Hele 7 av 10 norske studenter oppgir at de er avhengige av inntekt fra en deltidsjobb for å kunne studere, ifølge tall fra den europeiske undersøkelsen Eurostudent VI 2018.

Hvor mye tid vi bruker på deltidsjobben varierer mellom ulike fagfelt og studieprogrammer, men gjennomsnittet ligger på 7,9 timer i uken, kommer det frem av Studiebarometeret 2018.

Og det er ikke til å legge skjul på at tiden vi bruker på å jobb kan påvirke hvor mye tid og overskudd vi har til studiene. Så hva skal vi gjøre, da?

Vi får bare gjøre det beste ut av det. For det finnes nemlig noen grep vi kan ta for å balansere studier og deltidsjobb på en bærekraftig måte.

De gjelder å få struktur i studiehverdagen, passe på diverse inntekts- og skattegrenser, ha en god dialog med arbeidsgiver – og ikke minst, finne en deltidsjobb som passer deg og dine behov!

Alt dette får du noen tips til her:

 

Omfanget kan variere

Det ha en deltidsjobb ved siden av studiene trenger ikke å innebære et enormt antall timer hver uke.

Det er tross alt studiene som skal være hovedbeskjeftigelsen din akkurat nå, imens deltidsjobben først og fremst skal gjøre det mulig å få endrene til å møtes rent økonomisk (i tillegg å gi deg et par andre fordeler du kan lese mer om senere i denne artikkelen).

Selv åtte timer arbeid hver uke, som er gjennomsnittet for norske studenter, vil gi stort utslag i en allerede trang studentøkonomi. 

Før du søker deltidsjobb bør du derfor tenke igjennom hvor mye du ønsker å jobbe. Omfanget av de ulike deltidsjobbene kan variere mye, og det er viktig å finne en jobb med en stillingsprosent som passer best for deg og dine behov.

Du bør også tenke på om du vil ha en forutsigbar jobb med faste dager og tider hver uke, eller om det passer deg bedre med en skiftordning som kan variere fra uke til uke.

Sistnevnte løsning kan for eksempel være en fordel hvis man i perioder med mye studiearbeid trenger å flytte på arbeidstidene eller -dagene.

Når det er sagt, pleier arbeidsgivere å være fleksible overfor ansatte som studerer. De vet at studiet har førsteprioritet for deg, og vil som regel være innstilt på å legge til rette for at dere finner en løsning som passer for begge parter.


 

Hvor skal du brenne av mest energi?

Deltidsjobber kan selvfølgelig variere mye i vanskelighetsgrad og krav til deg som ansatt.

Som i arbeidsmarkedet ellers, uavhengig av stillingsbrøk, finnes det jobber som krever minimalt av fokus og hjernekapasitet, og jobber som krever langt mer energi og skjerpet innsats.

Dette er noe som absolutt bør tas med vurderingen når du setter i gang med jakten på en deltidsjobb. Hvor mye krever studiene dine? Hvor mye hjernekapasitet er til rådighet når studiedagen er over, og du skal videre på jobb?

Det er tross alt studiene som er viktigst akkurat nå, og det er her du bør bruke hovedvekten av energien og arbeidskapasiteten din.

Hvis du har en krevende deltidsjobb med kompliserte oppgaver, kan du risikere at det gir utslag på studieinnsatsen – med påfølgende resultater på eksamenskarakterene.

Selv om det kanskje virker forlokkende å ta en studierelevant deltidsjobb hvor du må lære mye nytt, bruke kunnskapen fra studiene, leve opp til høye forventninger, levere på budsjetter og avansere i gradene, må du vurdere om det er riktig tid for en slik jobb akkurat nå.

Kanskje du heller trenger påfyll av energi i form av noe helt annet enn det tunge faglige innholdet på studiet? Får du mer overskudd til studiene av å være vikar i en barnehage, enn å gjøre kompliserte regnskapsanalyser?

Det som er helt riktig for studiekameraten din passe kanskje ikke like godt for deg. Vi er alle forskjellige, og har ulike behov for hvile, variasjon og tempo i hverdagen. 

Men det er vel å merke også mange fordeler med studierelevante jobber, som du kan lese mer om i neste avsnitt:


 

Tenk på studierelevante jobber

Det kan være lurt å skaffe seg en deltidsjobb som er relatert til det du studerer, hvis du føler at det er det som er riktig for deg og din situasjon. Da vil du få en fot på innsiden av bransjen, i tillegg til lønn på konto.

Om du har en spesifikk arbeidsgiver som du drømmer om å jobbe for i fremtiden, kan en deltidsjobb der være første steget på vei til at drømmen går i oppfyllelse. 

Hvis du for eksempel studerer økonomi- og administrasjonsfag, kan det være lurt å søke jobb som assistent eller sommervikar hos en bedrift som er attraktiv for økonomistudenter.

Det samme gjelder for ingeniørstudenter – søk en deltidsjobb hos en av drømmearbeidsgiverne i din bransje.

Uavhengig av hva slags stilling det dreier seg om, eller hva slags arbeidsoppgaver du får, vil det uansett kunne bære frukter i fremtiden. 

– Fordi da har du vært innenfor og du begynner å få praksis i både den bransjen og enkeltselskapet. Det er alltid noen som husker den som satt i resepsjonen den sommeren - så pass endelig på å gjøre en god jobb der du er.

Det forklarer Rønnaug Tveit, daglig leder for Karrieresenteret ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) i en artikkel om deltidsjobber på KarriereStart.no.

