Det er en mengde fascinerende temaer og problemstillinger som hører sosialantropologien til. Hvordan kan for eksempel gaveøkonomier utfordre forestillinger om konsum og marked? På hvilke måter kan man utøve inntrykkskontroll gjennom bevissthet rundt egne roller? Og hvordan kan slektskap forstås kulturelt?

Geir Henning Presterudstuen jobber som førsteamanuensis ved instituttet for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Han underviser i faget «invitasjon til sosialantropologi» (SANT100), og har nylig skrevet et nytt emne som omhandler etnografisk metode.

– Min utdanningsbakgrunn ser nok ikke så typisk ut. Jeg begynte med å studere journalistikk og statsvitenskap, men skiftet siden retning etter at jeg reiste til Australia. Der tok jeg mastergrad og påfølgende doktorgrad i sosialantropologi.

Geir har gjennomført feltarbeid på Fiji og Stillehavsøyene, og har dessuten en rekke vitenskapelige publikasjoner under kappen.

Hva er de viktigste momentene i sosialantropologi?

– Sosialantropologi er studiet av mennesker, i alt sitt kulturelle og sosiale mangfold. Det er bredden som karakteriserer faget for meg, alle de aspektene som finnes rundt hva det innebærer å være et menneske. Det å kunne gjøre sammenlikninger for å forstå menneskers egenart.

Det er fagets store bredde som gjør det unikt blant samfunnsfagene.

– Faget defineres ofte ved hvordan vi gjør forskning; gjennom etnografiske metoder.

Etnografi går ut på å studere ulike levesett slik som samfunnsformer, økonomi, kulturformer eller religion. Den etnografiske metoden innebærer å sammenlikne ulike kulturer og samfunnstyper, ofte gjennom feltarbeid.

– Man kan vel også beskrive faget som fokuserte kulturelle studier, hvis viten produseres gjennom boklige etnografier.

Foto: Unsplash.com

Hvordan skal man gå faget i møte?

– Det er ofte slik at den bredden som karakteriserer faget også kan virke skummel for enkelte studenter. Sosialantropologien er et dannelsesfag med et bredt spekter av idéer og teorier, som betyr at man lærer å se verden på en ny måte.

– Det er viktig å utvikle gode studievaner, og være forberedt på å lese mye og ikke minst å lese kritisk.

Sosialantropologi er et fagområde i stadig utvikling, og den pågående samtalen mellom studenter og forelesere er også viktig i det tidlige arbeidet med faget.

– Vi har jo en litt lang faghistorie man må få med seg, men samtidig er sosialantropologi et veldig levende fag som utvikler seg i samspill med verden rundt oss. Vi er alltid interesserte i det som skjer i verden.

I en hektisk studiehverdag kan det være vanskelig å vite hvor mye tid man bør sette av til å jobbe med de enkelte fagene. Geir deler sine egne tanker rundt dette.

– Jeg var vel ikke verdens flittigste student selv, forteller han, og ler godt.

– Men jeg må være ærlig og si at antropologi tar tid. Forskning er langsomt, og måten vitenskap utvikles på er en langsom prosess. Det er tross alt store spørsmål og idéer vi jobber med.

– Bruk en time eller to hver dag, og bruk en strukturert formiddagsstund eller kveldsstund på å gå gjennom notater og tanker du måtte ha rundt faget.

Et utfordrende moment for mange av dem som tar fatt på høyere utdanning, er mengden av pensum på engelsk.

– Jeg hører selv studenter som sier at det er mye engelsk pensum, så det tar nok litt ekstra tid å komme inn i dette i begynnelsen, dersom man ikke er vant til det. Eldre og lengre tekster kan også forekomme i dette faget, så det er naturlig at det går ekstra med tid til lesing i begynnelsen.

Lær deg nøkkelbegreper

Geir trekker også frem viktigheten av å ha kontroll over fagvokabularet, for eksempel gjennom en begrepsliste man oppdaterer gjennom semesteret.

– Det jeg ofte forteller mine studenter, er å ha fokus på nøkkelbegreper som bygger opp det antropologiske vokabularet.

– Sosial differensiering, intertekstualitet, sosiale former og kulturelle former er begreper som kommer om og om igjen, og de kan virke ulne! Derfor er det veldig lurt å lære seg begrepene tidlig og jobbe med dem.

Å lære definisjoner av kjerne- eller nøkkelbegreper, konsepter og idéer er viktig, men det er vel så viktig å definere begrepene på en måte som gir mening for en selv.  

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med faget kunsthistorie?

Hvor kan man finne inspirasjon utenom pensum?

– «Sapiens» er en god hjemmeside og blogg, som nå har startet med podkaster. De har et utrolig arkiv med intervjuer med antropologer, i tillegg til små etnografiske case-studier som kan være særlig relevante for studenter.

Podkasten er blant annet tilgjengelig via hjemmesiden sapiens.org, og på Spotify.

– I denne podkasten finner man eksempler på antropologer som bruker egen ekspertise til å skrive om dagsaktuelle temaer. Slik kan man få med seg hele spekteret av antropologisk formidling og tankegang.

En annen podkast Geir kan anbefale er drevet av antropologistudenter ved UiB, og tar for seg aktuell og antropologisk tematikk.

