Hva gjør en ingeniørgeolog

Når bruer, hus og andre byggverk skal settes opp, må først grunnen undersøkes.

Ingeniørgeologen kartlegger blant annet sprekker og svakhetssoner i berggrunnen, for å avgjøre om grunnen er i stand til å bære en tung konstruksjon. Ingeniørgeologene kartlegger og vurderer blant annet faren for skred, flom og jordskjelv.

Norge har lenge vært et foregangsland, med hensyn til utstrakt bruk av berggrunnen. Som et resultat av dette, har vi i dag en rekke "verdensrekorder", som for eksempel lengste og dypeste undersjøiske vegtunneler (Bømlafjord og Eiksund), største publikumshall i berg (Gjøvikhallen) og flest kraftstasjoner i berg (nesten halvparten av alle i verden).

Spesielt i forbindelse med utbygging av infrastruktur i byområder, blir tunneler og undergrunnsanlegg stadig viktigere.

Nødvendigheten av forsvarlig ingeniørgeologisk oppfølging av slike prosjekter har blitt understreket av alvorlige hendelser de senere år, og etterspørselen etter nye fagfolk har økt sterkt som resultat av denne utviklingen.

 

Vanlige arbeidsoppgaver

Ingeniørgeologer undersøker og gir geologiske og geotekniske anbefalninger, analyser og utforminger.

De ingeniørgeologiske studiene kan gjøres under planleggingen, miljøvern-analysen, utformingen av ingeniøroppgaver eller konstruksjonsfasen av prosjekter.

Arbeidsområder kan blant annet være geologiske katastrofer, geoteknikk, materialegenskaper, skred og helningsstabilitet, erosjon, flom, uttørking og seismiske undersøker.

Ingeniørgeologiske undersøkelser er utført av geolog eller ingeniørgeolog, som har utdannelse og arbeidserfaring, for gjenkjennelse og analyse av geologiske katastrofer, og spesielle geologiske forhold.

Det er en økende fokus på ras- og fjellskred-problematikk, ikke minst som mulig konsekvens av klimaendringer.

Fagfolk, med bakgrunn i ingeniørgeologi og bergmekanikk, har som oppgave å bidra med sin kunnskap for forsvarlig håndtering av slike problemstillinger, og benyttes også i stadig økende grad i miljørelaterte prosjekter.

 

Ulike varianter av yrket / arbeidsfelt

Gode kunnskaper innenfor ingeniørgeologi er av avgjørende betydning for vellykket planlegging og bygging av tunneler og andre undergrunnsanlegg.

Det er ikke uvanlig at ingeniørgeologer samarbeider med bygningsingeniører, arkitekter, entreprenører og arealplanleggere for å sikre at geologiske faktorer som vil påvirke stedsvalg, design, konstruksjon, drift og vedlikehold på byggeplasser ivaretas.

Ingeniørgeologiske studier utføres i forbindelse med blant annet:

  • private, kommersielle, industrielle og militære utbygginger og installasjoner.
  • bygging av tunneler til samferdsel (veg, jernbane og lufthavn), og anlegg i fjell og løsmasser, i forbindelse med kraftverk, kloakkanlegg, vannrenseanlegg, tilførselsrør, kanaler, dammer, vannreservoar.
  • gruvedrift og steinbrudd, avgangsdammer, gjenvinning og ikke minst planlegging, gjennomføring og sikring av gruveganger; stabilitet i fjellsider og klippekanter, med tanke på rasfare (både på land, onshore og offshore).

 

Ingeniørgeolog er et fagfelt som er nært beslektet med geologi, geoteknikk, bergmekanikk og anleggsteknikk.

 

Personlige egenskaper - Ingeniørgeolog

For å utdanne seg til, og jobbe som geotekniker, bør man ha interesse for og bakgrunn innen realfagene (matematikk og fysikk) og naturvitenskap generelt.

Du bør også ha evne til å finne løsninger på praktiske problemer og ønsker et kreativt yrke.

Ingeniørgeologer jobber ofte tett på andre fra mange ulike fagområder, så det er viktig med gode samarbeidsevner.

Du bør også kunne kommunisere meget godt på norsk, både muntlig og skriftlig, og beherske engelsk.

 

Utdanning / kompetansekrav - Ingeniørgeolog

Ingeniørgeologi er et spesialfelt innen ingeniør og miljøgeologi.

Les mer om studiemuligheter for yrket Ingeniørgeolog:

 

Jobbmuligheter - Ingeniørgeolog

Behovet for fagkompetanse innenfor alle disse feltene ventes å forsterkes i tiden fremover, og det er samtidig et markert generasjonsskifte på gang.

Norske ingeniørgeologer er i dag involvert også i mange internasjonale prosjekter, og innenfor alle deler av fagfeltet ligger det i dag et stort potensiale, og en stor utfordring, i videre internasjonalisering.

Les mer om jobbmuligheter for yrket Ingeniørgeolog:

 

Lønnsnivå - ingeniørgeolog

Etterspørselen etter ingeniørgeologer (og sivilingeniører generelt) er stor. Dette medfører at lønnsbetingelsene for nyutdannede vil være svært gunstige.

TEKNAs lønnsstatistikk er en god indikator for forventet lønnsnivå.

 

Mer informasjon / linker

  • Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) - Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad: www.nito.no
  • Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) - masterforening, og fagforening innen Akademikerne, for de som har en mastergrad innen teknologi, realfag eller naturvitenskap: www.tekna.no
  • Norges Geotekniske Institutt (NGI) - et uavhengig forskningsinstitutt innen geoteknikk og andre ingeniørrettede geofag: www.ngi.no