Britney Spears viste sin ”egentlige” kropp og Tone Damli Aaberget fikk fjernet trusen. Retusjerte bilder oppfyller reklamens kroppsideal. Kan det være skadelig?
|
– Slik går det jo ikke an å bli!
Kontoret er fylt opp av unge gutter og jenter; ungdommer som hevder at reklamen som omgir oss, er retusjert og derfor direkte helseskadelig for mange.
Inspirert av røykpakkene
Ungdom mot retusjert reklame kaller de seg, og de jobber for at retusjerte bilder skal bli merket. Juletiden er hektisk, og i hele desember har de aksjonert ved å klistre store merkelapper på reklameplakater hvor bildet er retusjert.
– Rød Ungdom satte kravet om merking allerede i 2004. Etter hvert utviklet vi oss til å bli en egen, uavhengig gruppe, sier leder av RU og storaksjonist Iver Aastebøl.
– Vi ble inspirert av merkelappene på røykpakkene, bemerker han og viser fram en advarsel som har tydelige likhetstrekk.
De som gir ut bilder som er retusjert, vil få en merkelapp som angir hvor mange prosent som har blitt retusjert.
LES OGSÅ: Vil ha slutt på lokketilbud til studenter
Må fjernes innen 24 timer
Clear Channel er en av bedriftene som har reklameoppheng ved bussholdeplasser og andre ferdselsområder i norske byer. Markedsdirektør Bjørnar Tretterud kan fortelle at det koster dem både tid og penger når de må fjerne aktivistenes merkelapper.
– Vi er forpliktet gjennom avtaler med kommunene til å fjerne dette innen 24 timer. Det er en del av våre standardrutiner og må gjøres 365 dager i året.
– Har dere forståelse for hvorfor disse plakatene blir klistret opp?
– Meningsytringer har mange former; en er å gå i protest-tog, en annen å skrive leserinnlegg, men å ødelegge annens eiendom, det er noe vi tar avstand fra.
Skadelig skjønnhetsindustri?
– Den skaden skjønnhetsindustrien gjør på unge kvinner og menn er mye større enn den vi gjør på disse reklameplakatene.
Iver Aastebøl er klar på at aksjonens virkemidler neppe tilsvarer hærverk. Høgskolelektor i journalistikk, Ragnhild Fjellro, sier seg enig i at mote- og reklamebransjen kan være skadelig.
– Jeg er overbevisst om at disse idealene er skadelige. En ting er tynnhetsidealet, som i verste fall kan føre til kroniske spiseforstyrrelser og ufrivillig barnløshet, sier hun og fortsetter:
– Noe annet er at signaleffekten fra retusjerte bilder av glatte, plettfrie kropper er begrensende for vår personlige frihet som mennesker. Det er belastende å bære med seg den indre stemmen som sier vi ikke er bra nok fordi vi ikke ser ut som et urealistisk ideal.
Månen ut for salg
|
– I den verden de representer, ser alle like ut, og de lever i perfekt harmoni med seg selv i fullkomment samstemte omgivelser. Ingen har det sånn, og det vet mote- og reklamebransjen. Derfor skaper de bilder der det ser ut til at det er en slik tilværelse de kan tilby oss.
– Det er som å legge månen ut for salg!
Men medieforskeren mener ikke at det er selve retusjeringen og konstruksjonen som påvirker oss mest.
– Det er repetisjonen av bildene, insisteringen på dem, som påvirker oss og gjør noe med vårt selvbilde, konstaterer hun. – Mange vet jo at modeller retusjeres. Hvorfor klarer vi likevel ikke å distansere oss fra det?
– Bildene omgir oss i så stor grad at de nesten er umulig å unngå. Dessuten gir jo bildene i media også gleder i form av underholdning. Det er vanskelig å velge bort morsomme ting bare fordi de skaper syke konstruksjoner av et helsefarlig kroppsideal.
Ut av dvalen
Aksjonistene tror at kampanjene de har dekket hele Oslo med i desember, har gjort folk mer bevisste på skadevirkningene.
– Klart folk har blitt mer bevisste, men de kontakter oss likevel og påpeker at selv om de vet at bildene er ”fake”, så påvirker de dem fortsatt i negativ retning.
Aastebøl mener at reklamebransjen er ekstremt kynisk og nesten litt dobbeltmoralsk ettersom de skaper et problem de i utgangspunktet lover å løse. Målet er at merkelapper skal få dem som står på bussholdeplassene, til å tenke seg litt om i møte med reklame. Det er en effekt også Fjellro håper på.
– Aksjoner som dette kan skape bevissthet og et kollektivt engasjement, og det kan rykke mottakerne ut av dvalen, avslutter hun.
Denne artikkelen er opprinnelig trykket i Studentmagasinet Campus