Et ekstra tips: Det finnes også flere kilder til relevant arbeidserfaring. Et internship kan for eksempel være døråpneren du trenger for å lande drømmejobben den dagen du er ferdig utdannet.

Som intern får du ta del i en bedrifts daglige gjøremål, du får jobbe med relevante arbeidsoppgaver og du får en viktig forsmak på arbeidslivet.

I denne artikkelen kan du lese alt om hva et internship innebærer, hvem det passer for, og ikke minst hvordan du går frem for å søke.


 

To fluer i én smekk

Som vi allerede har gått igjennom, kan en deltidsjobb ved siden av studiene gi deg både en fin inntekt og en fin arbeidserfaring. Men, det er også et annet fint aspekt som kan være nyttig å ha i bakhodet. Frynsegoder.

Tenk over hvilke utgifter du har hver måned, eller hva slags ting du velger å prioritere når du skal unne deg noe ekstra. Finnes det noen jobben hvor dette kommer som en beleilig frynsegode?

Hvis mote og klær står høyt på listen over hva du prioriterer å bruke penger på, kan det lønne seg å jobbe i en klesbutikk du liker, hvor ansatte får rabatt på varene.

Hvis du liker å gå på konserter, kan det lønne seg å jobbe ved en konsertarena, hvor usolgte billetter kan komme deg i hende. Slike fordeler og frynsegoder finnes i utrolig mange yrker.

Med litt strategisk tankegang kan du skaffe deg en deltidsjobb som gir stort utslag på en trang stundentøkonomi, slik at du kanskje kan koste på deg litt færre timer på å jobbe ved siden av studiene.

LES OGSÅ: Deltidsjobber for studenter: Dette ser arbeidsgiverne etter

 

Bli dreven på planlegging

Som en forlengelse av temaet i forrige avsnitt, bør du begynne å forholde deg til en mer detaljert kalender enn du kanskje er vant med fra tidligere.

Enten om du bruker kalenderen på telefonen, en almanakk, eller en kalender som henger på kjøleskapet – bruk én kalender. Få et overblikk på hvordan studieprogrammet ser ut fremover.

Hvis du har kontroll på alt av kvalifiseringsoppgaver og innleveringer blir det også enklere å planlegge når det passer å jobbe, og når du trenger å bruke tiden din på studiene.

Du kan gjerne spørre foreleseren, en studieveileder, eller en tidligere student, om hva som vil kreves av deg. Når du vet hvor mye tid du trenger å bruke på studiene, vet du også hvor mye tid du vil ha til overs – tid du kan bruke på å jobbe.

Husk også at det er enklere for arbeidsgiver å gi deg fri i perioder med mye skolearbeid hvis han eller hun får beskjed så tidlig som mulig.


 

Fordelen med deadlines

Det er kanskje fristende å utsette oppgaver til siste liten, men hvis du skal balansere studier og jobb, kommer det til å funke dårlig.

Ved å sette opp og planlegge deadlines for deg selv, vil du få mer kontroll over tiden din.

Hvis du for eksempel har en oppgave som skal leveres på mandag, og samtidig har bundet deg til å jobbe i helga, bør du heller sette deg en egen deadline for oppgaven til fredag.

LES OGSÅ: Rettigheter som deltidsansatt

 

Ikke glem Lånekassens begrensninger

Det kan være lurt å holde et øye med hvor mye du faktisk tjener i deltidsjobben.

Selv om inntekten din ikke har noe å si for om du får utbetalt i stipend og lån i første omgang, vil Lånekassen behovsprøve stipendet mot inntekt, formue og trygd i etterkant.

De får alle inntektsopplysninger om deg automatisk tilsendt fra Skatteetaten, så det gjelder å holde seg innenfor grensen. For studieåret 2018/2019 er inntektsgrensen på 177.257 kroner hvis du får studiestøtte for hele året.

Dette tilsvarer over 14.000 kroner i måneden, så du har med andre ord en del å gå på. Men tjener du mer enn det, får du mindre stipend. Hvis du får studiestøtte i sju måneder eller mindre per kalenderår, er inntektsgrensen 456.436 kroner.

Hvis du tjener mer enn grensen, reduserer Lånekassen stipendet gradvis etter hvor langt over grensen du er.

De regner først ut differansen mellom inntektsgrensen og inntekten din. Dette beløpet ganges så med fem prosent, og så med antall måneder du har fått støtte.

Det er denne summen de trekker fra stipendet ditt. Se mer om hvordan de regner det ut her.


 

Trenger du egentlig å betale skatt?

En annen inntektsgrense du må være obs på er 55.000. Hvis ikke du kommer til å tjene over det, utenom stipend og lån fra Lånekassen, slipper du å betale skatt.

Frikortet er en type skattekort som viser at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt av lønnen din. 

Hvis du hadde du frikort i fjor, trenger du ikke bestille dette i år. Arbeidsgiver henter frikortet direkte fra Skatteetaten. Er det første gang du trenger frikort, må du huske å bestille det på skatteetaten.no.

Hvis du glemmer dette, rekker arbeidsgiver hele femti prosent av lønnen din. Hvis du skal jobbe for flere arbeidsgivere i løpet av året, må du huske å fordele frikortbeløpet.

Du må bestille frikortet før du kan fordele mellom flere arbeidsgivere.

(Kilder: Amendo.se, Skatteetaten.no, Lanekassen.no)