– «Antro-halvtimen»  er en podkast som finnes på alle plattformer.

Mange studenter lærer bedre dersom det tekstlige suppleres med noe visuelt, og visuell antropologi er noe han selv tar flittig i bruk.

– Selv bruker jeg mye etnografisk film. Det er en egen sjanger av dokumentarfilmer, som er laget av en antropolog selv, eller en antropolog sammen med et filmteam. Disse kan man finne overalt på ulike filmfestivaler, og på nett. En veldig fin inngang til feltet.

– Sosialantropologi er et levende fag. Den tematikken vi snakker om i timer og lærebøker, kommer hele tiden til syne i verden. Et eksempel fra populærhistorien er Ursula Le Guin.

Den amerikanske forfatteren Ursula Le Guin er kjent for sine verker innenfor science fiction og fantasy, og står blant annet bak bøkene The Left Hand of Darkness (1969) og den anarkistiske utopien The Disposessed (1974).

Le Guin har bakgrunn fra antropologien, og var særlig inspirert av kulturell antropologi, hvilket kommer til syne i hennes forfatterskap.

Foto: Unsplash.com

Hvordan bør man jobbe med faget inn mot eksamen?

– Noe av det interessante med sosialantropologi er at det er en måte å se verden på og å analysere ting på. Det er de store linjene og den samlede verktøykassen man må prøve å dra på mot en eksamen.

Eksamen i sosialantropologi er ofte nokså åpen, noe som krever at studentene drar nytte av tenkemåter de har lært i løpet av semesteret.

– Det handler om å se sammenhenger mellom ulike etnografiske tekster du har lest, og hvordan du kan bruke sammenlikning som metode for å få mer dybdekunnskap gjennom flere lag.

Å kunne bygge en forståelse for de sosialantropologiske temaene er viktig, og Geir understreker hvordan dette er en lagvis prosess hvor man bygger opp forståelsen gjennom semesteret.

– Det er ikke så lett å komme med helt klare og utvetydige svar på en eksamen i sosialantropologi. Det som i hvert fall er viktig er hvordan sosiale faktorer, eller sosial differensiering, kommer til uttrykk på forskjellige måter.

– Det lønner seg også å lese tekster sammen med hverandre for å se hvordan de snakker til hverandre.

På denne eksamenstypen er det altså ikke noe poeng i å pugge navn eller årstall, men heller viktig å få kontroll på det analytiske og antropologiske blikket.

Hva skal til for å få en A i sosialantropologi?

– Av det jeg selv har sensurert har jeg gjenkjent A-ene med en gang. De oppgavene som får toppkarakter på antropologiske spørsmål har noe ved seg.

– Å vise selvstendig tenkning, i tillegg til å ha ferdigheter som man klarer å sette sammen på nye måter; å kunne legge nye puslespill basert på de ferdighetene du har, er kvaliteter som gir deg en A på eksamen.

Om studenten klarer å bruke flere ulike tekster fra pensum til å forklare en enkel idé, er dette også noe som premieres på en eksamen i sosialantropologi.

– Å kunne se de store linjene er sentralt for få toppkarakter i dette faget. Man kan ikke se seg blind på de små detaljene.

Sammenlikning som metode handler om hvordan vesensforskjellige kontekster kan produsere noen sosiale dynamikker som kan sammenliknes. Mangfoldet i sosialantropologien er stort, men om studenten evner å se likhetene i dette mangfoldet er veien til A på eksamen brått mye kortere.

Geir har også et mer praktisk rettet tips å komme med til de som jakter toppkarakteren.  

– På pensum overalt i Norge leses det en monografi i tillegg til utdrag fra lærebøker og kortere artikler. De som klarer å bruke denne monografien effektivt, får ofte en bedre karakter.

Det er med andre ord lønnsomt å bruke god tid på å lese monografien. Dette er som regel en lengre avhandling eller studie om et avgrenset emne, ofte i bokformat.

Foto: Unsplash.com

Hvordan lykkes man med sosialantropologi?

Om man lykkes eller ikke henger sammen med de holdningene man har. Nysgjerrighet og åpenhet er helt nødvendig, ettersom man stadig utfordres på sin egen verdensforståelse. Man tvinges nærmest inn i et analytisk blikk, som utfordrer de tingene man tidligere har tatt for gitt.

Nøkkelen til suksess innebærer åpenhet og nysgjerrighet på verden der ute (eller her hjemme), som begge er sosialantropologiens arbeidsområde.

– Å ha det talentet for å se på verden med nye øyne, og å være i stand til å skifte perspektiver, er nok utrolig viktig om man vil lykkes med sosialantropologi.

Geir peker på den grunnleggende interessen for faget som en viktig variabel.

– Dette er på mange måter et personfag, så du må brenne litt for det dersom du vil lykkes i det. Man vil ikke gjøre det bra i sosialantropologien dersom man ikke engasjerer seg litt aktivt, og lar faget bli en del av seg.

– Dersom noen av pensumtekstene virkelig ikke snakker til deg, er det lurere å heller forfølge de temaområdene som interesserer deg. Det finnes utrolig mye god og mangfoldig antropologi der ute, så finn noe som snakker til deg.