Glade, forventningsfulle øyne ser mot meg.
”Kommer han snart?” spør de. Jeg ser nervøst på klokka. Den er over ni. Kommer han snart?
Plutselig er han der. Adam MacDonald. Tidligere verdensmester i bartending.

Høy og kjekk og med glimt i øyet. Med australsk letthet setter han seg ned på en stol og lemper ølen og vaniljevodkaen sin på gulvet. ”Are you the journalist?” spør han Henriette. Hun smiler og titter bort på meg som forsiktig rekker opp hånda og sjenert forteller at ”that would be me.” So much for et seriøst førsteinntrykk, tenker jeg, mens jeg febrilsk forsøker å finne på noe smart å si. Det kommer ikke. Jeg dytter i meg noen saltstenger i stedet og prøver meg på en sånn ”stille og fokusert” – holdning.

Adam MacDonald finner fram boksen med drikkespillet hans. Det som vi skal teste ut og se om er verdt å kjøpe når det kommer i butikken om ca. en måned. Det som mister MacDonald har utviklet etter å ha fått tips fra utallige norske og utenlandske gladdrikkere rundt om i verden.


Forventningen er til å ta og føle på…

Store øyne nå.
Er det morsomt? Er det vanskelig? Blir man full av det? Jeg tar en slurk av ølen min for sikkerhets skyld idet Adam begynner å forklare reglene.
Vi er klare. Henriette, Elisabeth, Line, Tuva, Maren og jeg. Jentevorspiel. Øl. Og; the ring of Fijjjahhh!!

Alle er lutter øre mens Adam forklarer reglene. Selv sitter jeg og prøver å le på de riktige stedene med kjeften full av øl og saltstenger.

Ingen banning, ingen tisse (eller bæsje) pause uten dokort, og ingen peking er lov. ”Oh, fuck” sier Line og prøver å snike seg på do før spillet har begynt. Maren peker på henne og ler og ber henne drikke. ”Oj, faen..” Adam påpeker utførlig at det er ikke lov å banne – verken på norsk eller engelsk, og peking er fremdeles ikke tillatt. En slurk til Maren og to til Line altså. Dette virker lovende..


Miss Blue, Miss Green, Miss Purple, Miss Red, Miss White og Mister Black…

20 minutter senere. Oppspilte øyne svirrer rundt bordet. ”Hæhæhæ! You have to drink, Miss Green.” Alle har fått nye navn og en hel del mer øl innabords. Akkurat passe mye syns jeg, fordi plutselig føler jeg meg ganske så ”god damn” smart uansett om jeg holder kjeft eller ikke. Og selv om jeg allerede har driti meg ut ved å vise min tilkortkommenhet i forhold til bilmerker og kjente malere.:

Første tema: kjente malere. ”Van Gogh” , ”Munch” 
-Miss Blue?! (meg) ”Ehhhh….I don’t know?” How du you say ”hjerneteppe” in English?
Andre runde, bilmerker denne gangen: ”Volvo” , ”Lada” , ”Toyota”  - Miss Blue???!!!! (Meg) lang stillhet. ”Ehh…. I don’t know? I get braincarpet?”  Maren: ”Du er duummm ass!!”
”Hihihi… neeeei!” flirer jeg og klarer ikke tenke annet enn at det er lenge siden jeg har hatt det så morsomt på vorspiel. Vi har alle gitt bort litt slurker, fått litt slurker, alliert oss litt mot ”han eneste gutten,” regnet litt matte, laget litt regler, griset litt og drukket litt. Pekt litt, bannet litt, drukket litt mer.. Og ledd masse – av hverandre og av oss selv.


9 Cl!

Og så kommer det; det siste shottekortet. Det med bilde av et svært shotteglass som brenner! Selvfølgelig er det jeg som får det. Jeg må inn i flammeringen. ”Æhæææ! Mari tapte!” roper Line som helt har glemt at jeg heter miss Blue.
Midt på spillbrettet står det et shotteglass nesten fylt med vodka. ”Jippi…!!” (ja, jeg er ironisk)
Med lukkede øyne hever jeg hodet. Det ender i et nikk bakover idet den søte, sviende smaken av vodka renner ned i halsen. ”wohooow!! Den der er ikke 4cl altså!” gisper jeg. Og det stemmer; shotteglasset rommer 9cl og jeg har akkurat helt i meg ca. sju.
Litt blank i øynene nå.
”En gang til! En gang til” jubler alle. ”Ja!! Jippi!”(Ingen ironi denne gang!)

Morgen. Vondt.

Knallrøde, smale øyne denne gangen.
Sminke på halv tolv, men klokka er nærmere halv tre når ser jeg på klokken. Gårsdagen er som en hyggelig røre av gode inntrykk; venner, underholdning, latter, øl, sang, dans..
Det var gøy i går. Så morsomt at det er verdt å våkne ”litt” sliten. (der var den ironien igjen)

På boksen til ”Ring of fire” står slagordet: No winners, just looser.” Men man føler seg på ingen måte som noen taper etter å ha testet dette spillet.

Drikkespillet ”the ring of fire” kommer ut i norske butikker om ca en måned. Hvis du ønsker en sniktitt kan du gå inn på:

www.yourdrinkinggame.com

Der kan du også holde oversikt over når spillet kommer i butikken og dessuten forhåndsbestille. 

 FAKTA OM THE RING OF FIRE


Adam MacDonald tok utgangspunkt i et drikkespill som folk over hele verden vanligvis har brukt kortstokk for å spille og det finnes mange variasjoner og ulike regler til dette spillet. I Norge kjenner vi spillet kanskje best under navnet Tangera.
Adam har plukket ut de morsomste og beste reglene fra dette og gjort det hele lettere å spille i ”The ring of fire.”

I spillet går man på rundgang i å trekke hvert sitt kort, og hvert kort har ulike regler. Her er noen av dem:
- Gi bort x antall slurker
- Ta x antall slurker selv
- Regelkort; finn på en morsom regel som alle må følge og hvis noen bryter den må de drikke en slurk øl/alkohol. 
- Sjugangeren: Om å gjøre å ikke si tall som har sju i seg eller inngår i sjugangeren.
- Dødningehodekort: Drikk det du har igjen av ølen/drinken din!

 

 

Skaperen og hans spill.

 

 

 
Følger du ikke reglene, må du drikke...

 

 

 
Vorspielmorro!

 

 

 
Må JEG drikke igjen??

 

 

 
StudentTorgets utsendte TIDLIG på kvelden.

 

 

 
Vorspieljentene.

 

 

 
Saltstenger, øl og the ring of fire - en uslåelig kombinasjon!