(StudentTorget.no):

De fleste av oss vet i grove trekk hva vi kan få i studiestøtte fra Lånekassen. Men det de færreste tenker over, er at dette bare er å skrape i overflaten. Foruten å vite om diverse tilleggsstipender fra Lånekassen, bør man også orientere seg om hva man kan karre til seg av ikke-statlige midler. Det finnes nemlig overraskende mange av dem.

 

Alt avhenger av situasjonen din; om du pendler til og fra skolen, om faren din er sjømann, om du trenger språkopplæring, om du får barn i løpet av studietiden osv. Lista er lang. Det finnes stipender for det meste, og her kan det være flerfoldige tusen å hente.

 

Her finner du all informasjonen du trenger for å starte jakten på de skjulte skattene.

 

 
 

Støtte fra Lånekassen 

Før vi ser på det store spekteret av stipender, kan det lønne seg sette seg inn i hva man faktisk kan få ut av Lånekassen. De fleste av oss vet omtrentlig hva Lånekassen gir i ordinær studiestøtte, men man bør også orientere seg om hva de tilbyr i tillegg – det kan nemlig være mer enn du tror! Her skal vi belyse alle av Lånekassens dunkle hjørner: 

 

I studieåret 2020/2021 kan alle studenter under høyere utdanning få inntil 123.519 kroner i basislån fra Lånekassen. Men det er to ting man bør merke seg med dette:

 

Det første er ordet «lån». Hele summen som utgjør studiestøtten fra Lånekassen utbetales i utgangspunktet som lån. Men inntil 40 prosent av beløpet kan vel å merke bli gjort om til stipend, noe som utgjør 49.408 kroner. Det forutsetter at du bor borte fra foreldrene dine, består eksamen og ikke har inntekt eller formue over de fastsatte beløpene som står i neste avsnitt. Ler mer om omgjøring av basislån til stipend her.

 

Hvis du skal motta støtte fra Lånekassen hele kalenderåret 2020, kan du tjene 188.509 kroner og samtidig få fullt stipend fra Lånekassen. Hvis du bare skal ha studiestøtte i sju måneder eller mindre i løpet av 2020, kan du tjene inntil 471.270 kroner før stipendet reduseres. Formuesgrensa i 2020 er 428.861 kroner.  Det gjelder vel og merke hvis du er enslig. Hvis du har en ektefelle eller samboer med felles barn, kan man i 2020 ha en samlet formue på inntil 823.663 kroner. Les mer om inntekts- og formuegrensene her.

 

Det andre er ordet «basis»: Basislånet er nemlig bare den grunnleggende satsen som alle kan få innvilget så lenge man oppfyller visse kriterier: Du må ha signert avtalen med Lånekassen, du må ha registrert gyldig kontonummer, lærestedet ditt må ha bekreftet at du har opptak til utdanningen du søker støtte til, og lærestedet må ha bekreftet at du har betalt semesteravgiften din. Så er pengene dine. Men det finnes også en rekke supplerende stipender som kan gi utslag på det månedlige beløpet som tikker inn på kontoen din. 

 

I tillegg til basisstøtten kan du ha rett på følgende støtte fra Lånekassen:
  • Lån til skolepenger

Betaler du skolepenger, kan du få ekstra lån på inntil 66.604 kroner per undervisningsår i Norge eller Norden. Dersom beløpet for skolepenger er høyere enn dette, må du dekke resten på andre måter. Du trenger ikke søke spesielt om skolepenger. Ekstra lån til skolepenger legges automatisk til hvis du søker om fullt stipend og lån på den vanlige søknaden når du studerer i Norge. Lånet blir ikke vurdert mot inntekten og formuen din. Les mer om lån til skolepenger i Norge her.

 

  • Ekstra støtte ved funksjonshemming eller nedsatt funksjonsevne

Hvis du ikke kan jobbe ved siden av studiene på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan du både få ekstra støtte på 3.834 kroner per måned, samt få støtte over en lengre periode enn vanlig. Du kan også få støtte i sommermånedene hvis du av helsemessige årsaker ikke kan ha sommerjobb. Merk at støtte om sommeren og ekstra stipend i undervisningsåret blir behovsprøvd mot inntekt, trygdeytelser og formue når skattefastsettingen (likningen) for det året du har fått støtte, er klar. Les mer om disse ordningene her.

 

  • Foreldrestipend

Dersom du får barn i løpet av studietiden, kan basislånet du har fått bli omgjort til stipend. Du får altså ikke utbetalt mer penger enn før. Tilleggslån og skolepengelån til nettstudier i utlandet vil ikke bli omgjort til stipend. Les mer om dette her

 

  • Barnestipend

Hvis du har barn, og blir fulltidsstudent, kan du få ekstra lån og stipend i tillegg til basislån og tilleggslån. Hovedregelen er at barna er under 16 år, og at de bor sammen med deg minst 40 prosent av tiden. Har du ett barn, kan du få inntil 1.750 kroner i måneden i barnestipend. Dersom du eller ektefellen/samboeren din inntekt eller formue over grensene, får du mindre eller ingenting i barnestipend. Les mer om barnestipend her. Du kan også få et tilleggslån på inntil 50.000 kroner i året i tillegg til andre lån og stipend, men det er begrenset til 100.000 kroner til sammen for de årene du får lånet. Les mer om tilleggslån for studenter med barn her.

