent fra 3. til 4. kvartal 2009, viser foreløpige tall.

    I samme periode i 2008 var den tilsvarende økningen på 1,8 prosent.

  • Indeksen for gjennomsnittlig avtalt månedslønn for heltidsansatte i bygge- og anleggsbransjen gikk opp 0,6 prosent fra 3. til 4. kvartal 2009.

    Den tilsvarende veksten i samme periode året før var på 0,5 prosent.

  • Tilsvarende tall for heltidsansatte i varehandel viser en lønnsvekst på 0,9 prosent fra 3. til 4. kvartal i 2009 mot 0,8 prosent i samme periode året før.

    I samferdsel viser lønnsindeksen for avtalt månedslønn en økning på 0,2 prosent i 4. kvartal 2009 mot ingen endring i 4. kvartal 2008.

    Kilde: SSB

 

− Jeg tror det varierer veldig fra person til person, men jeg har inntrykk av at de fleste velger etter interesser og ikke etter fremtidig lønn.

– Studier som sykepleie og førskolelærer er jo eksempel på populære studier for tiden, og jeg tviler på at det er lønnen som er det største trekkplasteret der, fortsetter Høye. 

Hvilke faktorer spiller inn når man skal velge utdanning?

− Interesse for faget, trygghet i forhold til fremtidig jobb, jobbmuligheter, jobbforholdene, hvordan det lar seg kombinere med familie, lønn og status, sier hun videre.

LES OGSÅ: Sikker jobb viktigere enn høy lønn

 

Sikrer fremtiden

Ved frisørskolen Adam & Eva går den 22 år gamle studenten Michelle Sofi Thomassen. Hun flyttet til Oslo for å pleie interessen for frisøryrket.

– Jeg gikk opprinnelig på fotball-linja i Tromsø som videregående skole, men fryktet at jeg kunne ende opp som ekspeditør i kassa på Statoil hvis jeg ikke tok en utdannelse.

– Jeg ønsket å utdanne meg innen noe jeg interesserer meg for, og etter litt søking på nettet fant jeg ut at de fantes en skole i Oslo jeg kunne tenke meg å gå på.

Hvordan ser du på utsiktene på jobb etter endt utdanning?

 I Tromsø finnes det etter min mening ingen frisørutdanning som kan matche Adam & Eva og som er like anerkjent i bransjen. Da jeg om kort tid flytter tilbake, tror jeg utdanningen gjør at jeg stiller sterkt i konkurranse med andre om jobb.

Hvor mye betydde lønnsutsiktene for valget du tok?

Jeg valgte denne utdannelsen delvis grunnet interesse og delvis grunnet lønn. Jeg tror uansett at frisøryrket vil gi meg en langt mer spennende hverdag enn kassaekspeditør på en bensinstasjon. 


 

− Lønn betyr mye

Professor Kjell – Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH), forteller at høy lønn er viktig for de aller fleste, men det er flere faktorer ved en jobb som vurderes før fortjenesten.

− Jo høyere utdannelse man tar, desto høyere lønn får man også i en fremtidig jobb. Hvis valget står mellom to relativt like jobber, vil valget falle på den som tilbyr mest lønn.

Men det er flere faktorer som betyr noe før man kommer dit, forteller han.

− Det handler om interesser, hva den enkelte person er god til og foretrekker. Folk er forskjellige, og det er veldig bra. Andre ting som betyr noe er blant annet arbeidsmiljø, hvorvidt man vil sitte på kontor eller ikke, og om jobben medfører mye reising.

Ekstra år på skolebenken vil få lønnsslippen til å se enda penere ut, til tross for at lønnsforskjellene i landet vårt er små.

− Mens et ekstra skoleår med høyere utdanning gir et lønnstillegg på ti prosent i flere OECD-land, vil det i Norge gi et tillegg på fem prosent.

– Norge er faktisk det landet man finner minst lønnsforskjeller i forhold til andre OECD-land (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, red.anm), sier han videre.


 

Høyere livskvalitet

Professoren kan også fortelle at man finner mange sosiale forskjeller på høyt og lavt utdannede mennesker.

 

Høyere utdanning:
  • Andelen kvinner i aldersgruppen 25-29 år med høyere utdanning passerte for første gang 50 prosent i 2008, mens tilsvarende andel for menn var nesten 32 prosent.

    Den høyeste andelen med høyere utdanning blant menn er i aldersgruppen 30-39 år, hvor om lag 35 prosent har høyere utdanning.

  • I alle fylkene har en større andel kvinner enn menn høyere utdanning. I Finnmark har drøye 27 prosent av kvinnene høyere utdanning, og 17 prosent av mennene – en forskjell på over 10 prosentpoeng.

    I Oslo og Akershus er forskjellen mellom menn og kvinner som har utdanning på universitets- og høgskolenivå, på mindre enn ett prosentpoeng.

  • Hedmark og Oppland har de laveste andelene med høyere utdanning, 20 prosent.

    Den høyeste andelen finner vi i Oslo, der 43 prosent har høyere utdanning. Deretter følger Akershus med nesten 32 prosent.

  • Mindre enn 30 prosent har kun grunnskoleutdanning.

    Andelen med høyere utdanning for personer på 16 år og over fortsetter å øke, mens andelen som kun har grunnskoleutdanning, for første gang synker til under 30 prosent.

    Oslo og Akershus har de laveste andelene med kun grunnskoleutdanning, henholdsvis 22 og 27 prosent. De høyeste andelene finner vi i Finnmark og Hedmark, 39 og 37 prosent.

    Kilde: SSB.no

 

− Forskning viser for eksempel at høyt utdannede mennesker har bedre sjanser i ekteskapsmarkedet, i tillegg til at ekteskapene varer lengre. I tillegg er helsen bedre hos høyt utdannende mennesker, de røyker mindre, og har bedre helseatferd.

– Dessuten vil barna til høyt utdannede mennesker også ofte selv ta høyere utdanning, fortsetter Salvanes.

Valgene dagens ungdom tar, når det gjelder utdanning og inntekt, er noe det ikke er så enkelt å si noe konkret om, siden det er et tema som det er forsket lite på.

− Det er vanskelig å si noe konkret om unge mennskers valg når det gjelder utdanning opp mot inntekt.