NSU mobiliserer

Det uttalte målet med den nye pensjonsordningen er å gjøre det mer attraktivt for seniorer å bli i arbeidet lengre. I tillegg forventer regjeringen at man i 2050 vil spare 20 % av utgiftene til pensjoner i forhold til hva som ville vært tilfelle med gammel ordning.

Jens Maseng, leder av Norsk Studentunion (NSU), mener at regjeringen, i sitt arbeid for høyere yrkesdeltagelse, ikke tar nok hensyn til at Norge i fremtiden må satse på kunnskapsbasert arbeid.


Besteårsregelen forsvinner

Den såkalte besteårsregelen blir avskaffet hvis den foreslåtte pensjonsordningen vedtas. Denne regelen innebar at pensjonen ble beregnet på grunnlag av de 20 årene arbeidstakeren hadde høyest inntekt. Dermed førte ikke lang utdanning til tap av pensjonspoeng.

- Det er viktig å huske på at studenter nødvendigvis er borte fra arbeidslivet i flere år og at lønningene for de med høy utdannelse heller ikke er veldig høye her til lands, sier Maseng. Han legger til; - For at tilstrekkelig med unge mennesker skal velge å ta høyere utdanning er det derfor viktig at dette valget ikke fører til at de går glipp av pensjonsopptjening.

Med den nye ordningen vil alle årene i arbeidslivet ligge til grunn for beregning av pensjon. Det har lenge vært ventet at en slik endring ville skje. Det har derfor vært en kampsak for interesseorganisasjoner for studenter og høyt utdannede arbeidstakere at man skal få kompensasjon for manglende pensjonsopptjening mens man er under utdanning. Regjeringens forslag innebærer ingen slik kompensasjon.

- Personer med høyere utdanning vil ofte ha høyere samlet livsinntekt enn andre, noe som vil avspeile seg i høyere pensjoner. Fordelingsprofilen vil dermed svekkes hvis studier i seg selv skulle gi pensjonsopptjening, sier statssekretær Jan-Erik Støstad til StudentTorget.

Fagforeningen Akademikerne påpeker imidlertid på sine internettsider at inntekter på mer enn 440 000, dvs. 7 ganger folketrygdens grunnbeløp, ikke vil gi pensjonspoeng.


Motstand fra student- og ungdomspolitikere

NSU har tatt initiativ til et opprop mot den nye pensjonsordningen. Ved siden av NSU har også lederne for ungdomspartier og andre store interesseorganisasjoner skrevet under på oppropet.

Den politiske bredden i motstanden er stor. Både Sosialistisk Ungdoms Kirsti Bergstø og Unge Høyres Torbjørn Røe Isaksen har skrevet under på oppropet som hevder at ”Folk som velger å ta høyere utdanning...vil slite med å få samme opptjening som folk uten høyere utdanning”.


Lønn for strevet?

Akademikerne mener at taket på 7G fører til at forholdet mellom ytelser og gjenytelser blir urettferdig og at dette kan bidra til svekket tillit til folketrygden. Regjeringen legger på sin side vekt på nettopp det at folk som har vært lenge i arbeidslivet skal få full uttelling for sin innsats når de går av med pensjon. Er det et poeng at folk med lang fartstid i arbeidslivet er utsatt for flere påkjenninger enn de med høyere utdannelse og derfor fortjener å kunne gå av med full pensjon tidligere?

- Det er viktig å huske på at veldig mange av de med høyere utdannelse jobber i undervisnings- og helsesektoren. Her er ofte arbeidet meget fysisk krevende, sier NSU-leder Maseng. - At de foreslåtte endringene i pensjonsordningen gagner folk med påkjennende arbeid, medfører derfor ikke riktighet.

Statssekretær Støstad mener imidlertid at høyt utdannede i offentlig sektor kommer godt ut;

- Mange med høyere utdanning vil ha offentlige tjenestepensjoner på toppen av folketrygden. Disse skal videreføres i tråd med Stortingets pensjonsforlik.


Fortsatt optimist

I pensjonsavtalen fra 2005 mellom de daværende regjeringspartiene og Ap og Sp het det at man ”vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag.”

Jens Maseng legger vekt på denne avtalen og tror fortsatt det er mulig å få pensjonsopptjening under studietiden;

- Jeg håper og tror at regjeringen fortsatt er villig til å lytte til gode argumenter. Og gode argumenter skal vi fortsette å gi dem.