 
  • For deg som er over 30 år

    Hvis du er over 30 år og tar fagskole-, universitets- eller høgskoleutdanning, kan du få et tilleggslån på inntil 100.000 kroner i året. Det kan du søke om i tillegg til andre lån og stipend. Les mer om dette her.
 
 

Tusenvis av andre stipender og legater!

Selv om de fleste av oss takker pent og slår oss til ro med å leve på Lånekassens basisstøtte, er det kanskje flere muligheter til pengestøtte der ute. Du er faktisk bare noen tastetrykk unna en muligens langt mer behagelig studenttilværelse med romsligere økonomi.

Her finner du oversikten over stipender, fond og legater:

 

 

Hvert år deles det nemlig ut millioner av kroner gjennom stipender, fond og legater fra ulike organisasjoner og stiftelser. Kriteriene for de ulike pengestøttene varierer veldig. Det kan dreie seg om stipender for de som har foreldre med et konkret yrke, for de som kommer fra en bestemt by eller landsdel i Norge, for de som har en sykdom, for de som skal studere i et bestemt land – og gudene vet hva annet. Det gjelder bare å finne de rette instansene – de som deler ut penger på bakgrunn av noen kriterier som er relevante for deg. 

 

Det er viktig å huske at man kan søke støtte til så å si alt – ikke bare ting som er direkte relatert til studiene. Det er mulig å for eksempel søke om penger til treningsleirer, språkreiser og musikkarrangementer.

 

Det er ikke mye som skiller definisjonene på stipend, legat og fond fra hverandre. Men for ordens skyld; her er de små forskjellene:

 

Et stipend er betegnelsen på en pengesum en person eller en organisasjon kan motta fra en stiftelse eller myndigheter for å fremme et bestemt formål.

 

Et legat er en pengegave som foræres personer som oppfyller bestemte kriterier.

 

Et fond er en kapital som er satt av til bestemte formål. 

 

Klikk her for å lese mer om ulike stipend, fond og legater

 
 

… og slik skriver du stipend- og legatsøknaden

En ting er å finne noe som kan være aktuelt for deg å søke på, en annen ting er å faktisk få innvilget en søknad. Dette krever en viss innsats, for du kommer neppe langt hvis du kun bruker et par minutter på å skrible ned en slurvete søknad. Dette bør tas like seriøst og krever like mye forarbeid som hvis du skulle skrevet en jobbsøknad til drømmejobben din. Her er hvordan du bør gå frem:

 

Når du har funnet ut hvilke stiftelser eller organisasjoner du vil sende en søknad til (finn gjerne flere!), bør du ta kontakt for å innhente utfyllende informasjon. Ikke bare for informasjonen skyld, men også for å la dem vite at du eksisterer og at du er interessert. Du bør også undersøke hvordan de ønsker å motta søknaden – det er nemlig ulik praksis for om de bruker et særskilt søknadsskjema eller om de ønsker en skriftlig søknad i fritekst. 

 

Når du skal i gang med selve søknadene, er det lurt å skreddersy hver enkelt søknad ut fra kravene, akkurat som når man skriver en jobbsøknad. Felles for søknadene til stipend, fond og legater, er at du bør få med følgende punkter:

 

Hvem er du? Fortell kort om deg selv og fremhev dine kompetanser, erfaringer og annet som gjør deg kvalifisert til det konkrete stipendet. 

 

Hvorfor søker du? Utdyp hvorfor du søker og hva du skal bruke pengene til. De som deler ut stipendene vil selvfølgelig at pengene skal brukes til nyttige formål. Spesifiser utgiftene dine i en kostnadsplan for å vise hvordan pengene skal brukes. Hvilke utgifter som bør føres opp vil variere ut fra formålet med de ulike stipendene. 

 

Hvorfor akkurat deg? Du må være forberedt på at konkurransen kan være hard. Forsøk derfor å overbevise om at det er akkurat deg som fortjener stipendet. Her gjelder det med andre ord å legge Janteloven til side og ikke være beskjeden. 

 

Tenk på formen: Som med jobbsøknader er det lurt å holde selve søknaden relativt kort. Som regel vil én A4-side være nok til å få frem alt som bør nevnes. Pass for all del på å luke bort eventuelle skrivefeil og rette opp i dårlig språk. Få gjerne noen som er stødig på rettskrivning til å lese korrektur.

 

Kontaktinformasjon: Ikke gjør deg vrien å få tak i ovenfor folk som vil gi deg penger. Ta med alt av relevant kontaktinformasjon, som postadresse, telefonnummer og e-post. Og styr unna e-postkontoer med «artige» og useriøse navn.

 

Anbefalingsbrev og referanser: Om mulig, be en lærer, arbeidsgiver eller annen relevant person om å skrive et anbefalingsbrev for deg. Du kan også oppgi kontaktinformasjon til referansepersonene, men husk i så fall å informere dem i forkant om at de kan bli kontaktet. 

 

Få med vedleggene: Det finnes forskjellige krav til hva som skal legges ved søknaden. Det vanligste er å måtte legge ved CV, vitnemål, kursbevis/sertifikater, helseerklæring, prosjektplaner, attester eller bevis på folkeregistrert adresse. Undersøk hva som kreves til de ulike stipendene.

 
 

Til utdanning i utlandet – fra Lånekassen

Også til utdanning i utlandet er valgene omtrent todelt: hva du kan få i støtte fra Lånekassen og hva som finnes av stipender og legater fra ulike stiftelser og organisasjoner. Vi begynner med det mest elementære; Lånekassen:

 

For å få støtte til utdanning i utlandet må du være tatt opp som student til en fulltidsutdanning. Det gis ikke støtte til deltidsutdanning i utlandet. Du kan få støtte til å ta en hel grad eller deler av en norsk grad i utlandet.

 

Lånekassens studiestøtte for utdanning i utlandet deles inn i tre hovedtyper: basisstøtte, skolepengestøtte og tilskudd til reiser. I tillegg kan man få støtte til språkkurs. Basisstøtten på opptil 123.519 kroner per undervisningsår er lik for alle som tar høyere utdanning på fulltid – både i Norge og i utlandet. Dersom du består eksamen og ikke tjener mer enn Lånekassens inntekts- og formuegrense, kan opptil 40 prosent av basisstøtten bli gjort om til stipend. De ulike satsene kommer an på i hvilken verdensdel, i hvilket land og ved hvilket studiested du skal studere. Les mer om dette her.

 

Skolepengestøtten på utenfor Norden kan bestå av følgende støttetyper:

  • Vanlig skolepengestøtte, som utbetales dels som lån, dels som stipend.
  • Tilleggslån til dekking av skolepenger, som utbetales som et rent lån.
  • Tilleggsstipend til dekking av skolepenger ved utvalgte universiteter.

 

Innenfor Norden kan du få låne maksimalt 66.604 kroner til å dekke skolepenger for skoleåret 2020/2021. Støtte til skolepenger i Norden gis kun som lån. Les mer om støtte til skolepenger i Norden her.

 

Tilskudd til reiser skal dekke utgiftene til to tur-retur-reiser i året. Nøyaktig hvor mye du vil få i støtte avhenger av hvor i verden du studerer. Du kan lese mer om de ulike satsene for tilskudd til reiser her.

 

Språkstipend: Hvis du skal studere i utlandet på et annet undervisningsspråk enn engelsk, svensk eller dansk, kan du få 22.164 kroner i stipend til et forberedende språkkurs. Les mer om dette her.

 
 

Les mer om Lånekassens støtte til utenlandsstudier her 

 
 

Til utdanning i utlandet – fra andre steder enn Lånekassen

Som det ble nevnt i avsnittet om ulike stipender, fond og legater, finnes det nok av dem som klør etter å sponse utdanningen din. Ikke minst gjelder det også for dem som vil studere i utlandet. Det finnes både offentlige og private organisasjoner og stiftelser som tilbyr stipender til norske studenter som skal studere i konkrete land eller verdensdeler. Her gjelder det å bruke Google og nettadressene som står oppført i faktaboksen over. 

 

Her en noen eksempler på stipender for norske studenter i utlandet: 

 

Mext: Det japanske utdanningsdepartementet MEXT deler ut stipender til norske studenter som ønsker å studere i Japan. Stipendet løper i ett år fra september/oktober 2020, og går til studier i japansk språk og kultur på bachelornivå ved et universitet i Japan. Mext-stipendet kommer i tillegg til studiestøtten fra Lånekassen.

 

Fulbright: Fulbrightstipendet tildeles studenter som ønsker å gjennomføre hel, eller del av, en master- eller doktorgrad i USA. Alle fagfelt. Stipendbeløpene varierer fra 50.000 kroner til 200.000 kroner.  Det forutsettes at studiet ikke allerede er påbegynt ved et universitet i USA, og at studiestedet i USA er akkreditert. Les mer om Fulbright-stipendet her.

 

NORAM: Norge-Amerika Foreningen tilbyr stipend til norske statsborgere for graduate studier (master og PhD) i USA. Opp til 35 stipend deles ut hvert år. Stipendbeløpene er fra ca. USD 2.000 til USD 20.000. Programmet består av stipend fra flere forskjellige organisasjoner og stipendfond. Søkere blir automatisk vurdert for alle stipend de kvalifiserer for. Les mer om NORAM-stipendet her.

 

Enten du skal studere i Norge eller utlandet, lønner det seg å sjekke hvilke muligheter som finnes på Stipendportalen.no. Det er også mange skoler i utlandet som har egne stipender som er øremerket internasjonale studenter. Dette kan dreie seg om alt fra idrettsstipender til stipender basert på akademiske resultater. Les om de aktuelle skolene på Studievalg.no og besøk nettsidene deres for å finne informasjon om stipendordninger som kan være aktuelle for deg. Besøk også nettsidene til landets ambassade i Norge for å undersøke om de formidler stipender til norske studenter. 

 
 

Klikk her for å se studentrabatter i Norge